Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2015 #1 Skrevet 15. oktober 2015 Jeg har et barn som sliter skikklig med staving og lesing, men hun er veldig pliktoppfyllende og jobber hardt. Jeg skryter derfor mye av henne når hun klarer for eksempel 8 av 10 riktige på en engelsk diktat. Lillesøster er helt annerledes. Hun er smart, men veldig tillhenger av å gjøre ting lettvint. Med litt terping har hun ingen problemer med å få alt rett på diktater ol, noe jeg også forventer at hun får. Ofte møter hun meg imidlertid med det at jeg skryter av storesøster som har fått mindre riktig enn henne. Hvordan balansere dette uten å få eldste til å fremstå som "dum"? Anonymous poster hash: 94205...080
Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2015 #2 Skrevet 15. oktober 2015 Legg vekt på å rose henne for andre ting enn hvor mye riktig hun fikk. Ros for at hun skjønte innholdet, eller at hun gjorde en bra jobb.. Gi ros etter hvordan barna er, ikke hva de gjør.. Vanskelig å forklare.. Anonymous poster hash: da0d5...3e7
Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2015 #3 Skrevet 15. oktober 2015 Legg vekt på å rose henne for andre ting enn hvor mye riktig hun fikk. Ros for at hun skjønte innholdet, eller at hun gjorde en bra jobb.. Gi ros etter hvordan barna er, ikke hva de gjør.. Vanskelig å forklare.. Anonymous poster hash: da0d5...3e7 Jeg mener ikke at jeg ikke skryter av andre ting, men det er vansklig å ikke feire med en liten seiersdans eller en god klem når et barn som virklig sliter med noe kommer gledesstrålende hjem og har klart det, selv om lillesøster gjør det samme etter å ha tittet på leksa i 30 sekunder. Anonymous poster hash: 94205...080
rytme Skrevet 15. oktober 2015 #4 Skrevet 15. oktober 2015 da jeg og min bror gikk på ungdomskolen fikk jeg en femtilapp for hver 6'er jeg fikk og han fikk en femtilapp for hver 4'er eller høyere som han fikk.. Det ble ca like mye penger på begge sa foreldrene våre og forklarte at vi begge skulle ha noe å strekke oss etter. jeg godtok den, men var eldre enn dine barn. og min bror hadde dysleksi og vi visste jo alle at han ikke var dum i det hele tatt.. vanskelig tema. jeg synes de er store nok til a du kan si at du må jobbe mye for å få det til, mens du får dette enklere til. derfor skryter jeg mer når storesøster klarer det, fordi jeg vet hun har jobbet mye. trekk gjerne frem noe som storesøster er flinkere til. min bror var f.eks. flink i sport så jeg fikk omtrent applaus bare jeg møtte på trening, mens det var jo ingen grunn til å skryte like mye av han for det.. det var jo som forventet. men du kjenner dine døtre best og vet nok best om de vil reagere greit på den tilbakemeldingen.
Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2015 #5 Skrevet 15. oktober 2015 Jeg har også en av hver sort. Jeg er åpen med barna om at vi er gode og mindre gode på ulike ting. Igår skrøt jeg veldig av eldste som valgte å gå alene 2 km istedetfor å vente og bli kjørt. Det var virkelig uventet og stort! Yngste sa da at det hadde hun også turt, det hadde ikke vært så farlig. Da fortalte jeg at man iblant er tøffere når man gjør ting man virkelig er redd for enn en som gjør masse ting han ikke er redd for, men som i andres øyne er skummelt. Forklarte litt bedre enn jeg får til her :-P Likeledes skryter jeg av prestasjoner faglig også. Når eldste har 50% riktig kan jeg si at det var jo godt jobba da. Når yngste har det samme kan jeg si at "der kan hun se hvordan det går når hun ikke øver mer". Eller noe lignende. De begge er jo fullstendig klar over at eldste trenger mer hjelp både på skolen og med lekser, og jeg forventer også at de forstår at de har ulike utgangspunkt og at det som er bra for en ikke er det for den andre. Og motsatt. At det som er veldig bra for den ene er uoppnåelig for den andre, men det betyr ikke at den "dårlige" ikke er flink selv om den ikke oppnår like høye resultat. Nå føler jeg at jeg bare surrer her, men jeg er hvertfall åpen med dem om at vi har ulike forutsetninger og at vi må jobbe utfra det vi selv får til. Anonymous poster hash: c174b...84e
Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2015 #6 Skrevet 15. oktober 2015 Hos oss roser vi ikke resultater, men innsats. Så når eldstemann har jobbet hardt, men likevel ikke fått så bra karakterer, så kan jeg si at det var synd, men at jeg er imponert over innsatsen. Og når hun får gode karakterer kan jeg så klart glede meg på hennes vegne. Når minste håver inn full score uten videre innsats sier jeg så klart "så fint". Uten å gjøre så stort nummer ut av det. Men jeg skrur først opp rosen når jeg ser at hun har lagt sjelen sin i noe, det være seg matte eller for eksempel tegning. Jeg sier også til barna at det med resultater har de ikke så mye kontroll over selv, men innsatsen er det først og fremst dem selv som styrer. Anonymous poster hash: b3d16...de9
Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2015 #7 Skrevet 15. oktober 2015 Jeg sier til mine barn at jeg har ulike forventninger til dem, fordi de ikke er like! De er som natt og dag, så havner ofte i lignende problemstillinger. Men til elvene mine sier jeg noe i denne duren her: "Dere er alle forskjellige. Noen må øve mye for å lære å skrive ett ord rett, mens andre trenger bare å skrive ordet to ganger før det sitter. Noen lærer seg ganging fort og andre må øve mye. Noen blir fort flinke i fotball, mens andre må øve mye før de blir like gode. Sånn er vi, vi er forskjellige. Det gjelder ikke bare fag, men også det sosiale, for eksempel: å kunne dele, være stille og ta hensyn til andre. Jeg forventer at dere gjør deres beste. For noen er det knallbra med 8/10 på engelsk diktat, andre er kanskje 6/10 fantastisk og for noen er 10/10 det eneste som er godt nok. Jeg vet hvor dere ligger, og jeg ser når dere har jobbet bra og når dere lurer dere unna! Og du vet selv om du har gjort så godt du kunne, eller om du har grunn til å jobbe hardere neste uke!" Jeg bruker heller ordet lettlært enn smart. Og smart forklarer jeg med "å kunne bruke det en har lært". Altså; å være smart er ikke å lære seg noe fort, men å kunne bruke det man har lært. Anonymous poster hash: 3ef7b...35b
Anonym bruker Skrevet 15. oktober 2015 #8 Skrevet 15. oktober 2015 Alle er flinke til noe men ingen er flinke til alt! Har to barn med helt ulike forutsetninger ang skolearbeid, derfor setter jeg også ulike "krav" til de. Det er sånn det er. Her har det aldri vært noe spørsmål ang det, for når det gjelder ulike utfordringer de har stilles det ulike forventninger. Den skoleflinke har andre ting å jobbe med Anonymous poster hash: 40184...e81
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå