Kan mitt barn ha ADD / ADHD / Aspergers ?

[Anonym bruker]

Min sønn på 8 år er verdens snilleste og mest omtenksomme gutt, men jeg får mer og mer mistanker om at gutten kanskje sliter litt.

 

Hjemme klarer vi å håndtere dette bra, men jeg tenker ofte, kan det være fordi vi er så vandt til dette, er det fordi vi har rutiner å gode rammer rundt det.

 

Han krever en god del hjelp, til så si alt. Han ramler ut av fokus veldig lett og når han får beskjed så kan han begynne å gjøre noe helt annet enn det han faktisk får beskjed om å gjøre.

 

Har pratet med lærer om dette å han mener vår sønn ikke sliter såpass at det går utover skolearbeid eller medelever sin arbeidsro, han er derimot litt bekymret for om han er tilstede om dere skjønner, han er motsatt av en med adhd, han ramler bort å sitter heller å tegner og er litt i sin "egen verden" når han egentlig skulle ha følgt med i timene.

 

Samme opplever vi hjemme, han begynner å tulle med mange andre ting når lekser skal gjøres, han må ha det 100% stille, hører han lyder utenfor eller rommet vedsiden av så sporer han av å begynner å prøve å lete etter hva lydene kan komme fra.

 

Vi har aldri opplevd problemer med adferd generelt, han slår ikke, han er snill med venner. Sinne derimot er stort, han blir fryktelig sint, der han kan kaste i fra seg leker rundt seg av å til om han får beskjed om noe som han ikke vil gjøre, fks at nå skal lego ryddes vekk, han har fått beskjed x antall gang å er klar over det men når det faktisk oppstår at tiden er ute å han må rydde vekk det kan han bli utrolig sint. Vi opplever heller ikke dette som mye "problematisk" å vi har aldri fått slike tilbake meldinger fra skole at atferd er noe problem. 

 

Så det er alltså at han er distre og vimsete rett å slett som får meg til å lure litt. 

Jeg selv tenker snev av aspergers, jeg vet vi ikke skal selv diagnosere barna våre men det er noe der som jeg ikke helt får til å stemme.

 

Lite eksempel er ei side i engelsk boken der han kunne alt utenat hva som sto, det var samtale mellom 2 personer å han husket hvert enste ord samt et telefon nummer.

 

Gutten er smart å han ligger innenfor normalen å på enkelte områder også over normal snitt på ting, men han er også samtidlig veldig ensporet, alltså interesser er det ikke mye av, han ar noen få som han er ekstremt opphengt i, som da igjen oppleves for oss rundt at han er en "veldig en sporet gutt".

 

Hva tror dere ? Ønsker veldig gjerne svar fra dere som har barn med en diagnose som kan samsvare med noe av det jeg har forklart.

Anonymous poster hash: d1740...c26

[Kjerringa med agurken]

Høres ikke ut som Asperger eller ADHD selv om det er noen likhetstrekk. Med tanke på at han ikke sliter med det sosiale høres det mer ut som det kanskje kunne være ned ADD gaten. For rolig for ADHD og muligens for "normal" for asperger. Uansett må BUP og PPT inn i bildet. En diagnose kan ta lang tid, men alle unger er forskjellige. Jeg har en gutt med asperger og tourettes. Når det gjelder sinne bør dere prøve enkle klare beskjeder og gi beskjeder som at nå er det 30 min igjen, 20 min, 10 min, 5 min osv&hjelp han med å rydde. Ikke tillate at det blir så mye rot at han ikke har oversikt selv. Dvs rydde før det blir sent på kvelden. Rydde underveis og rydde før man tar ut en ny ting. Flere esker for sortering og spesielle deler hjelper på "kaoset" i Lego

