Dyrt å hjelpe eierløse kjæledyr...

[Anonym bruker]

Har dere lest denne saken:

http://www.nrk.no/sorlandet/dyrt-a-hjelpe-eierlose-dyr-1.12601650

 

Etter denne dommen risikerer man at hvis man finner et dyr som trenger dyrlegehjelp, så må man selv ta regninga for det. Og som de fleste vet, så blir jo en tur til dyrlegen fort dyrt. Samtidig så har man jo plikt til å hjelpe etter dyrevelferdsloven.

 

 Og mattilsynet er helt fornøyd med denne dommen. Hva synes dere om dette? Blir dere mer skeptisk til å hjelpe dyr dere skulle finne? Og hva med de med dårlig økonomi, skal de risikere å sitte igjen med en regning på flere tusen kroner når de såvidt har råd til mat?

Anonymous poster hash: 66e82...d83

[kristinehufine]

Syns at dyrlegene bør hjelpe gratis, og ikke nødvendigvis tjene noe på det. Men staten bør bidra med midler slik at de får inn igjen det som koster av utstyr, medisin osv. Eller at det er mulig for oss dyreelskere å donere til dyrebeskyttelsen og evt. samarbeidende dyrlege slik at de kan hjelpe flere dyr. Kunne gjerne donert noe, men da skulle jeg sett håndfaste bevis på at disse pengene faktisk gikk til hjelp av dyr på den lokale dyrlegen f.eks. Dyrebeskyttelsen har flere hjem for katter, det er så godt å se at dyra har det bra og blir omplassert! Gjør godt i sjela og donere eller hjelpe da..

[Anonym bruker]

Syns at dyrlegene bør hjelpe gratis, og ikke nødvendigvis tjene noe på det. Men staten bør bidra med midler slik at de får inn igjen det som koster av utstyr, medisin osv. Eller at det er mulig for oss dyreelskere å donere til dyrebeskyttelsen og evt. samarbeidende dyrlege slik at de kan hjelpe flere dyr. Kunne gjerne donert noe, men da skulle jeg sett håndfaste bevis på at disse pengene faktisk gikk til hjelp av dyr på den lokale dyrlegen f.eks. Dyrebeskyttelsen har flere hjem for katter, det er så godt å se at dyra har det bra og blir omplassert! Gjør godt i sjela og donere eller hjelpe da..

Jamen... Å være dyrelege eller veterinær er jo et yrke... De må jo få betalt... De har jo også regninger å betale... Er jo ikke rettferdig at de skal måtte jobbe gratis.

 

Mener staten skulle tatt hele regninga! Eller gitt veterinærer honorar etter standard timesats...

 

Anonymous poster hash: 25654...370

[Anonym bruker]

Tror jeg skal opprette en stiftelse der jeg og mannen tar regningen for hjelpere uten tilstrekkelig økonomi. Dyrevern er min hjertesak, og vi har vunnet i Lotto

 

Anonymous poster hash: 34597...65d

[Anonym bruker]

Dette er helt håpløst og tydelig at retten ikke tar hensyn til dyrenes faktiske vern.

 

Jeg har to ganger levert dyr jeg har funnet skadet til dyrlege, dessverre måtte de avlives begge gangene. Den gang tilbød jeg meg å betale, dyrlegene sa at jeg ikke trengte det.

 

I dag er min situasjon at jeg ikke har sjanse i havet å betale en dyrlegeregning. Det er også årsaken til at jeg selv ikke har dyr nå. Så hvis jeg finner et skadet dyr nå så har jeg altså valget mellom å gå fra dyret, noe som gjør meg til lovbryter etter dyrevernloven - eller ikke kunne spise. Jeg lever på en økonomi som tilsvarer mindre enn sosialkontorets livsoppholdssatser, det sier seg selv at jeg ikke har noen muligheter til å betale en dyrlegeregning.

