13 år - bestemme hvor hun vil feire jul?

[Anonym bruker]

Jenta har faren sin 50 mil unna. Har til nå feiret jul annethvert år. Nå ønsker hun å slippe å reise dit. Hun vil være med familien her og vennene. Han sier hun kan få være hjemme i år mot at hun feirer med han neste år. Det er umulig å love at hun som 14 år da vil reise nedover.

Jeg synes egentlig hun kan få bestemme selv nå. Hun har jo søsken her også, noe hun ikke har hos far.

 

Anonymous poster hash: e8651...a96

[Anonym bruker]

Jenta har faren sin 50 mil unna. Har til nå feiret jul annethvert år. Nå ønsker hun å slippe å reise dit. Hun vil være med familien her og vennene. Han sier hun kan få være hjemme i år mot at hun feirer med han neste år. Det er umulig å love at hun som 14 år da vil reise nedover.

Jeg synes egentlig hun kan få bestemme selv nå. Hun har jo søsken her også, noe hun ikke har hos far. Anonymous poster hash: e8651...a96

Når tenker du at far skal treffe henne? Eller skal hun ikke ha noe forhold til ham?

 

Anonymous poster hash: 24344...597

[Anonym bruker]

Syns hun skal få bestemme selv.

Hun er 13 år, ikke 3....

Anonymous poster hash: 0cd06...e76

[Anonym bruker]

Det må hun få bestemme selv.Vil hun ikke reise så vil hun ikke. Far kan vel leie seg inn på hotel et par dager i jula for å være sammen med henne?

 

Hvorfor er det alltid barna som må dra ?

 

Anonymous poster hash: d8224...681

[Anonym bruker]

Inviter far til å komme og feire med dere. Som det blir sagt over her; hvorfor er det barnet som skal flytte på seg i høytiden.

 

Anonymous poster hash: 8e9e0...245

[Anonym bruker]

Inviter far da vel!

 

Anonymous poster hash: ee3db...916

[Anonym bruker]

Hvis hun syns det er greit og bestemme. Men hvis ikke, ikke legg det ansvaret over på henne. Samvittigheten kan bli vond.

 

Anonymous poster hash: ac938...24d

[Anonym bruker]

Det er du og far som bestemmer hvordan julefeiring skal foregå, dere har bestemt at hun skal feire annenhver jul og hver av dere, da står dere for det. Hun skal jo selvsagt høres, men ville ikke latt hennes ønsker være avgjørende, da det faktisk er veldig mage andre hensyn å ta, som voksne er best utstyrt til å veie opp mpthverandre.

Anonymous poster hash: b3e36...d3d

[Anonym bruker]

 

Det er du og far som bestemmer hvordan julefeiring skal foregå, dere har bestemt at hun skal feire annenhver jul og hver av dere, da står dere for det. Hun skal jo selvsagt høres, men ville ikke latt hennes ønsker være avgjørende, da det faktisk er veldig mage andre hensyn å ta, som voksne er best utstyrt til å veie opp mpthverandre.

 

Anonymous poster hash: b3e36...d3d

Stakkars barn sier jeg bare... Når man er 13 skal man faktisk bli hørt, og barnets mening skal bli sterkt vektlagt.

 

 

Anonymous poster hash: bb5e9...271

[Anonym bruker]

 

 

Det er du og far som bestemmer hvordan julefeiring skal foregå, dere har bestemt at hun skal feire annenhver jul og hver av dere, da står dere for det. Hun skal jo selvsagt høres, men ville ikke latt hennes ønsker være avgjørende, da det faktisk er veldig mage andre hensyn å ta, som voksne er best utstyrt til å veie opp mpthverandre.

 

Anonymous poster hash: b3e36...d3d

Stakkars barn sier jeg bare... Når man er 13 skal man faktisk bli hørt, og barnets mening skal bli sterkt vektlagt.

