Er det bare mine barn??

[Anonym bruker]

Hvorfor har jeg fått små umulige apekatter til barn? De er helt forferdelig å ha med på offentlige steder innimellom.

 

Er de en og en med, så oppfører de seg elsrmplarisk. Men når to eller tre er med er de helt gale. Skjemmes over å ha så umulige unger. Løper rundt og herjer, hører ikke etter hva heg sier og er umulig å få med seg...

 

Er det bare mine??

 

Anonymous poster hash: e2a05...88a

[Anonym bruker]

Du er ikke alene, mine kan også ha sånne raptuser at jeg bare vil grave meg ned og late som det ikke er mine barn 😂 de endevendte nettopp stua, mens jeg var opptatt på annet hold i fem minutter. Burde vite bedre enn å snu ryggen til dem da, jeg gjør vanligvis aldri det..klok av skade men i dag gikk det over stokk og stein likevel...

 

De kan være helt herlige også, til og med sammen en sjelden gang 😂 heldigvis blir de jo eldre

 

Anonymous poster hash: 820f8...41a

[Anonym bruker]

Noen er bare slik, mens andre kan endres med litt anderledes oppdragelse.

 

Du sier de er eksemplariske når de er alene med deg, men apekatter når de er flere. Da ville jeg endret taktikk på oppdragelsen når det kom til hvordan oppføre seg på offentlige steder når de er flere. Hvordan eller hva ane jeg ikke, men med mine må jeg planlegge litt når vi skal ting som de syns er litt kjedelige. Hun minste må jeg snakke med litt før vi drar slik at hun er innstilt på at det kan bli kjedelig, men hun må oppføre seg. Er det ett sted med mye menneske må jeg minne henne på å se på rare mennesker, det syns hun nemlig er fasinerende gøy. Hun sier ikke noe, men kan gå i timesvis bare å se hva folk ahr på seg, rar luer, kule sko osv. Men dette må hun minnes litt på, for har ordet "kjedelig" satt seg i hodet hennes så kan hun være helt grusom å være sammen med. Så minne henne på dette, eller se på naturen, fisk osv utifra hva vi skal. Hun må også få ut litt energi før vi skal noe, så hun blir kledd på ett kvarter før oss andre og sendt på trampolina slik at hun kan sprette av seg litt energi. Hårbørst og strikk ligger alltid i bilen, for det trengs etterpå.

Storesøster er veldig flink til å terge lillesøster, så hun må vi snakke med litt før vi skal noe. Min henne på å ikke gjøre slikt for da blir det bare surt og kjedelig for alle. Og fortelle at noen ganger må vi være med henne på ting hun vil som ikke alle vi andre liker osv, og av høflighet for henne så oppfører vi oss. Vi klager ikke og irriterer de andre. Da er hun plutselig veldig enig og er igrunn ganske grei etterpå.

 

Har to unger som krangler som busta fyke, men med disse grepene har vi klart å holde kranglingen hjemme. Litt småkjekling er det innimellom, men ikke noe store greier.

 

Anonymous poster hash: d2312...5d2

[Anonym bruker]

Noen er bare slik, mens andre kan endres med litt anderledes oppdragelse.

 

Du sier de er eksemplariske når de er alene med deg, men apekatter når de er flere. Da ville jeg endret taktikk på oppdragelsen når det kom til hvordan oppføre seg på offentlige steder når de er flere. Hvordan eller hva ane jeg ikke, men med mine må jeg planlegge litt når vi skal ting som de syns er litt kjedelige. Hun minste må jeg snakke med litt før vi drar slik at hun er innstilt på at det kan bli kjedelig, men hun må oppføre seg. Er det ett sted med mye menneske må jeg minne henne på å se på rare mennesker, det syns hun nemlig er fasinerende gøy. Hun sier ikke noe, men kan gå i timesvis bare å se hva folk ahr på seg, rar luer, kule sko osv. Men dette må hun minnes litt på, for har ordet "kjedelig" satt seg i hodet hennes så kan hun være helt grusom å være sammen med. Så minne henne på dette, eller se på naturen, fisk osv utifra hva vi skal. Hun må også få ut litt energi før vi skal noe, så hun blir kledd på ett kvarter før oss andre og sendt på trampolina slik at hun kan sprette av seg litt energi. Hårbørst og strikk ligger alltid i bilen, for det trengs etterpå.

Storesøster er veldig flink til å terge lillesøster, så hun må vi snakke med litt før vi skal noe. Min henne på å ikke gjøre slikt for da blir det bare surt og kjedelig for alle. Og fortelle at noen ganger må vi være med henne på ting hun vil som ikke alle vi andre liker osv, og av høflighet for henne så oppfører vi oss. Vi klager ikke og irriterer de andre. Da er hun plutselig veldig enig og er igrunn ganske grei etterpå.

 

Har to unger som krangler som busta fyke, men med disse grepene har vi klart å holde kranglingen hjemme. Litt småkjekling er det innimellom, men ikke noe store greier.

 

Anonymous poster hash: d2312...5d2

Vel, nå hører jeg sjelden ungene klage over at det er kjedelig. De er utrolig flinke å aktivisere seg selv.

Og å be dem se på 'rare' mennesker hadde aldri falt meg inn... Hvorfor sette en tanke om at noen er rare i hodet på småunger?

 

Men ja, taktikken må endres, for jeg kan ikke fordra at unger oppfører seg som mine gjorde i dag.

 

Anonymous poster hash: e2a05...88a

[Gjest Antarctica]

De hisser jo hverandre opp, det gjør sikkert alle unger.

Mine har hatt noen tørner der jeg måtte snu og ta dem tilbake i bilen... Men det gikk seg jo til.