Hvordan takle kjærlighetssorg?

[Anonym bruker]

Jeg og mannen går fra hverandre etter 5 år. Vi er 25 år begge to. Vi har heldigvis ingen barn. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takle denne sorgen... 😥

 

Anonymous poster hash: b9146...058

[TinaK 1990]

Bruk tid... kjærlighetssorg er grusomt, smertefullt og voldsomt. Bruk tid er mitt råd. Prøv å få litt avstand fra han. Ikke oppsøke han, ta en dag av gangen.

[Anonym bruker]

Jeg gråt i 1 år.

Ingen kontakt. Det er utrolig fælt.

 

 

Anonymous poster hash: 2a94e...3c7

[Anonym bruker]

Gråt, søk trøst. Snakk med noen om dine knuste drømmer. Om det som var godt og ikke så godt. Men søk også til ting du liker å gjøre. Finn litt glede også. Lytt til musikk, dans, gå tur, tren, skjem deg selv litt bort, shopping, spa eller en reise. Det er lov å sørge, men viktig at man ikke graver seg ned i sorgen.

 

Kjærlighetssorg går over. Man må bare ta en dag om gangen.

 

Anonymous poster hash: dfa88...518

[Anonym bruker]

Jeg sier det samme som hun over; tid er det eneste som hjelper.

 

Det tok meg fire måneder å slutte å gråte. Hele den perioden er i dag borte i en tåke.

 

Bruddet kom helt ut av det blå, på et tidspunkt der vi var midt inne i en prosess med å ta forholdet til det neste steget (bo sammen). Jeg skulle til og begynne i ny jobb neste morgen. Han bare sa det om kvelden da vi skulle til å legge oss. Jeg ante ingenting. Vi pratet (og jeg gråt) noen timer. Jeg fikk ingen grunn. Han bare stod opp og sa "ha det" neste morgen, og det var det siste jeg noen gang så til ham.

 

Jeg orker nesten ikke å tenke tilbake på den tiden. Jeg må innrømme det at jeg var så deprimert at jeg gikk inn i en dyp sorg. Den nye jobben måtte jeg si opp, for jeg var ikke i stand til å komme meg opp av senga. Jeg måtte til slutt flytte inn hos foreldrene mine for en periode, for jeg fungerte ikke i det hele tatt (bodde utenlands da dette skjedde).

 

Mange tenker nok "Herregud, så patetisk", men jeg kunne ikke noe for hvordan jeg følte meg. Spurte fastlegen om hjelp til å bli henvist til psykolog etter noen måneder der jeg knapt sov eller spiste. Filk avslag fra psykolog, da problemene mine ikke var alvorlige nok/jeg ikke var suicidal.

 

Etter fire måneder gråt jeg ikke lenger hver dag, og jeg startet i en ny jobb.

 

Etter seks måneder tenkte jeg ikke på ham lenger hver dag.

 

To år senere traff jeg ham som jeg i dag er gift og har to barn med. Den beste mannen i verden.

 

Ta den tiden du trenger HI, men vet at der er et liv etterpå. Selv om det absolutt ikke føles sånn nå, så er det det.

 

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 69b41...11c

[MammantilNurket]

Et brudd gjør vondt og det kan ta lang tid før det går over. Mine beste tips er ... :

1) Gråt, gråt, gråt .... Får det ut. Ikke legg lokk på følelsene dine. La tårene flomme selvom du sitter på bussen eller står i kø på Kiwi.

2) Prat, prat, prat .... Del tankene dine med gode venninner, sett ord på følelsene dine. Oppsøk en privatpraktiserende terapeut ved behov.

3) Gjør det til en god ting å være hjemme: pynt opp, forny leiligheten med pene lys, puter og friske blomster. Gjør det feminint - til ditt eget.

4) Kast sengetøyet deres og kjøp nytt. Invester i nye lekre håndklær til badet.

5) Tilbring tid med venner og familie, men der er også lurt å trene litt på å være/gjøre ting alene; gå ut og spis på restaurant alene, dra på kino selv osv.

6) Kjøp deg nytt undertøy og noen lekre nattkjoler - bare for deg selv.

7) Gå på date selvom det føles rart. Få en venn/venninne til å arrangere.

8) Sørg for å ta vare på seksualiteten din: skaff deg en elsker, klin på byen, onaner daglig og/eller kjøp deg nytt spenstig sexleketøy.

9) Fokuser på de gode tingene ved å være singel: du har herredømme over fjernkontrollen, du trenger ikke kompromisse, du kan fylle kjøleskapet med hva du vil, spise akkurat hva du har lyst på til middag, du kan komme og gå som du vil, du er fri ...

10) Ta vare på deg selv. Bruk tid på egenpleie, gå til frisøren, stell neglene dine, ta et fotbad.

11) Ta tiden til hjelp, tillat deg å være lei deg og tillat deg å sørge, men forsøk å gjøre hele prosessen så behagelig som mulig for deg selv.

Lykke til og klem,

MTN