 

 

Anonymous poster hash: bb5e9...271

Sterkt vektlagt er ikke avgjørende vekt. Om det var intensjonen hadde nok lovgiver brukt en annen formulering.

 

De må jo finne ut årsaken, og finne løsninger.

Gjelder det denne jula eller alle juler fremover. Hva er problemet med å dra?

 

Noen må ta seg tid til å se på det store bildet.

 

 

Anonymous poster hash: b3e36...d3d

[Anonym bruker]

 

 

 

Det er du og far som bestemmer hvordan julefeiring skal foregå, dere har bestemt at hun skal feire annenhver jul og hver av dere, da står dere for det. Hun skal jo selvsagt høres, men ville ikke latt hennes ønsker være avgjørende, da det faktisk er veldig mage andre hensyn å ta, som voksne er best utstyrt til å veie opp mpthverandre.

 

Anonymous poster hash: b3e36...d3d

Stakkars barn sier jeg bare... Når man er 13 skal man faktisk bli hørt, og barnets mening skal bli sterkt vektlagt.

 

 

Anonymous poster hash: bb5e9...271

Sterkt vektlagt er ikke avgjørende vekt. Om det var intensjonen hadde nok lovgiver brukt en annen formulering.

 

De må jo finne ut årsaken, og finne løsninger.

Gjelder det denne jula eller alle juler fremover. Hva er problemet med å dra?

 

Noen må ta seg tid til å se på det store bildet.

 

 

Anonymous poster hash: b3e36...d3d

Leste om alder og selvbestemmelsesrett for ikke så lenge siden, og fra 12 år skal det virkelig vektlegges hva de ønsker. Så selv om det gjerne ikke er avgjørende, tråkker man over noen grenser om barnet ikke blir hørt.

 

Anonymous poster hash: 7c369...303

[Anonym bruker]

Hadde latt henne bestemme.

 

Jeg fikk bestemme mye fra jeg var 12 år. Bodde fast hos pappa og ønsket mindre og mindre å være hos mamma pga. aktiviteter og venner. I noen perioder betyr dette mye og jeg er veldig glad for at mamma og pappa lot meg bestemme. Etter noen år begynte jeg å være mer hos mamma igjen og vi har et supert forhold.

Om du og far er litt smidig her vil jenta kunne bevare sitt gode forhold både til deg og til far. Kanskje far kan reise og besøke henne innimellom?

Anonymous poster hash: f671b...156

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne ha likt å sett tråden der jenta ønsket å feire jul sammen med far, selv om det var mors jul...

 

Anonymous poster hash: a989e...88d

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne ha likt å sett tråden der jenta ønsket å feire jul sammen med far, selv om det var mors jul...

 

Anonymous poster hash: a989e...88d

Da hadde det nok blitt mye vondt i mammahjertet.

 

Jeg synes hun kan få velge selv, med mindre hun ser faren veldig sjelden.

 

Anonymous poster hash: 28a56...37b

[Anonym bruker]

Jeg skulle gjerne ha likt å sett tråden der jenta ønsket å feire jul sammen med far, selv om det var mors jul...

 

Anonymous poster hash: a989e...88d

Hvorfor skal vi sette det opp som en mamma og pappa kamp??? Hva med å fokusere på barnet, det er faktisk hun som er viktig og det er hennes liv og hun som må reise. Det ville for en 13 åring bli opplevd som et "overgrep" hvis hun ikke skal bli hørt rundt sitt eget liv, og bli påtvunget til å reise 50 mil på juleferie når hun absolutt ikke vil.

Når jeg leser slike kommentarer er jeg sjeleglad for hvordan mine foreldre ordnet samvær når jeg vokste opp. Og jo faktisk feiret jeg jul hos pappa 2 år på rad ettersom han fikk besøk jeg ikke hadde sett på lenge den julen jeg skulle vært hos mamma. Mamma sa klart ifra at hun veldig gjerne ville at jeg skulle feire med henne, men samtidig var hun veldig klar på at hvis jeg ønsket å feire hos pappa var det selvfølgelig i orden, og noe hun med glede lot meg gjøre.

 

Anonymous poster hash: 29e53...7cc

[Anonym bruker]

La henne få bestemme det selv. Hun er 13. I julen skal det være kos og ikke stress for ett barn. Det er ikke koselig å reise 50 mil til en hun ikke vil til en gang

 

Anonymous poster hash: d8e54...691

[Gjest Minnieropptatt]

Trist at barnet må ta konsekvensene av foreldrenes valg.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg skulle gjerne ha likt å sett tråden der jenta ønsket å feire jul sammen med far, selv om det var mors jul...

 

Anonymous poster hash: a989e...88d

Hvorfor skal vi sette det opp som en mamma og pappa kamp??? Hva med å fokusere på barnet, det er faktisk hun som er viktig og det er hennes liv og hun som må reise. Det ville for en 13 åring bli opplevd som et "overgrep" hvis hun ikke skal bli hørt rundt sitt eget liv, og bli påtvunget til å reise 50 mil på juleferie når hun absolutt ikke vil.

Når jeg leser slike kommentarer er jeg sjeleglad for hvordan mine foreldre ordnet samvær når jeg vokste opp. Og jo faktisk feiret jeg jul hos pappa 2 år på rad ettersom han fikk besøk jeg ikke hadde sett på lenge den julen jeg skulle vært hos mamma. Mamma sa klart ifra at hun veldig gjerne ville at jeg skulle feire med henne, men samtidig var hun veldig klar på at hvis jeg ønsket å feire hos pappa var det selvfølgelig i orden, og noe hun med glede lot meg gjøre.

 

Anonymous poster hash: 29e53...7cc

Fordi her inne råder det en enighet om hos de som har delt samvær at det er mor som "eier" barnet.

Utrolig mange egoistiske selvsentrerte mødre her som setter eget behov før barnas.

Kan bare konkludere med at det er mange her som ikke burde hatt barn!

 

Anonymous poster hash: da78f...703

[Anonym bruker]

Min 13 åring gidder/vil ofte ikke være med oss på ting, klager på at han må bli med en helg til besteforeldre, middag hos oldemor eller må bli med på hytta. Det er alltid høylytt diskusjoner i forkant på at han ikke vil og alt han går glipp av med venner.

 

Han har det ALLTID veldig gøy når vi bare får dratt han med. Venner har ofte også planer.

 

Jula er en familietid. Er dere sikker på at vennene faktisk er tilgjengelig i jula og st det ikke er opptatt med familieselskap eller skal reise bort?

 

Hvor ofte har jenta samvær med far?

 

Jeg synes jenta MÅ til far i jula. Det er viktigere enn noen gang å opprettholde kontakten med far.

 

Men jeg ville gått med på å diskutere lengden på turen til far. For eksempel at hun kunne reise 23.12 og kommer hjemme igjen 2. Juledag. Det er 3 netter med overnatting. I tillegg er dette dager vennene antagelig ikke er tilgjengelige uansett.

 

Om en 13 åring skal velge fritt, kan det fort bli vanskelig. Det er vanskeligere å reise FRA mor, om mor kommer med litt hint om at hun helst vil ha datteren hjemme i jula. Man glemmer ofte den forelderen man ikke ser. Ute av syne, ute av sinn, man slipper å forholde seg til den personens følelser.

 

Mister hun kontakten med far som13 åring vil det være vanskelig å få skikkelig far-datterforhold igjen.

 

Anonymous poster hash: 42978...54c

[Anonym bruker]

 

Det er du og far som bestemmer hvordan julefeiring skal foregå, dere har bestemt at hun skal feire annenhver jul og hver av dere, da står dere for det. Hun skal jo selvsagt høres, men ville ikke latt hennes ønsker være avgjørende, da det faktisk er veldig mage andre hensyn å ta, som voksne er best utstyrt til å veie opp mpthverandre.

 

Anonymous poster hash: b3e36...d3d

Joda, når de er små, så. Men en 13 åring er ikke et lite barn, de må faktisk få LITT medbestemmelsesrett når det kommer til slike ting.

Som skilt selv, med en tenåringsdatter, så ville jeg ikke lagd noen kamp ut av dette. Klart det ville vært sårt for meg om hun heller ville valgt å feire jul hos far flere år på rad, men jula er ikke bare for meg. Ungene skal faktisk slappe av og nyte jula, de også.

Dessuten, jula er lenger enn kun julaften. Hadde faren bodd i nærheten og jenta kunne vært hjemme resten av romjula så hadde det ihvertfall ikke vært et problem. Men i hi's tilfelle måtte jo jenta vært borte en stund.

 

Jeg husker det selv, litt av kosen var jo å møte venner i romjula, vise frem gaver og dra på "julerunde" hos hverandre (da dro vi hjem til hverandre og spiste julemat/kaker/godis, var gjerne med i hverandres juleselskaper etc).

Om far bor langt unna så regner jeg hun må være der litt når hun først drar til ham.

Jula er kanskje over innen hun kommer hjem igjen, og det er kjipt når man i utgangspunktet ikke ønsket å dra engang..

 

 

Anonymous poster hash: b5d94...515

[Anonym bruker]

Det er praktiske så vel som mer langsiktige og prinsipielle hensyn som må ivaretas. Barn er som kjent veldig "her og nå", fordi om de har bikket 12.

 

Det er mye praktisk rundt dette med samvær, jobb, arbeidstid, inntjening etc. Ting barna skal slippe å tenke på, å ta hensyn til. Vaktplaner for jul er ofte laget lang tid i forveien, og kan ikke endres på barn sine innfall.

 

Hos oss har mannens barn veldig frie tøyler når det gjelder samvær, for jul og påske etc. Det har foreldrene bestemt, og det er greit for meg.

Våre fellesbarn må innrette seg etter hva vi bestemmer, fordi om det har innbefattet julefeiring på hotell, mot deres vilje. Det kommer til å skje igjen i år.

Vi må sørge for å få lagt ting opp rundt vaktplaner, flybilletter, besteforeldres sykdom, prioritere samvær med de barna som ikke bor med oss, deres ekstrajobber, utdanningsløp, etc.

 

Det dreier seg ikke bare om hva som er det beste for hvert enkelt barn, i enhver gitt sammenheng. Det kan faktisk være konflikt mellom barnas interesser i de små ting.

 

Det vi har som felles mål er fokus på st vi er en familie, og at det er viktig at vi prioriterer å tilbringe tid sammen, av og til må vi alle ofre litt, vi må alle være fleksible for å nå målet om familietid sammen.

 

Det er vi voksne som bestemmer hvordan dette best skal skje. Det er ingen som skal på en ego trip! Og om det er noen som alltid må ofre seg, så skal det være oss voksne!

 

Her er det fint samarbeid med barnas mor, som er av samme oppfatning, at det er viktig for barna hennes å bevare kontakt med far og fars familie også.

Nå er barna hans blitt unge voksne, men det har de ikke alltid vært. De var mindre før. Vi ordner det til på best mulig måte.

 

Snakk med jenta, finn ut hvor skoen trykker, snakk med faren og jobb sammen for best mulig løsning.

 

Anonymous poster hash: b3e36...d3d

[Anonym bruker]

Det er praktiske så vel som mer langsiktige og prinsipielle hensyn som må ivaretas. Barn er som kjent veldig "her og nå", fordi om de har bikket 12.

 

Det er mye praktisk rundt dette med samvær, jobb, arbeidstid, inntjening etc. Ting barna skal slippe å tenke på, å ta hensyn til. Vaktplaner for jul er ofte laget lang tid i forveien, og kan ikke endres på barn sine innfall.

 

Hos oss har mannens barn veldig frie tøyler når det gjelder samvær, for jul og påske etc. Det har foreldrene bestemt, og det er greit for meg.

Våre fellesbarn må innrette seg etter hva vi bestemmer, fordi om det har innbefattet julefeiring på hotell, mot deres vilje. Det kommer til å skje igjen i år.

Vi må sørge for å få lagt ting opp rundt vaktplaner, flybilletter, besteforeldres sykdom, prioritere samvær med de barna som ikke bor med oss, deres ekstrajobber, utdanningsløp, etc.

 

Det dreier seg ikke bare om hva som er det beste for hvert enkelt barn, i enhver gitt sammenheng. Det kan faktisk være konflikt mellom barnas interesser i de små ting.

 

Det vi har som felles mål er fokus på st vi er en familie, og at det er viktig at vi prioriterer å tilbringe tid sammen, av og til må vi alle ofre litt, vi må alle være fleksible for å nå målet om familietid sammen.

 

Det er vi voksne som bestemmer hvordan dette best skal skje. Det er ingen som skal på en ego trip! Og om det er noen som alltid må ofre seg, så skal det være oss voksne!

 

Her er det fint samarbeid med barnas mor, som er av samme oppfatning, at det er viktig for barna hennes å bevare kontakt med far og fars familie også.

Nå er barna hans blitt unge voksne, men det har de ikke alltid vært. De var mindre før. Vi ordner det til på best mulig måte.

 

Snakk med jenta, finn ut hvor skoen trykker, snakk med faren og jobb sammen for best mulig løsning.

 

Anonymous poster hash: b3e36...d3d

Det mest fornuftige svaret jeg har lest på lenge her inne!

 

Anonymous poster hash: 42978...54c

[Anonym bruker]

 

Det er du og far som bestemmer hvordan julefeiring skal foregå, dere har bestemt at hun skal feire annenhver jul og hver av dere, da står dere for det. Hun skal jo selvsagt høres, men ville ikke latt hennes ønsker være avgjørende, da det faktisk er veldig mage andre hensyn å ta, som voksne er best utstyrt til å veie opp mpthverandre.

 

Anonymous poster hash: b3e36...d3d

Da jeg var 13 bestemte jeg selv at jeg ville feire jul med min mor, da dette var den eneste gangen i året at jeg fikk se henne(bodde langt unna) om min far og stemor hadde bestemt at jeg skulle vært til de over mitt hode hadde jeg nok blitt dritforbanna. En på 13 er faktisk gammel nok til å bestemme selv! Og far skal i teorien være voksen nok til å "ta det som en mann" at barnet selv bestemmer!

 

Anonymous poster hash: dd184...bc9

[Anonym bruker]

Hun ønsker å la være å fra fordi hun ikke har supert forhold til han. Hun forteller at når hun er på besøk (ca hver 6.uke) så er det gørr kjedelig for henne. Hun sitter for det meste og ser TV eller holder på med PC. De går noen ganger på kino. De snakker ikke særlig mye sammen, for det eneste han er i tr i å snakke om er at hun må være fornuftig, spare pengene sine, være flink på skolen og gjøre som de voksne sier. Om de går tur i byen kjøper han kun ting til seg selv. Om hun får lyst på en genser til 100kr får hun beskjed om at det er dyrt. Hun må ha med seg penger selv om hun skal kjøpe noe. Hun øser ut av seg mengder av frustrasjon når hun kommer hjem. (Han har også ringt meg og kjefta når Nav har økt bidraget).

Jeg ønskede skal ha et godt forhold, og jeg har på ingen måte sagt at jeg heller ønsker henne hjemme i jula. Jeg setter da ikke jenta opp mot far.

 

 

Anonymous poster hash: e8651...a96

[Swoop]

Siste svar var av hovedinnlegger