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som Asperger eller ADHD selv om det er noen likhetstrekk. Med tanke på at han ikke sliter med det sosiale høres det mer ut som det kanskje kunne være ned ADD gaten. For rolig for ADHD og muligens for "normal" for asperger. Uansett må BUP og PPT inn i bildet. En diagnose kan ta lang tid, men alle unger er forskjellige. Jeg har en gutt med asperger og tourettes. Når det gjelder sinne bør dere prøve enkle klare beskjeder og gi beskjeder som at nå er det 30 min igjen, 20 min, 10 min, 5 min osv&hjelp han med å rydde. Ikke tillate at det blir så mye rot at han ikke har oversikt selv. Dvs rydde før det blir sent på kvelden. Rydde underveis og rydde før man tar ut en ny ting. Flere esker for sortering og spesielle deler hjelper på "kaoset" i Lego

Først vil jeg bare få takke for svar :-) Ang henvisning til BUP, hvordan gjør vi dette ? Kan vi ta det med fastlegen eller må vi inn med skolen å hele den veien også først ? 

 

Jeg har ingenting imot at skolen skal få lov å være med på å tilrettelegge osv, men jeg har litt lyst å vite en evt diagnose selv først før jeg vil blande inn skolen noe mye mer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: d1740...c26

[Anonym bruker]

Han er en gutt på 8 år, som oppfører seg som han skal på skolen, er snill og grei, lærer det han skal.

Han er litt vimsete og distré, reiser seg for å gjøre en ting og begynner med noe annet som fanget interessen. Han er litt ensporet, også jamnt å bli litt opphengt i ting, aner ikke hva det er men det typiske er dinosaurer, biler, fotball.

 

Han høres helt normal ut, og ikke ut som en som trenger verken ppt eller bup.

 

Gutten høres ut som en normal unge, han trenger verken ppt, bup eller en diagnose.

 

Det han trenger er et kjærlig hjem, aksept for den han er, utfordringer, stimulans, et godt skole og klassemiljø.

 

Anonymous poster hash: 30cf7...719

[Anonym bruker]

Han er en gutt på 8 år, som oppfører seg som han skal på skolen, er snill og grei, lærer det han skal.

Han er litt vimsete og distré, reiser seg for å gjøre en ting og begynner med noe annet som fanget interessen. Han er litt ensporet, også jamnt å bli litt opphengt i ting, aner ikke hva det er men det typiske er dinosaurer, biler, fotball.

 

Han høres helt normal ut, og ikke ut som en som trenger verken ppt eller bup.

 

Gutten høres ut som en normal unge, han trenger verken ppt, bup eller en diagnose.

 

Det han trenger er et kjærlig hjem, aksept for den han er, utfordringer, stimulans, et godt skole og klassemiljø.

 

Anonymous poster hash: 30cf7...719

Det kan godt være det bare en er distre gutt jeg har :-)

 

For vi opplever svært lite problematikk med han, han har selvfølgelig sine dårlige og gode dager han som alle andre, og han er morsom og en trivelig gutt.

 

Han kan kle på seg, sitte med en sokk og buksen på men så gå å finne laser sverdet sitt, der kan han sitte å leke med det å ikke tenke over at han bare sitter med en sokk og buksa, så må han få beskjed at han må kle på seg alle klærene. Slike ting er det mange eksempler på.

 

For oss så ser vi ikke at gutten har vondt av det og han er på ingen måte lei seg eller en gutt som reagerer med sinne mer enn normalt sett.

 

Han er godt likt av barn og voksene, de aller fleste vil si han er en gutt som alltid har et gullkorn på lager.

 

Men jeg ville bare lufte det så de som faktisk har et "diagnose barn" kunne gi meg par ord.

 

HI

 

Anonymous poster hash: d1740...c26

[Anonym bruker]

Han er en gutt på 8 år, som oppfører seg som han skal på skolen, er snill og grei, lærer det han skal.

Han er litt vimsete og distré, reiser seg for å gjøre en ting og begynner med noe annet som fanget interessen. Han er litt ensporet, også jamnt å bli litt opphengt i ting, aner ikke hva det er men det typiske er dinosaurer, biler, fotball.

 

Han høres helt normal ut, og ikke ut som en som trenger verken ppt eller bup.

 

Gutten høres ut som en normal unge, han trenger verken ppt, bup eller en diagnose.

 

Det han trenger er et kjærlig hjem, aksept for den han er, utfordringer, stimulans, et godt skole og klassemiljø.

 

Anonymous poster hash: 30cf7...719

Finner han søvnen om kvelden/natta? Hvordan var han som baby?

HI, om du føler for utredning så er det ensbetydende med kjærlig hjem. Broren min ble diagnostisert først som 25 åring. Han hadde 25 meget tøffe år. En diagnose kan hjelpe når det drar seg til på skolen. Har han ikke noe sånt så er det jo greit, da.

 

Anonymous poster hash: 284dc...08e

[Anonym bruker]

 

Han er en gutt på 8 år, som oppfører seg som han skal på skolen, er snill og grei, lærer det han skal.

Han er litt vimsete og distré, reiser seg for å gjøre en ting og begynner med noe annet som fanget interessen. Han er litt ensporet, også jamnt å bli litt opphengt i ting, aner ikke hva det er men det typiske er dinosaurer, biler, fotball.

 

Han høres helt normal ut, og ikke ut som en som trenger verken ppt eller bup.

 

Gutten høres ut som en normal unge, han trenger verken ppt, bup eller en diagnose.

 

Det han trenger er et kjærlig hjem, aksept for den han er, utfordringer, stimulans, et godt skole og klassemiljø.

 

Anonymous poster hash: 30cf7...719

Finner han søvnen om kvelden/natta? Hvordan var han som baby?

HI, om du føler for utredning så er det ensbetydende med kjærlig hjem. Broren min ble diagnostisert først som 25 åring. Han hadde 25 meget tøffe år. En diagnose kan hjelpe når det drar seg til på skolen. Har han ikke noe sånt så er det jo greit, da.

 

Anonymous poster hash: 284dc...08e

 

Han var kolikk barn, dette roet seg da han var 4mnd men han hadde fremdeles problemer med innsovning så vi begynte å vugge sengen hans, dette gjorde vi til han var par år. En nedtrapping med god dialog med helsesøster så klarte vi å innarbeide gode soverutiner. Han har fra 2års alderen sovet greit, han sov hele natten å har stort behov for søvn. 

 

Kunne sove til 9-10 om ingen vekket han som liten, nå i en alder av 8 trenger han ca 12-13 timer søvn. Han bruker ca 1 time på å sovne, han kommer opp x antall ganger, det kan være alt fra å fortelle noe som han har gjort på skolen til å spørre hva vi skal bygge sammen i lego i morgen.

 

HI

 

Anonymous poster hash: d1740...c26

[Anonym bruker]

Det var sikkert trist for broren til hun over her å ikke få diagnose før han var 25. Han var sikkert veldig syk han!

 

Du har en glad, flink gutt, som liker seg på skolen, som liker seg hjemme! Hvorfor i alle verdens dager skal en normalt gutt utredes?

 

Han høres helt lik ut min gutt, som er utredet. Eneste som kom ut av utredningen er at vi nå har fått papir på at han har høy IQ.

 

Trenger hjelp til alt, at andre ting fanger interessen, det å ha evne til å bli intressert og fokusert er ikke bRe normalt, du må se på det som et gode!

 

Jeg blir faktisk litt sur, da det er snakk om å utrede og diagnostisere alt mulig, sikkert fordi jeg følte det helsvart veldig belastende, det er også veldig stigmatiserende å leve med en diagnose.

Det er heller ikke noe eksakt vitenskap disse bokstavdiagnosene, of disse testene de gjør, de skal tolkes. Da er det litt i øye på den som ser. Vår ble diagnostisert som adhd, liksom ingen tvil, men diagnosen ble heldigvis ikke stående. Snakket om medisinering osv.

Hvor "sykt" er det at en 8 åring sporer av leksene sine, eller sporer av når han skal kle på seg. For noen voksne er det helt utenkelig at ungen skal gjøre dette. For andre er det normal adferd.

 

 

Jeg kan jo forstå behovet for utredning ved barn som tydelig sliter. Men det gjør jo tydeligvis ikke din gutt, du beskriver ingen problemer!

 

Anonymous poster hash: 30cf7...719

[Anonym bruker]

Tror kanskje du må justere dine forventninger til et barn på 8 år. Det du beskriver høres helt normalt ut

Anonymous poster hash: 55031...96a

[Anonym bruker]

Din sønn høres helt ut som min, men min er bare 6år. Han er generelt urolig i kroppen, alt beveger seg. Spesielt om vi ber han om å være rolig. For å få på seg alle klærne så må han minnes på det 4-5 ganger underveis etter at han har begynt. Og da er gjerne et plagg eller to kommet på feil vei også. Og om hodet er opptatt av noe annet så kan han ta på alle klærne uttapå pysjen...

Når det gjelder lekser går det fint, for det er nemlig gøy, og fortsatt ikke for krevende. Snill og grei gutt uten adferdsproblemer av noe slag.

Pga av at han er prematur har han vært utredet litt, men diagnosen er kun at han fortsatt er umoden. Men de skal ha møte med skolen etter første klasse for å se om han trenger noen ekstra ressurser. Veldig flink faglig, det er på andre områder han er umoden.

Så hos oss mener de at det er umodenhet som er problemet. Men han er allerede inne i "systemet" pga at de er føre var hos ekstrempremature.

 

Anonymous poster hash: 49212...ac3

[Kjerringa med agurken]

 

 

Høres ikke ut som Asperger eller ADHD selv om det er noen likhetstrekk. Med tanke på at han ikke sliter med det sosiale høres det mer ut som det kanskje kunne være ned ADD gaten. For rolig for ADHD og muligens for "normal" for asperger. Uansett må BUP og PPT inn i bildet. En diagnose kan ta lang tid, men alle unger er forskjellige. Jeg har en gutt med asperger og tourettes. Når det gjelder sinne bør dere prøve enkle klare beskjeder og gi beskjeder som at nå er det 30 min igjen, 20 min, 10 min, 5 min osv&hjelp han med å rydde. Ikke tillate at det blir så mye rot at han ikke har oversikt selv. Dvs rydde før det blir sent på kvelden. Rydde underveis og rydde før man tar ut en ny ting. Flere esker for sortering og spesielle deler hjelper på "kaoset" i Lego

Først vil jeg bare få takke for svar :-) Ang henvisning til BUP, hvordan gjør vi dette ? Kan vi ta det med fastlegen eller må vi inn med skolen å hele den veien også først ?

 

Jeg har ingenting imot at skolen skal få lov å være med på å tilrettelegge osv, men jeg har litt lyst å vite en evt diagnose selv først før jeg vil blande inn skolen noe mye mer.

 

HI

 

Anonymous poster hash: d1740...c26

Med tanke på at det ikke er problemer på skolen må du i såfall gjennom fastlege og ikke ppt. Fastlegen gjør en vurdering om det bør gjøres en videre oppfølging på BUP. Om det bare er å være distré eller ADD (eller noe annet) så kan det være greit å være beroliget med at det ikke er noe "galt". Hadde det vært skoleproblemer hadde du kunne gått via skolen og ppt. Alderen som sønnen din er i er jo en alder hvor tankene kan være alle andre steder enn det de skal Sjansene er jo relativt store for at han bare er distré og har et normalt følelsesregister. Endret 18. oktober 2015 av Froggi83

[Anonym bruker]

Helt ærlig... Dersom gutten ikke har større problemer må du ikke finne på å utrede ham. Hva skjer dersom han får en diagnose? Han Blir stemplet for livet!

Vår gutt fikk autismediagnose på lignende bakgrunn som din. (Etter at en speIalpedagog i bhg insisterte på at han skulle utredes)Diagnosen utløste ingen hjelp. Diagnosen ble fjernet igjen etter tre år da vi krevde ny vurdering av ham. Hele opplegget var rotete og tilfeldig.

Den klumpen jeg gikk med i magen etter han fikk diagnosen unner jeg ingen. Nå er gutten vår 12 år. Han fungerer helt fint i hverdagen, har venner og klarer seg veldig bra på skolen.

hadde ikke vi krevd ny vurdering av ham hadde han faktisk "vært" autist! Og en trenger virkelig ikke en slik diagnose med mindre en har reelle problemer med å fungere i hverdag/skole.