Så hva mener retten og Mattilsynet at jeg skal gjøre i så fall? Betale regningen og gå på sosialkontoret og si at jeg ikke har penger til mat og utgifter? Tviler på at jeg får dekket noe der med en slik begrunnelse.

Jeg håper inderlig at jeg ikke kommer i den situasjonen at jeg finner et skadet dyr igjen, for da må jeg ta et forferdelig valg.

Men hva annet kan man gjøre? Kan man ringe politi eller Mattilsynet og bare varsle at det ligger et dyr der og der?

Anonymous poster hash: a0de7...6e0

[kristinehufine]

 

Syns at dyrlegene bør hjelpe gratis, og ikke nødvendigvis tjene noe på det. Men staten bør bidra med midler slik at de får inn igjen det som koster av utstyr, medisin osv. Eller at det er mulig for oss dyreelskere å donere til dyrebeskyttelsen og evt. samarbeidende dyrlege slik at de kan hjelpe flere dyr. Kunne gjerne donert noe, men da skulle jeg sett håndfaste bevis på at disse pengene faktisk gikk til hjelp av dyr på den lokale dyrlegen f.eks. Dyrebeskyttelsen har flere hjem for katter, det er så godt å se at dyra har det bra og blir omplassert! Gjør godt i sjela og donere eller hjelpe da..

Jamen... Å være dyrelege eller veterinær er jo et yrke... De må jo få betalt... De har jo også regninger å betale... Er jo ikke rettferdig at de skal måtte jobbe gratis.

 

Mener staten skulle tatt hele regninga! Eller gitt veterinærer honorar etter standard timesats...

 

Anonymous poster hash: 25654...370

Nei, men hver enkelt veterinær burde vært pliktet til å hjelpe et visst antall dyr i uka/mnd eller lignende og ved å gjøre dette får de en eller annen kompensasjon (syns ikke den trenger å være skyhøy).. Kan også evt. ha egne ansatte veterinærer på egne klinikker som jobber med slikt. De skal så klart ha lønn! Men de trenger ikke ta seg skyhøyt betalt for å hjelpe dyrebeskyttelsen osv. Mange veterinærer ønsker å hjelpe dyr til et bedre liv, kjærligheten til dyr er stort sett grunnen til at mange velger nettopp det yrket. Og vet flere samarbeider med dyrebeskyttelsen og lignende allerede. Hvis man utfører en kastrering som koster si 6000 for oss privat og betale, er det garantert at utstyr osv. ikke koster så mye. Vi betaler sikkert dobbelt så mye som de faktiske kostnadene (som alle andre varer).. Si det koster veterinæren 2500 i utstyr, medisin osv. Hvis staten eller andre midler da betaler 3000 for tjenesten sitter de fortsatt igjen med 500 kr som går til lønn osv. Si en slik om dagen, i lengden taper de ikke nødvendigvis mye på det bortsett fra at praksisen ikke får så stort overskudd. De har tjent inn materialet og litt ekstra. Noen ganger er det kanskje kun en labb som må renses, sys og bandasjeres før hunden tas med videre til hundegård. Utstyret koster kanskje 2-300 kr, og det tar 15 min. Hvis de hadde fått inn 100 i fortjeneste på en slik liten ting som tar kort tid vil jeg si det er en god gjerning som de ikke taper på. Men private veterinærer kan selvfølgelig ikke ta mange sånne uten kompensasjon! Personlig ville jeg heller jobbet gratis en time her og der og fått igjen utstyrskostnader enn å vite at dyr lider i min by fordi folk ikke vil betale for å hjelpe dyr de ikke kjenner! Om jeg var veterinær altså..

[kristinehufine]

Tror jeg skal opprette en stiftelse der jeg og mannen tar regningen for hjelpere uten tilstrekkelig økonomi. Dyrevern er min hjertesak, og vi har vunnet i Lotto

 

Anonymous poster hash: 34597...65d

Da er du i såfall en engel for alle dyr som har det grusomt! Litt hjelper ofte mye!

