Hvordan er deres seksåringer mot andre folk?

[Anonym bruker]

Synes dessverre at jenta mi er veldig usjarmerende Hun knurrer og flekker tenner, er rask med å ty til vold og trusler og er frekk. Når voksne, både fremmede og kjentfolk, snakker til henne er hun vanskelig å få kontakt med. Enten blir hun bare sur og går unna, eller så bare surrer hun rundt i sin egen verden og er totalt uinteressert. Andre barn blir hun hyper av.

Hun bruker ordet "hater" ganske mye, og er ikke så glad i kroppslig kontakt med mindre det skjer 100 % på hennes premisser. Hun liker ganske få voksne og snakker mye negativt. Hun har vært til utredning hos BUP og PPT men de fant ikke nok til at de mente hun hadde noen diagnose så de avsluttet og trakk seg ut. Jeg er så sliten. Hun er helt vill og sint hele tiden og så utrolig vrang! Hun har alltid vært veldig vanskelig, og jeg prøvde å få hjelp første gang da hun var to år fordi hun bare gikk i sin egen verden og viste null interesse for oss rundt henne og var mye sint og destruktiv. Jeg følte vi ikke fikk noen kontakt og vi har nok dessverre aldri fått knyttet det spesielle mor-datterbåndet 💔

 

Anonymous poster hash: 3bf9f...d3a

[Anonym bruker]

Dytter på denne. Nå er vi inne i en skikkelig dårlig periode føler jeg. Hun trasser noe helt ekstremt og jeg har mistet tålmodigheten helt med henne. Slår søskenet sitt hele tiden, kjefter på oss hele tiden. Slår seg helt vrang når jeg henter på skolen. Blir kjempesur med en gang hun ser meg og løper rundt og stikker av og tuller. Jeg snakker mye med henne for tiden om følelser, forventet oppførsel og konsekvenser og hun sier hun ikke kan noe for at hun er slem. At tankene hennes gjør henne slik. Og selv om hun lover å oppføre seg sklir det alltid ut. Jeg kan ikke ta henne med meg noen steder lengre for jeg skjemmes sånn av oppførselen. Nå er jeg så lei at jeg egentlig bare har gitt henne opp. Og jeg ser jo at det ihvertfall ikke hjelper..

 

Anonymous poster hash: 3bf9f...d3a

[Anonym bruker]

Dytter på denne. Nå er vi inne i en skikkelig dårlig periode føler jeg. Hun trasser noe helt ekstremt og jeg har mistet tålmodigheten helt med henne. Slår søskenet sitt hele tiden, kjefter på oss hele tiden. Slår seg helt vrang når jeg henter på skolen. Blir kjempesur med en gang hun ser meg og løper rundt og stikker av og tuller. Jeg snakker mye med henne for tiden om følelser, forventet oppførsel og konsekvenser og hun sier hun ikke kan noe for at hun er slem. At tankene hennes gjør henne slik. Og selv om hun lover å oppføre seg sklir det alltid ut. Jeg kan ikke ta henne med meg noen steder lengre for jeg skjemmes sånn av oppførselen. Nå er jeg så lei at jeg egentlig bare har gitt henne opp. Og jeg ser jo at det ihvertfall ikke hjelper..

 

Anonymous poster hash: 3bf9f...d3a

Dette høres ut som en veldig vanskelig situasjon for dere. Men det er en ting jeg stusser over.. Du skylder veldig på henne. Det er ikke riktig og det må du slutte med. Hun er et barn og det er i utgangspunktet ikke noe galt med henne.

 

Her er det du som må gjøre jobben. Du sier at dere ikke har noe bånd og det er jo her problemet ligger. Datteren din gjør nå alt for å søke oppmerksomhet, for alt hun vil er å føle tilhørighet til deg. Det finnes nemlig ikke vanskelige barn, men det finnes voksne som ikke finner nøkkelen til hvordan de skal nå inn til barnet sitt. Du trenger helt tydelig veiledning i mammarollen. Datteren din lider hver eneste dag, fordi du ikke mestrer kommunikasjonen med henne. Du må søke hjelp, i dag!!

 

Anonymous poster hash: 08338...834

[skinnfilla]

Nå er min 5,5 , men hun er ikke sur og grinete mot andre . Gnisser litt med eldre søster på 9 , men er ellers en solstråle .

Hun er blid ved henting, litt drama om hun har slått seg eller falt ut med noen.

Det høres utrolig slitsomt ut for deg og datteren din. Og det virker som om dere har surret dere inn i en ond sirkel. Regner med du har prøvd det meste, alenetid, konsekvenser og alt det der?

Jeg ville prøvd helsestasjonen og søkt råd der på ny.

Ingen av de andre jentene våre har bært sure og umedgjørlige i forhold til andre voksne. Utadvendte og enkle alle 3.

Går noen kuler varmt her hjemme innimellom , men det er vel normalt og helt greit.

Får utelukkende positive meldinger fra skoler og Bhg.

Snille med andre, omtenksomme og sosiale .

har hun alltid vært sånn? Eller startet oppførselen nylig?

[Anonym bruker]

Min gutt på 6 år er rett og slett for godtroende og nysgjerrig. Snakker og hilser på alle.

 

Anonymous poster hash: 250b4...503

[Anonym bruker]

Høres veldig vanskelig ut. ❤️

Mine kan være veldig trassne hjemme, men er greie mot andre voksne. De er selvsagt ikke engler mot andre heller, men stort sett høflige og litt sjenerte.

 

 

Anonymous poster hash: 68bbf...927

[Anonym bruker]

Dere trenger hjelp!

 

Start med å ringe f.eks helsesøster, hun kan henvise videre. Dere har tydeligvis kommet inn i en ond sirkel dere ikke kommer ut av, og da trenger dere hjelp.

 

Jeg har to jenter selv, på 6 og 8 år, ganske forskjellig av natur, den ene litt sjenert og introvert, den andre hypersosial og utadvendt. De oppfører seg som regel helt greit, selvfølgelig tester de grenser innimellom og må irettesettes, men de oppfører seg stort sett bra og er blide og hyggelige mot voksne de møter på .

 

Det du beskriver er en jente med problemer, en jente som ikke har det særlig bra, som har kommet inn i et mønster hvor negativ oppmerksomhet har blitt en vane. Det mønsteret må dere ha hjelp for å bryte..

Anonymous poster hash: 1e519...429