VENT med å utrede ham til han eventuelt får problemer. Det utløser ingen automatisk hjelp til gutten om han får en diagnose.

 

Anonymous poster hash: f85dd...485

[SuperFries]

Han høres fullstendig normal ut. Det er ikke slik at alle mennesker som avviker fra den perfekte "normalen", må være unormale eller ha en diagnose. Noen er mer fokuserte enn andre. Noen med distré. Noen kommer alltid for sent, noen alltid for tidlig. Noen er rotehuer, noen så organiserte at det gjør vondt. Det kalles personlighet, ikke diagnose.

[Anonym bruker]

Mannen min var sånn gjennom hele barndommen, og er sånn fremdeles. Han fikk diagnosen ADD i en alder av 30, og det ble samtidig slått fast at han er meget intelligent (IQ 140+).

 

Hele livet fikk han høre at han var distré, glemsom, uansvarlig, en "drømmer" som ikke fulgte med eller hørte etter.

 

Det å få diagnosen betydde MYE for ham, og medisiner gjør nå hverdagen lettere.

 

Anonymous poster hash: c2eca...13f

[Anonym bruker]

Det var sikkert trist for broren til hun over her å ikke få diagnose før han var 25. Han var sikkert veldig syk han!

 

Du har en glad, flink gutt, som liker seg på skolen, som liker seg hjemme! Hvorfor i alle verdens dager skal en normalt gutt utredes?

 

Han høres helt lik ut min gutt, som er utredet. Eneste som kom ut av utredningen er at vi nå har fått papir på at han har høy IQ.

 

Trenger hjelp til alt, at andre ting fanger interessen, det å ha evne til å bli intressert og fokusert er ikke bRe normalt, du må se på det som et gode!

 

Jeg blir faktisk litt sur, da det er snakk om å utrede og diagnostisere alt mulig, sikkert fordi jeg følte det helsvart veldig belastende, det er også veldig stigmatiserende å leve med en diagnose.

Det er heller ikke noe eksakt vitenskap disse bokstavdiagnosene, of disse testene de gjør, de skal tolkes. Da er det litt i øye på den som ser. Vår ble diagnostisert som adhd, liksom ingen tvil, men diagnosen ble heldigvis ikke stående. Snakket om medisinering osv.

Hvor "sykt" er det at en 8 åring sporer av leksene sine, eller sporer av når han skal kle på seg. For noen voksne er det helt utenkelig at ungen skal gjøre dette. For andre er det normal adferd.

 

 

Jeg kan jo forstå behovet for utredning ved barn som tydelig sliter. Men det gjør jo tydeligvis ikke din gutt, du beskriver ingen problemer!

 

Anonymous poster hash: 30cf7...719

Nei, han var ikke veldig syk. Da hadde det jo kommet frem tidligere. Jeg har flotte og ansvarsfulle foreldre, som fikk høre at det var helt normalt for guttungen å slite med å finne søvnen, og så slite med å våkne/stå opp til ny skoledag som 7-8åring. Han lekte godt med alle, men hadde en vondt i hodet fordi han anstrengte seg sånn på skolen. Han hang seg opp i enkelte ting, men det gjør jo barn. Gud forby at en mor skal følge magefølelsen. Han er sympatisk og flink med unger og dyr. Problemene meldte seg som tenåring. Da var han bare "vanskelig". Og det var han jo. Han ble fryktelig vanskelig. Jeg mener det kunne ha vært unngått.

 

Jeg sier ikke at HI's sønn har asperger, ADD eller ADHD. Men jeg synes heller ikke hun skal ignorere magefølelsen. Man får ikke en diagnose lett stilt, og som sagt, hvis ungen er frisk så er det ingen skade skjedd. Om han HAR asperger, så går det an å ta forhåndsregler til -som også tidligere sagt- det begynner å dra seg til. 

 

Anonymous poster hash: 284dc...08e