[Anonym bruker]

Hvis du finner et skadet vilt dyr så ringer du viltnemnda. De avliver gratis.

Finner du et tamdyr og ikke vet hvem som tar seg av bortkomne dyr, så ringer du politiet. De vil sette deg over til riktig instans. Her er det Falken. Hvis dyret er merket finner de eieren. Om det ikke er det overtar de ansvaret og vurderer behandling eller avliving.

 

Anonymous poster hash: cabce...21c

[Anonym bruker]

Helt hårreisende.

Jeg ville aldri klart å la vær å hjelpe et dyr, men jeg har heller ikke råd til å betale for den. Uansett vil jeg da bli en lovbryter.

Dette gjør ALLE til tapere.

 

 

Anonymous poster hash: f9bf9...709

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp lest dommen i denne saken (den kan bestilles fra TIngretten). Det NRK ikke skriver noe om er at dyrevernorganisasjonen som hadde tatt inn denne katten hadde hatt den til stell og fôring i 14 dager og hadde ID-merket den, før de så tok den til dyrlege hvor den ble avlivet.

Det finnes en ordning som gjør at staten dekker en enkel behandling eller avliving av eierløse dyr, men dette forutsetter at man tar dyret direkte til dyrlege.  I denne saken vurderte tingretten at de som hadde tatt inn katten (og chippet den i sit eget navn) hadde påtatt seg eieransvaret (og dermed også plikten til å betale for avlivingen).

Anonymous poster hash: bad3d...a20

[Anonym bruker]

Syns at dyrlegene bør hjelpe gratis, og ikke nødvendigvis tjene noe på det. Men staten bør bidra med midler slik at de får inn igjen det som koster av utstyr, medisin osv. 

 

Hjelpes meg. Jeg har da regninger, akkurat som alle andre! Forventer du at rørleggeren skal stille opp og jobbe gratis for deg fordi han gløder for rør og vann, og det er jo viktig at folk har vann i husene sine? Ikke det nei, kanskje? Jeg tenkte meg det.

 

Og bare til opplysning så har jeg mange år med universitetsutdannelse, med tilhørende inntektstap under utdanning og stort studielån, noe rørleggeren ikke har. 

 

Dyrlege har blitt et lavinntektsyrke, spesielt innen smådyr. Det er nettopp slike holdninger som over som er med på å forårsake dette. Startlønn etter tariffavtalen er 380 000 i året (2014) - med seks års universitetsutdannelse. 380 000! Det er ca like mye som en sykepleier, eller noen få tusenlapper mer, men dyrlegen har dobbelt så lang utdannelse. Dessuten er det mange som ikke får tariff engang, for det er mange klinikker hvor tariffavtalen ikke har blitt gjort gjeldende. 

 

Mvh

Dyrlege

 

Anonymous poster hash: 6cf85...bc6

[Anonym bruker]

Det er en del veterinærer som gjør Pro bono kirurgi(og annen behandling) i forbindelse med mishandling. To av de som jobber på min hunds klinikk samarbeider med Dyrebeskyttelsen og blir tilkalt når de finner skadete katter.

 

Anonymous poster hash: 34597...65d

[Anonym bruker]

 

Jeg har nettopp lest dommen i denne saken (den kan bestilles fra TIngretten). Det NRK ikke skriver noe om er at dyrevernorganisasjonen som hadde tatt inn denne katten hadde hatt den til stell og fôring i 14 dager og hadde ID-merket den, før de så tok den til dyrlege hvor den ble avlivet.

 

Det finnes en ordning som gjør at staten dekker en enkel behandling eller avliving av eierløse dyr, men dette forutsetter at man tar dyret direkte til dyrlege.  I denne saken vurderte tingretten at de som hadde tatt inn katten (og chippet den i sit eget navn) hadde påtatt seg eieransvaret (og dermed også plikten til å betale for avlivingen).

