Gaaahh!!!!! Mannen min 'ødelegger' barna våre!!!!

[Anonym bruker]

Og han bare ler hånlig av meg når jeg tar det opp. Fordi han mener jeg overreagerer og ikke lar dem være "nok" barn. Men problemer mitt er ikke å la dem leke og rote og fjase slik barn gjør. Det er ikke å ha regler og stille krav til oppførsel! Mens han stiller ca NULL krav til dem! Det går ikke AN å bli enig med ham uten å la barna bli små "monstre". Enda jeg hsr forsøkt å møtes litt på halvveien. Og enda jeg har sagt jeg har lyst å gå på familiesentetet for å få hjelp..

 

Hva gjør jeg!??? Visste at barneoppdragelse kunne være vanskelig, men dette er jo fullstendig umulig!!! Ser liksom ingen lys i denne tunnelen.. :-(

 

Anonymous poster hash: 667cb...49c

[Anonym bruker]

Kan du gi noen konkrete eksempler?

 

Anonymous poster hash: 4d92b...4cc

[Anonym bruker]

Foreslå at dere går på foreldrekurs sammen siden det dere gjør nå ikke fungerer med barna. Ikke bare foreslå - krev det. Og et par timer med parterapi hadde kanskje også hjulpet slik at dere blir bedre på å kommunisere dere imellom.

Anonymous poster hash: f2703...c66

[Anonym bruker]

Eksempler; barna løper fra og til bordet mens vi spiser. Eller legger seg "aldri", maser seg stadig til "bare eeeen sang til" eller "eeeen kos til" e.l., Som nå ikveld: pappaen er borte en tur, jeg har lagt ungene. Gir ikke etter for mas om "bare-bare" og legger minsten igjen. Står utenfor døra til han slutter å gå ut. Men han blir liggende og rope "Pappaaa" i sikkert 20 minutter (enda jeg svarer at pappaen ikke er hjemme), fordi han VET han kan f viljen sin med ham.

 

Jeg er KONSTANT den store stygge ulven her hjemme. Barna er for all del superglade i meg og respekterer meg, og jeg er absolutt god nok! Men får de ikke viljen sin går de til pappaen. Han gjør det VELDIG vanskelig å være konsekvent .. :-(

 

Anonymous poster hash: 9bdb5...0a5

[Anonym bruker]

Hvorfor fikk du barn med han?

Kanskje dere må huske hvorfor dere bestemte dere for å få barn sammen. Snakket dere om oppdragelse før førstemann kom?

Anonymous poster hash: 1643f...02e

[Gladmor30]

Det er egentlig umulig og si hvordan man blir som foreldre før man blir d. Man kan så klart ha visse verdier og syn på ting.. Men alt må først erfares før man vet hvordan man skal håndtere d.

Min mann f.eks hadde klart for seg på forhånd at han ikke skulle skjemme bort barna, og han skulle sørge for å være aktiv med dem og være mye ute blant annet. De skulle bli lydige og gjøre som vi sa.

Hva skjedde?

Barna våre er omtrent ingenting av d.

Han er lik din, hi!

Blæææh!

[Anonym bruker]

Det er egentlig umulig og si hvordan man blir som foreldre før man blir d. Man kan så klart ha visse verdier og syn på ting.. Men alt må først erfares før man vet hvordan man skal håndtere d.

Min mann f.eks hadde klart for seg på forhånd at han ikke skulle skjemme bort barna, og han skulle sørge for å være aktiv med dem og være mye ute blant annet. De skulle bli lydige og gjøre som vi sa.

Hva skjedde?

Barna våre er omtrent ingenting av d.

Han er lik din, hi!

Blæææh!

Det er det jeg mener. Kanskje dere må ta en skikkelig prat om hvordan dere en gang tenkte likt.

 

Og så kan jeg se for meg at om dere damer stikker av en ukes tid, så kan mennene deres se hvordan tilstandene blir når dere IKKE er der og "rydder" opp etter de. Bo hos ei venninne/dra på ferie en uke. 😉

 

Anonymous poster hash: 1643f...02e

[Anonym bruker]

Han har vært alene med dem flere ganger. Og fordi han vet jeg HATER å komme hjem til et kaotisk hus, sørger han for å ordne ting før jeg kommer hjem. Men det er med nød og neppe det ordner seg,- og i følge eldstemann er det lettere kaotisk frem til jeg kommer.

Tim sammenligning har jeg to ganger pusset opp rom i huset, på kveldstid, mens han har vært bortreist.

Sier vel stt om hvor ineffektivt vi samarbeider når vi ikke klarer det sammen til vanlig engang...

 

Anonymous poster hash: 9bdb5...0a5