Dere som bor i gangavstand til deres mødre:

[Anonym bruker]

Hvor ofte møtes dere? Og hvor mye tar hun initiativ til å være sammen med barnebarn?

 

Jeg bor i gangavstand til min mor og ser henne ca 1 gang i uka. Skulle gjerne vært oftere sammen med henne. Hun er sammen med en mann som hun er veldig mye sammen med. Dette er sårt for meg, og jeg lurer på om jeg forventer for mye. 

Anonymous poster hash: 7b2fa...45e

[Anonym bruker]

1-2 ganger i uka her. Hun jobber mye, og har tre barn i tillegg til meg, hvorav en er psykisk utviklingshemmet. Skulle gjerne sett henne oftere/lengre, men sånn er det.

 

Anonymous poster hash: 8a425...4b9

[Anonym bruker]

Nå blir det kanskje ikke det samme. Min mor døde tidlig, men jeg har utviklet et mor-datter-forhold til svigermor. De bor i nabohuset. Vi ses hver dag, hun vil gjerne ha besøk av barnebarna, går en liten tur sammen med 2åringen, tar henne med for å hente posten, hive stein i sjøen o.l.  spiser middag hos hverandre ofte og som regel frokost sammen ihvertfall en dag i helgen. Ønsker ofte barnebarn på overnatting Jeg er hjemme i permisjoon og er stort sett innom og tar en kopp kaffe de dagene hun ikke er på jobb.

 

For meg hadde det  blitt unaturlig å kun treffe henne 1 gang i uken når vi bor som vi gjør. Hadde blitt skuffet om hun ikke tok seg tid til å se barnebarna når de er så "tilgjengelige"

Anonymous poster hash: f6682...0bd

[februarprins2013]

1-4 ganger i uka

[Anonym bruker]

Ser mine foreldre omtrent hver dag. De er mye sammen med barna her eller hos seg. Vi spiser også middag der ofte😊 Jeg har et veldig godt forhold til mine foreldre😄

 

Anonymous poster hash: 26cad...0d2

[Anonym bruker]

Ser mine foreldre omtrent hver dag. De er mye sammen med barna her eller hos seg. Vi spiser også middag der ofte😊 Jeg har et veldig godt forhold til mine foreldre😄

 

Anonymous poster hash: 26cad...0d2

Akkurat samme her ☺ Vi er heldige som har så godt forhold til våre foreldre!

 

 

Anonymous poster hash: b1952...edb

[Anonym bruker]

15 minutter å gå til mamma og pappa. Vi ser dem 1-2 ganger i uka. Vi har et veldig nært forhold. Kan møtes til er glass vin en kveld eller spise middag sammen hos dem eller oss.

 

Vi jobber begge to og har det travelt på fritiden, så 1-2 ganger er akkurat passe.

Hun passer eldste på eget initiativ ca. en gang i uken (har baby på 5 mnd også, hun ammer så mye at pass er ikke nødvendig). Henter henne tidlig i bhg og har henne hele ettermiddagen når hun har fri fra jobb. Eller har henne på besøk i helgene med tur i skogen, bytur eller bare være hjemme hos dem. Hun stiller alltid opp som barnevakt når det trengs. Det er ikke ofte vi spør. 4-5 ganger i året kanskje.

 

Jeg er veldig opptatt av at hun/de har sitt liv og sine interesser og jobb, og at det å være sammen med barnebarnet bør være på deres premisser når det passer dem med mindre vi har konkrete planer som bryllup, bursdagsfester, vennemiddag og diverse andre avtaler. Pappa arbeider også mye, med mye pålagt overtid, så jeg har veldig respekt for dem og deres tid og synes de er kjempeengasjerte besteforeldre i forhold til hvor hektisk de har det

 

I tillegg føler ikke jeg heller at jeg har tid til å møte dem mer enn 1-2 ganger i uka. Hektiske liv hos oss alle

 

Anonymous poster hash: 066cf...8e2

[Anonym bruker]

Toppen en gang i uken. Ofte mindre. Og er alltid vi som kommer der. Min far kommer av og til her visst jeg ber om hjelp til noe. Men min mor kommer kun innom iblant får å levere noe, tar toppen 2 min😜.

 

Tenker ofte på at vi hadde sett de oftere dersom vi bodde lengre vekke egentlig..

 

Men så klarer jeg egentlig ikke for mye av min mor heller , for hun er en håndfull😝. Men synst det er litt sårt allikavel.. At de er så lite interessert...

 

Anonymous poster hash: b58b6...6f3

[Anonym bruker]

Takk for svar!

 

Men synes dere jeg forventer for mye som ønsker å være mer sammen med henne?

 

 

hi

Anonymous poster hash: 7b2fa...45e

[Anonym bruker]

Hver dag, gjerne flere ganger til dagen. Og hun og pappa elsker jenta mi💞💞

 

Anonymous poster hash: f07bd...92b

[Anonym bruker]

Vi bor 5 min gange fra svigermor, og 15 min med sykkel fra min mamma.

 

Svigermor ser vi 3-4 ganger i måneden, min mamma ser vi kanskje annenhver måned.

 

Jeg synes du forventer mye som ønsker å være sammen med mammaen din mer enn en gang i uka, det synes jeg hadde blitt for mye.

Anonymous poster hash: f498b...db3

[Anonym bruker]

Vi bor 5-10 minutters gange fra mine foreldre. Min far ser jeg kanskje annenhver måned i snitt, min mor annenhver uke.

Helt greit. Vi har et bra forhold, men de har et liv og vi har et liv 😊 Vi er tross alt to forskjellige generasjoner med forskjellige interesser.

 

Anonymous poster hash: dcebe...f36

[Anonym bruker]

Jeg syns i utgangspunktet ikke man kan forvente noen ting. Det er vi som foreldre som har valgt å få barna og besteforeldre er en kjempe bonus

Jeg bor 5 min gange unna både mamma og pappa (de er skilt), men ser de ca. 1 gang i uka, mamma noen svippturer litt oftere. Vi er alle enige om at vi ikke trenger å fly ned dørene hos hverandre selv om vi bor nærme. 
Noen ganger spør hun om hun kan få hente i bhg, noen ganger passer hun 1-2 timer, så jeg kan låne bilen og få storhandlet uten barn på slep.
Jeg forventer absolutt ingenting, men det er selvfølgelig koselig at de elsker junior. 
Btw, mamma og jeg ringes nesten hver dag da, pappa og jeg ringes ca. 1 gang i uka i tillegg til besøk.

Anonymous poster hash: ccdb9...814

[Anonym bruker]

Er veldig opp og ned

 

Anonymous poster hash: ee4b1...5b4

[Anonym bruker]

Ja, kanskje jeg forventer for mye som ønsker å være sammen med henne mer enn 1 gang i uka..Men min pappa er død, så jeg har bare henne her i nærheten. 

 

 

hi

Anonymous poster hash: 7b2fa...45e

[Anonym bruker]

For meg er det naturlig å bare valse inn hos mine foreldre, to bank på døra, åpne og spasere rett inn, er barna med så må jeg lukke døra da de allerede har sprunget inn. For meg høres det veldig rart ut å skulle avtale regelmessige møter med min mor. 
Jeg kan fint gå ukesvis uten å se henne, men andre ganger så sees vi daglig. 

 

Det høres veldig anstrengt ut, slik dere har det. Jeg forstår at du er skuffet. Hva sier hun selv når dere snakker om dette? 

Anonymous poster hash: 7a7ad...7ee

[Gjest Antarctica]

En gang eller to i uka, maks. Og det er passe. Jeg skjønner ikke hvor folk finner tid til å sosialisere og hygge med andre mer enn ca to ettermiddager i uka?

[Anonym bruker]

 

For meg er det naturlig å bare valse inn hos mine foreldre, to bank på døra, åpne og spasere rett inn, er barna med så må jeg lukke døra da de allerede har sprunget inn. For meg høres det veldig rart ut å skulle avtale regelmessige møter med min mor. 

Jeg kan fint gå ukesvis uten å se henne, men andre ganger så sees vi daglig. 

 

Det høres veldig anstrengt ut, slik dere har det. Jeg forstår at du er skuffet. Hva sier hun selv når dere snakker om dette? 

 

Anonymous poster hash: 7a7ad...7ee

 

Slik hadde jeg det før også. Stakk ofte innom for 5 minutter. Hadde et veldig nært og godt forhold til mine foreldre. Men etter at min far døde, og hun fikk en venn så ble ting endret veldig. Det hører med til historien at jeg ikke har så godt forhold til hennes venn. Jeg har forsøkt i flere år, men ting er litt anstrengt. Jeg har forsonet meg at det er slik det har blitt. Men sårt er det, og jeg ønsket å høre hva som er "vanlig".

 

hi

 

Anonymous poster hash: 7b2fa...45e

[Anonym bruker]

En gang i uken er da ikke så lite? Vi ses alt fra 1-3. Ukene er ulike, vi jobber begge turnus. Hun tar masse initiativ. De får abstinenser på å se mini hvis det går over en uke en gang. Svigers derimot bor like nærme. De tar svært sjelden initiativ. Ses kanskje en gang i mnd. Jeg merker det tærer litt på. Hvorfor så lite interessert? Det er første og sålangt eneste barnebarn 😟

 

Anonymous poster hash: 0546e...f30

[Anonym bruker]

En gang eller to i uka, maks. Og det er passe. Jeg skjønner ikke hvor folk finner tid til å sosialisere og hygge med andre mer enn ca to ettermiddager i uka?

 

Vi kunne hatt tid til å dra på besøk hver ettermiddag hvis vi ville. Har bare ett barn, og han er 4 år og har ikke begynt på noen fritidsaktiviteter enda, så hva skulle vi vært opptatt med? Hender selvsagt vi finner på ting med ham likevel, men vi kunne valgt å dra på besøk i stedet. De eneste ettermiddagene vi har planer som er spikret i stein er vel når han er invitert i bursdag, kanskje 5 dager i året eller noe.

 

Ellers må jeg svare det samme som #16 på HI sitt spørsmål, bortsett fra at det aldri går så mye som en uke imellom med mindre en av oss er bortreist. 4-åringen stikker over alene også innimellom og er alltid velkommen.

 

Anonymous poster hash: 0b09e...da8

[Anonym bruker]

En gang annenhver/hver tredje uke. Samme med pappa. De har egne fulltidsjobber, jobbreiser, jobbmøter, egne familier og vi har vårt. Vi kunne kanskje fått til en gang i uken, men det er fint som det er nå.

 

Anonymous poster hash: 9d942...c5f

[Anonym bruker]

Bor 5 min. gange unna og ser dem rundt en gang i måneden, av og til sjeldnere. De har aldri vist særlig interesse for barnebarna (som nå har blitt 10-12 år) og det er veldig sårt.

 

Anonymous poster hash: 60d6c...76b

[Anonym bruker]

Men hvorfor ønsker du å være sammen med mammaen din flere ganger i uken da, de fleste er vel ikke det...

 

Du og mammaen din er ikke hverandres nærmeste familie lenger, nå er det din mann og dine barn som er din nærmeste familie og mammaen din sin nærmeste familie er hennes partner. Dere er av to forskjellige generasjoner, har forskjellige venner, omgangskrets, interesser og forskjellige ting å bruke tiden deres på. 

 

Selvfølgelig er man en del av storfamilien, glad i hverandre, hyggelig å møtes, en glede for barnebarna å være sammen med besteforeldre osv, men man invaderer vel ikke livene til hverandre hver eneste dag? 

 

Jeg hadde fått fnatt om mamma ikke hadde et eget liv og skulle være en del av våres mange ganger i uken...

 

Vi har et godt forhold vi altså, vi kan prate om alt og søke hverandres støtte og hjelp, men møtes mange ganger i uken gjør vi ikke.

Anonymous poster hash: f498b...db3

[Anonym bruker]

 

Men hvorfor ønsker du å være sammen med mammaen din flere ganger i uken da, de fleste er vel ikke det...

 

Du og mammaen din er ikke hverandres nærmeste familie lenger, nå er det din mann og dine barn som er din nærmeste familie og mammaen din sin nærmeste familie er hennes partner. Dere er av to forskjellige generasjoner, har forskjellige venner, omgangskrets, interesser og forskjellige ting å bruke tiden deres på. 

 

Selvfølgelig er man en del av storfamilien, glad i hverandre, hyggelig å møtes, en glede for barnebarna å være sammen med besteforeldre osv, men man invaderer vel ikke livene til hverandre hver eneste dag? 

 

Jeg hadde fått fnatt om mamma ikke hadde et eget liv og skulle være en del av våres mange ganger i uken...

 

Vi har et godt forhold vi altså, vi kan prate om alt og søke hverandres støtte og hjelp, men møtes mange ganger i uken gjør vi ikke.

 

Anonymous poster hash: f498b...db3

 

Jeg vet ikke hva som er vanlig. Derfor jeg spurte her. :-) 

 

Vi så hverandre oftere før, så derfor er endringen mer merkbar. 

 

TAkk for alle svar!

 

hi

 

Anonymous poster hash: 7b2fa...45e

[FruLesehest]

Vi ser hverandre hver dag og hun ser ungene hver dag. Vi har et supert forhold.