 

Anonymous poster hash: bad3d...a20

 

 

Jeg har ikke lest dommen, men med forbehold om at dette du skriver stemmer, synes jeg det høres ut som en riktig avgjørelse. Det er mange som fôrer katter i månedsvis, til og med årevis, og likevel påstår at det "ikke er deres katt" og "den har ikke noe hjem" og forsøker å late som om katten er eierløs. Nei, den er ikke det. Du har tatt ansvar for katten. Det er DIN katt, også når den blir syk eller skadet. Når man har tatt inn en katt i 14 dager og til og med chippet den, da er det din katt, og du kan ikke forvente at staten skal ta noen regning.

 

Anonymous poster hash: 6cf85...bc6

[kristinehufine]

 

 

Syns at dyrlegene bør hjelpe gratis, og ikke nødvendigvis tjene noe på det. Men staten bør bidra med midler slik at de får inn igjen det som koster av utstyr, medisin osv.

Hjelpes meg. Jeg har da regninger, akkurat som alle andre! Forventer du at rørleggeren skal stille opp og jobbe gratis for deg fordi han gløder for rør og vann, og det er jo viktig at folk har vann i husene sine? Ikke det nei, kanskje? Jeg tenkte meg det.

 

Og bare til opplysning så har jeg mange år med universitetsutdannelse, med tilhørende inntektstap under utdanning og stort studielån, noe rørleggeren ikke har.

 

Dyrlege har blitt et lavinntektsyrke, spesielt innen smådyr. Det er nettopp slike holdninger som over som er med på å forårsake dette. Startlønn etter tariffavtalen er 380 000 i året (2014) - med seks års universitetsutdannelse. 380 000! Det er ca like mye som en sykepleier, eller noen få tusenlapper mer, men dyrlegen har dobbelt så lang utdannelse. Dessuten er det mange som ikke får tariff engang, for det er mange klinikker hvor tariffavtalen ikke har blitt gjort gjeldende.

 

Mvh

Dyrlege

 

Anonymous poster hash: 6cf85...bc6

Det er forskjell på å gjøre noe gratis, og alt. Les svar nr 2 jeg har skrevet!

[Anonym bruker]

 

 

Syns at dyrlegene bør hjelpe gratis, og ikke nødvendigvis tjene noe på det. Men staten bør bidra med midler slik at de får inn igjen det som koster av utstyr, medisin osv. Eller at det er mulig for oss dyreelskere å donere til dyrebeskyttelsen og evt. samarbeidende dyrlege slik at de kan hjelpe flere dyr. Kunne gjerne donert noe, men da skulle jeg sett håndfaste bevis på at disse pengene faktisk gikk til hjelp av dyr på den lokale dyrlegen f.eks. Dyrebeskyttelsen har flere hjem for katter, det er så godt å se at dyra har det bra og blir omplassert! Gjør godt i sjela og donere eller hjelpe da..

Jamen... Å være dyrelege eller veterinær er jo et yrke... De må jo få betalt... De har jo også regninger å betale... Er jo ikke rettferdig at de skal måtte jobbe gratis.

 

Mener staten skulle tatt hele regninga! Eller gitt veterinærer honorar etter standard timesats...

 

Anonymous poster hash: 25654...370

Nei, men hver enkelt veterinær burde vært pliktet til å hjelpe et visst antall dyr i uka/mnd eller lignende og ved å gjøre dette får de en eller annen kompensasjon (syns ikke den trenger å være skyhøy).. Kan også evt. ha egne ansatte veterinærer på egne klinikker som jobber med slikt. De skal så klart ha lønn! Men de trenger ikke ta seg skyhøyt betalt for å hjelpe dyrebeskyttelsen osv. Mange veterinærer ønsker å hjelpe dyr til et bedre liv, kjærligheten til dyr er stort sett grunnen til at mange velger nettopp det yrket. Og vet flere samarbeider med dyrebeskyttelsen og lignende allerede. Hvis man utfører en kastrering som koster si 6000 for oss privat og betale, er det garantert at utstyr osv. ikke koster så mye. Vi betaler sikkert dobbelt så mye som de faktiske kostnadene (som alle andre varer).. Si det koster veterinæren 2500 i utstyr, medisin osv. Hvis staten eller andre midler da betaler 3000 for tjenesten sitter de fortsatt igjen med 500 kr som går til lønn osv. Si en slik om dagen, i lengden taper de ikke nødvendigvis mye på det bortsett fra at praksisen ikke får så stort overskudd. De har tjent inn materialet og litt ekstra. Noen ganger er det kanskje kun en labb som må renses, sys og bandasjeres før hunden tas med videre til hundegård. Utstyret koster kanskje 2-300 kr, og det tar 15 min. Hvis de hadde fått inn 100 i fortjeneste på en slik liten ting som tar kort tid vil jeg si det er en god gjerning som de ikke taper på. Men private veterinærer kan selvfølgelig ikke ta mange sånne uten kompensasjon! Personlig ville jeg heller jobbet gratis en time her og der og fått igjen utstyrskostnader enn å vite at dyr lider i min by fordi folk ikke vil betale for å hjelpe dyr de ikke kjenner! Om jeg var veterinær altså..

 

 

Du har aldri drevet en bedrift, har du vel?

For det første er det 25% mva på veterinærtjenester. Du har 1500kr bare der på din imaginære regning på 6000kr. Hvis staten skulle betalt 3000kr hadde veterinæren faktisk gått i minus,  for det blir jo 25% mva, så det er ikke igjen en eneste krone til å betale noe som helst. Dessuten er det ikke bare én person - veterinæren - som skal lønnes, men også dyrepleiere og assistenter. I tillegg til nedbetaling av lån, nedskriving av utstyr, innkjøp av nytt utstyr, husleie, strøm, telefon, kursing for å holde seg oppdatert, innkjøp av bøker. For ikke å forglemme utgifter til pensjonsordninger, arbeidsgiveravgift +++++++. Smådyrbransjen er sterkt presset økonomisk, det er lite overskudd å hente ut for de fleste. Det er ikke slik at det å jobbe gratis "bare vil føre til at klinikken går med litt mindre overskudd", det kan fjerne det lille overskuddet de (eventuelt!) har. Og en smådyrveterinær med allerede altfor lav lønn i forhold til utdannelse og kompetanse synes du altså skal jobbe gratis. 

 

Velkommen til den virkelige verden, hvor også smådyrklinikker er bedrifter som skal drives forsvarlig, og hvor også veterinærer fortjener lønn for arbeidet sitt. 

 

Anonymous poster hash: 6cf85...bc6

[Anonym bruker]

 

 

Syns at dyrlegene bør hjelpe gratis, og ikke nødvendigvis tjene noe på det. Men staten bør bidra med midler slik at de får inn igjen det som koster av utstyr, medisin osv.

Hjelpes meg. Jeg har da regninger, akkurat som alle andre! Forventer du at rørleggeren skal stille opp og jobbe gratis for deg fordi han gløder for rør og vann, og det er jo viktig at folk har vann i husene sine? Ikke det nei, kanskje? Jeg tenkte meg det.

 

Og bare til opplysning så har jeg mange år med universitetsutdannelse, med tilhørende inntektstap under utdanning og stort studielån, noe rørleggeren ikke har.

 

Dyrlege har blitt et lavinntektsyrke, spesielt innen smådyr. Det er nettopp slike holdninger som over som er med på å forårsake dette. Startlønn etter tariffavtalen er 380 000 i året (2014) - med seks års universitetsutdannelse. 380 000! Det er ca like mye som en sykepleier, eller noen få tusenlapper mer, men dyrlegen har dobbelt så lang utdannelse. Dessuten er det mange som ikke får tariff engang, for det er mange klinikker hvor tariffavtalen ikke har blitt gjort gjeldende.

 

Mvh

Dyrlege

 

Anonymous poster hash: 6cf85...bc6

Det er forskjell på å gjøre noe gratis, og alt. Les svar nr 2 jeg har skrevet!

 

 

Og du kan se på veterinærlønna som jeg skrev opp over en gang til før du skriver, og lese deg litt opp på økonomi innen smådyrpraksis også. Hvordan ser du for deg at det skal være rom for å jobbe gratis når økonomien er slik den er? Hvor skal de pengene hentes inn? Jobber man gratis, blir det mindre tid til å ta betalte oppdrag. Og det vil si, for å unngå at klinikken skal gå konkurs i og med at bransjen allerede er sterkt presset økonomisk, at man må ta mer betalt fra de betalende kundene. Med alle klagesangene om hvor dyrt det er å gå til veterinær tviler jeg på at de fleste dyreeiere er innstilt på det, når alt kommer til alt og regningen for jobben presenteres!

 

Anonymous poster hash: 6cf85...bc6

[Anonym bruker]

Jeg har ikke lest dommen, men med forbehold om at dette du skriver stemmer, synes jeg det høres ut som en riktig avgjørelse. Det er mange som fôrer katter i månedsvis, til og med årevis, og likevel påstår at det "ikke er deres katt" og "den har ikke noe hjem" og forsøker å late som om katten er eierløs. Nei, den er ikke det. Du har tatt ansvar for katten. Det er DIN katt, også når den blir syk eller skadet. Når man har tatt inn en katt i 14 dager og til og med chippet den, da er det din katt, og du kan ikke forvente at staten skal ta noen regning.

Anonymous poster hash: 6cf85...bc6

 

Har lagt ved dommen her. Fra tingrettens vurdering:

 

 

Etter dette legger retten til grunn at den som i et visst omfang tar omsorg for et dyr ved å mate og stelle dyret vii være "dyreholder" etter dyreveldferdsloven § 4 tredje ledd.

 

Vurderingen av hvor lenge og i hvilken utstrekning en person eller forening må ha hatt omsorg for en katt for å bli ansett som dyreholder i lovens forstand, må nødvendigvis fortas skjønnsmessig. Retten er enig med DBK i at en dyrevernforening vanskelig kan anses som "dyreholder" dersom foreningen tar inn en katt som er syk, skadet eller hjelpløs, og like etter viderebringer denne til veterinær for nødhjelp. Heller ikke dersom en dyrevernforening av praktiske årsaker tar hånd om en slik katt i en kortere periode før den viderebringes til veterinær for nødhjelp vii det være naturlig å anse foreningen som "dyreholder" i lovens forstand. Etter rettens syn vii det imidlertid være uheldig og i strid med lovens formal om å fremme god dyrevelferd dersom en person eller forening skulle kunne ta hand om en katt over en periode på flere dager uten samtidig å bli pålagt ansvar for denne som dyreholder.

 

I nærvrerende sak Iegger retten til grunn som ubestridt mellom partene at DBK fikk inn den aktuelle katten den 30. januar 2014. Samme dag besørget DBK at katten ble kastrert og chippet med DBK som registrert eier. Videre plasserte DBK katten hos en f'ôrvert som skulle mate og stelle katten inntil man fant en ny eier til den. DBK bekostet og leverte fôr, kattesand og nødvendige medisiner til fôrverten. Før DBK fant en ny eier til katten ble det imidlertid klart at den hadde åpenbare smerter og matte avlives. Katten ble tatt med til Grim Torv Veterinærhus og avlivet den 13. februar 2014.

 

Nar DBK således sørget for at den aktuelle katten fikk mat og stell over en periode på to uker finner retten at DBK tok omsorg for denne i et slikt omfang at DBK må ansees for å ha vært "dyreholder" i lovens forstand. Etter bestemmelsen i dyrevelferdsloven § 4 tredje Iedd kan DBK derfor ikke kreve at staten skal betale for utgiftene til avliving av katten.

 

Anonymous poster hash: bad3d...a20

 

Anonymous poster hash: bad3d...a20

1278_001.pdf

[Anonym bruker]

 

Jeg har ikke lest dommen, men med forbehold om at dette du skriver stemmer, synes jeg det høres ut som en riktig avgjørelse. Det er mange som fôrer katter i månedsvis, til og med årevis, og likevel påstår at det "ikke er deres katt" og "den har ikke noe hjem" og forsøker å late som om katten er eierløs. Nei, den er ikke det. Du har tatt ansvar for katten. Det er DIN katt, også når den blir syk eller skadet. Når man har tatt inn en katt i 14 dager og til og med chippet den, da er det din katt, og du kan ikke forvente at staten skal ta noen regning.

Anonymous poster hash: 6cf85...bc6

 

Har lagt ved dommen her. Fra tingrettens vurdering:

 

 

Etter dette legger retten til grunn at den som i et visst omfang tar omsorg for et dyr ved å mate og stelle dyret vii være "dyreholder" etter dyreveldferdsloven § 4 tredje ledd.

 

Vurderingen av hvor lenge og i hvilken utstrekning en person eller forening må ha hatt omsorg for en katt for å bli ansett som dyreholder i lovens forstand, må nødvendigvis fortas skjønnsmessig. Retten er enig med DBK i at en dyrevernforening vanskelig kan anses som "dyreholder" dersom foreningen tar inn en katt som er syk, skadet eller hjelpløs, og like etter viderebringer denne til veterinær for nødhjelp. Heller ikke dersom en dyrevernforening av praktiske årsaker tar hånd om en slik katt i en kortere periode før den viderebringes til veterinær for nødhjelp vii det være naturlig å anse foreningen som "dyreholder" i lovens forstand. Etter rettens syn vii det imidlertid være uheldig og i strid med lovens formal om å fremme god dyrevelferd dersom en person eller forening skulle kunne ta hand om en katt over en periode på flere dager uten samtidig å bli pålagt ansvar for denne som dyreholder.

 

I nærvrerende sak Iegger retten til grunn som ubestridt mellom partene at DBK fikk inn den aktuelle katten den 30. januar 2014. Samme dag besørget DBK at katten ble kastrert og chippet med DBK som registrert eier. Videre plasserte DBK katten hos en f'ôrvert som skulle mate og stelle katten inntil man fant en ny eier til den. DBK bekostet og leverte fôr, kattesand og nødvendige medisiner til fôrverten. Før DBK fant en ny eier til katten ble det imidlertid klart at den hadde åpenbare smerter og matte avlives. Katten ble tatt med til Grim Torv Veterinærhus og avlivet den 13. februar 2014.

 

Nar DBK således sørget for at den aktuelle katten fikk mat og stell over en periode på to uker finner retten at DBK tok omsorg for denne i et slikt omfang at DBK må ansees for å ha vært "dyreholder" i lovens forstand. Etter bestemmelsen i dyrevelferdsloven § 4 tredje Iedd kan DBK derfor ikke kreve at staten skal betale for utgiftene til avliving av katten.

 

Anonymous poster hash: bad3d...a20

 

Anonymous poster hash: bad3d...a20

 

 

Takk for at du har tatt deg tid til å lese dette og nå legge det ved her. Nå ble jeg oppriktig glad, for det betyr jo at om jeg kommer over et skadet dyr så kan jeg likevel ta med dyret til dyrlege uten å måtte betale for det selv, noe jeg ikke har noen som helst mulighet til.Jeg har tenkt en del på dette, for jeg ville fått store problemer med å ikke kunne hjelpe et dyr i nød.

 

Så takk for at du tok deg tid - det er jo veldig viktig informasjon å få ut slik at andre ikke lar være å hjelpe dyr i nød!

 

Anonymous poster hash: a0de7...6e0