Konstant klaging

[Anonym bruker]

Jeg har ei god vennine av meg, som virkelig begynner å gå meg på nervene. Hun har bestandig gjort meg veldig klar over hvis hun feks hadde vondt i en fot ( og skal snakke om det utrolig lenge og i detaljer) Men nå de to siste mnd så har hun så å si BARE snakket om plager og sykdom. Dette er utrolig slitomt, og derfor har jeg trekt meg litt unna. Har fått kommentarer om at jeg er så vidt å se for tiden. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Hun tar alt til seg, og begynner og deppe. Jeg har bestandig vært der for henne når det har vært noe, men nå klarer jeg ikke mere sutring om hodepine, vondt i kne, får ikke sove, svimmel etc etc. Jeg har prøvd å avbryte henne og snakke om noe hyggelig, men det er hun ikke intressert i. Det er snakk om sykdom og vonder i et par tre timer hver gang jeg møter henne. Flere som har hatt det slik, og hva sa dere?

 

 

Anonymous poster hash: 349dd...a57

[Anonym bruker]

Jeg har en kamerat som er slik. Hypokondrisk og glasset er alltid halvtomt

 

Jeg skjønte ikke hvor stor energityv han er før jeg fikk mitt første barn. Han viste så lite glede før og etter fødsel.

 

Jeg har gradvis fadet han ut. Han er en negativ person, tror ikke det kan endres

 

Anonymous poster hash: bc241...c83

[Anonym bruker]

Negative personer skyves bort av meg. Jeg tåler ikke sånne folk om jeg ikke vil bli samme slaget selv (men uten syting). Det er helt lov å kutte venner som er sånn, uten at det er noe galt i det.

Anonymous poster hash: a1195...8da

[Superdolly]

Det kommer litt an på hvordan du vil at ditt forhold til henne skal være i fremtiden. Vil du fortsatt opprettholde et, tja, hva skal jeg kalle det? Et godt vennskap er det vel neppe, men et forhold på samme nivå som det dere har i dag, tror jeg du gjør lurt i å tenke at du kan ikke forandre henne. Du kan velge å bite tennene sammen, og holde ut med klagingen.

 

Slik du beskriver henne, tror jeg at dersom du velger å ta opp klagingen som et problem og er ærlig med henne, så vil hun trekkeseg unna og bli dypt såret, sint eller fornærmet. Det høres ikke ut som om hun vil tåle det, tenke over det og endre seg.

 

Jeg hadde en gang en venninne som var en energityv for meg. Ikke på samme måte som din venninne, men likevel. Jeg ble alltid litt mer sliten, litt mer lei meg og oppgitt, litt mindre fornøyd med livet mitt hver gang jeg var sammen med henne. Så jeg valgte å gjøre ende på vennskapet. Ikke at jeg "tok praten" med henne, jeg bare fadet henne ut langsomt. Lot det gå litt lenger tid mellom hver gang jeg ringte, var litt mindre tilgjengelig, sluttet å invitere. Og jeg fikk det så mye bedre etterpå!

[Anonym bruker]

Jeg har hatt et godt vennskap til henne i flere år nå, men i den siste tiden har det bare vært klaging på alt mulig. Jeg må bare trekke meg unna da, så får jeg kontakte henne en gang og se om det har blitt bedre. Jeg vil jo ikke miste henne, men vil heller ikke høre på denne klagingen hele tiden. Vanskelig 😩

 

Anonymous poster hash: 349dd...a57