Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2015 #1 Skrevet 17. oktober 2015 Jeg orker ikke ungene mine! Jeg blir så irritert hele tiden.. og nå har jeg sendt dem på overnatting hos pappan sin selv om det er min uke.. Jeg går egentlig med gråten I halsen hele tiden og kjenner utilstrekkelighetsfølelsene og sinnet om hverandre.. hele dagen går jeg og prøver å være blid og grei, konsekvent, tydelig, rettferdig... det som mangler er overskudd og kreativitet. Jeg greier ikke megle I konflikter med barna.. blir bare overmannet SV følelser og finner ikke på noe lurt.. har ofte lyst til å rømme fra alt sammen.. Jeg greier heller ikke finne på noe utenfor huset.. I dag har vi vært ute i 20 minutter, resten av tiden inne bortsett fra en tur I butikken.. ungene kjeder seg, jeg kjeder meg.. Vet jeg burde snakke med noen, få profesjonell hjelp.. men er bare redd.. Anonymous poster hash: 0a4b7...076
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2015 #2 Skrevet 17. oktober 2015 Jeg har det sånn jeg og til tider. Er myyye alene jeg og. Blir sprø Anonymous poster hash: 9279b...2c4
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2015 #3 Skrevet 17. oktober 2015 Hvor gamle er ungene? Anonymous poster hash: 58a32...b19
Hjertefru Skrevet 17. oktober 2015 #4 Skrevet 17. oktober 2015 Det er vel ikke noe galt med deg, bortsett fra at du er sliten og mangler overskudd. Høres ut som du trenger en liten ferie, i hvertfall alenetid. Hvis følelsene ikke bedrer seg da, kan det jo være at du er deprimert?
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2015 #5 Skrevet 17. oktober 2015 Hei. Jeg har det ganske likedan for tiden, men jeg er i en helt annen situasjon enn deg. Jeg har depresjon etter fødselen for 5 måneder siden. Har en baby som ikke sover på og lite på dag. Jeg er så sliten, så utrolig, utrolig sliten. Det du skriver, beskriver også min hverdag. Jeg tenker det kan være lurt å prate litt med legen din om dette, og høre hva hn tenker. Anonymous poster hash: c83ea...3eb
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2015 #6 Skrevet 17. oktober 2015 Om du har det slik tror du det ville vært bedre for deg om faren hadde hatt ungene mer?? tenker slik at du kan få kvalitetstid med dem når dere er sammen. Kanskje det ville vært en positiv ting for barna også som hadde fått mer av hverdagen sin hos faren og kunne glede seg til å komme til deg og kose dere sammen Anonymous poster hash: 56207...09b
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2015 #7 Skrevet 17. oktober 2015 Det der høres ut som meg da jeg var deprimert. Synes du bør snakke med noen, ja. Om ikke for din skyld, så for barnas. Er også enig med den over i at kanskje barna kan være mer hos far i en periode til du evnt. føler deg bedre/orker mer. Det kan kanskje også hjelpe deg litt - endringer i livet er kjent for å kunne hjelpe når man er deprimert (om det er det det er, da). Anonymous poster hash: b0b37...d06
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2015 #8 Skrevet 17. oktober 2015 Vel.. jeg har vært sånn i nesten tre år. Mye pga kronisk sykdom men er nok deprimert og. Jeg flyttet fra samboer for fem uker siden. Det var mitt valg og jeg vil ikke tilbake, men det er trist likevel. Jeg kjenner meg bare uelsket og ensom. Det eneste stedet jeg gjør nytte er på jobb men der og begynner jeg å sakke akterut og er så på etterskudd at jeg har vondt i magen. Har dårlig samvittighet hele dagen. Føler ikke jeg får til noenting.. har ingen venner lenger.. og I alle fall burde jeg fokusere på å være en god mamma siden barna er de eneste jeg har på en måte.. og det eneste som gir mening.. men det er så tungt! Særlig å være ute er tungt. Jeg fryser, ungene sutrer og klager fordi jeg ikke greier å fake entusiasme.. Uff, stakkars små 😯 barna er 6 og 3 og er skjønne, men utfordrende. Dvs, eldstemann har alltid Vært utfordrende, mens yngste er lettere å ha med å Gjøre. Og eldstemann blir sjalu på det harmoniske vesenet av en lillesøster... ingenting jeg gjør er liksom bra nok.. Uansett hva jeg finner på blir det hyl og skrik og gråt fra eldste.. alt er urettferdig og jeg er slem.. 😢 Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!! Anonymous poster hash: 0a4b7...076
Gjest Antarctica Skrevet 17. oktober 2015 #9 Skrevet 17. oktober 2015 Du skal ikke underholde ungene når de kjeder seg. Du graver din egen grav. Kjedsomhet skal de løse selv.
Anonym bruker Skrevet 17. oktober 2015 #10 Skrevet 17. oktober 2015 Du skal ikke underholde ungene når de kjeder seg. Du graver din egen grav. Kjedsomhet skal de løse selv. Men kjedsomhet fører til krangel og tøys... eldste blir et troll når han kjeder seg... Han sliter meg ut faktisk.. jeg ser jo det.. Anonymous poster hash: 0a4b7...076
Gjest Antarctica Skrevet 17. oktober 2015 #11 Skrevet 17. oktober 2015 Du skal ikke underholde ungene når de kjeder seg. Du graver din egen grav. Kjedsomhet skal de løse selv.Men kjedsomhet fører til krangel og tøys... eldste blir et troll når han kjeder seg... Han sliter meg ut faktisk.. jeg ser jo det.. Anonymous poster hash: 0a4b7...076 Ut i hagen med ham. Å kjede seg er lov, å løse det ved å plage andre er ikke lov. Underholdt dine foreldre deg da du var lita og kjeda deg? Mine løfta i alle fall ikke en finger...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå