Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #1 Skrevet 13. oktober 2015 Var hos en venninne og der hadde de ultralyd bilde av babyen de mistet... De mistet vell ganske tidlig. Uke 14 tror jeg. . Jeg sa ikke noe.. Anonymous poster hash: fb907...b02
*Miss Marple* Skrevet 13. oktober 2015 #2 Skrevet 13. oktober 2015 Jo, dette var veldig spesielt. At du får deg til å skrive et innlegg om hvordan vennene dine takler sorgen sin er mer enn spesielt. Det er utrolig smakløst, faktisk.
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #3 Skrevet 13. oktober 2015 Seriøst, hi? Det er spesielt av deg å reagere negativt på det og så skrive innlegg om det her!! Anonymous poster hash: 24132...6f0
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #4 Skrevet 13. oktober 2015 Hva er spesielt med det, skulle de kastet bildet mener du? Anonymous poster hash: ce6aa...fe0
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #5 Skrevet 13. oktober 2015 Det var kanskje ikke spesielt då. Ville bare høre deres syn på saken Hi Anonymous poster hash: fb907...b02
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #6 Skrevet 13. oktober 2015 Det var kanskje ikke spesielt då. Ville bare høre deres syn på saken Hi Anonymous poster hash: fb907...b02 Hvorfor det? Hva hadde det gitt deg om noen svaret at "jo, gud, det var skikkelig spesielt, altså! For noen raringer"? Hadde du følt deg litt bedre da? Anonymous poster hash: ed11c...b11
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #7 Skrevet 13. oktober 2015 Var hos en venninne og der hadde de ultralyd bilde av babyen de mistet... De mistet vell ganske tidlig. Uke 14 tror jeg. . Jeg sa ikke noe.. Anonymous poster hash: fb907...b02 Hvis de hadde det i en ramme på utstilling ville jeg nok tenke at det var litt rart, for det kunne ikke falt meg inn å gjøre selv... Men folk er forskjellige... Anonymous poster hash: 25efb...02d
Anonym bruker Skrevet 13. oktober 2015 #8 Skrevet 13. oktober 2015 Jeg hadde nok også tatt vare på bildet.... For meg hadde det alltid vært det barnet som døde i magen min... Anonymous poster hash: 9b88f...009
Gjest Antarctica Skrevet 13. oktober 2015 #9 Skrevet 13. oktober 2015 Jeg hadde nok også tatt vare på bildet.... For meg hadde det alltid vært det barnet som døde i magen min... Anonymous poster hash: 9b88f...009 Ta vare på det, ja. Helt klart. Ramme inn og vise fram, neppe.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2015 #10 Skrevet 14. oktober 2015 Det var rammet inn. Hi Anonymous poster hash: fb907...b02
TinaK 1990 Skrevet 14. oktober 2015 #11 Skrevet 14. oktober 2015 Ingen fasit på sorg. Heldigvis! !! Jeg hadde ikke reagert.
Anonym bruker Skrevet 14. oktober 2015 #12 Skrevet 14. oktober 2015 Du må huske at dette er det eneste "beviset" de har på at det faktisk har vært en baby der.. Å miste et barn er grusomt, og når det er såpass tidlig som 14uker så har jo man jo ikke sett barnet, barnet har ikke satt så mange spor etter seg utenfor magen og hos foreldrene.. Da er det veldig fint med et bilde, ett lite bevis på at dette barnet faktisk har vært der... Bildet betyr nok mye for foreldrene.. Det koster deg så lite å sette deg inn i deres situasjon, så hvorfor prøver du ikke det?! Anonymous poster hash: 8901d...c1c
Salomine Skrevet 14. oktober 2015 #13 Skrevet 14. oktober 2015 Vi sørger forskjellig. Syns faktisk det var vakkert å ramme inn bildet. Hadde jeg hatt ultralydbilder av de jeg har mistet i spontanabort, hadde jeg og tatt vare på de. På lik linje med at jeg tar vare på ultralydbildene av de jeg har født.
Gjest Muji81 Skrevet 14. oktober 2015 #14 Skrevet 14. oktober 2015 Du bør jobbe med perspektivtaking. Jeg er heller ikke helt enig at 14 uker er så tidlig. 3.5 mnd med forventninger er lenge, og mest sannsynlig har det vært en fødsel.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå