Skolevegring, noen med erfaring?

[Anonym bruker]

Må høre med dere om dere har erfaring med skolevegring, gjelder et barn/ungdom I 9 klasse. Vi hadde et fosterbarn boende hos oss en liten periode nå I høst. Mor og far er skilt, barnet nekter å bo hos far nå og mor kunne ikke ta seg av barnet. Barnet bodde hos far en periode I vinter og da gikk han på skolen hver dag. Når barnet flyttet hjem igjen "sluttet" barnet på skolen. Nå barnet bodde hos oss, gikk h*n på skolen uten problem. Nå har barnet flyttet hjem igjen til mor og har ikke vært på skolen siden det. Har vært høstferie en uke inni her, men nå mangler h*n ihvertfall 10 skoledager.

 

Jeg har snakket med barnevernet om det, de påstår at det er skolevegring. Men det som er merkelig er jo at barnet går fint på skolen når h*n ikke bor hos mor. Er dette vanlig med skolevegring? At barn og ungdom bare har det når de er med enkelte voksne. I mitt hode høres dette helt merkelig ut, jeg er så enkel at jeg tenker at har noen skolevegring så har de det hele tiden. Men jeg har ingen utdannelse innen dette, så det er derfor jeg spør her. Klarer ikke helt å slippe taket selvom vi egentlig ikke har noe med det lenger. Vil jo at barnet skal ha det bra og fullføre ungdomsskolen og aller helst komme seg videre på skole etterpå. Synes også at barnevernet tar alt for lett på dette og skylder det på skolevegring. Noen tips og råd til hva jeg som tidligere fostermor kan gjøre?

 

Anonymous poster hash: fff01...a06

[Anonym bruker]

Merkelig at barnevernet ikke jobber mer aktivt for å kutte NED på skolefraværet..

 

Vedvarende Skolevegring henger ofte sammen med foreldreegenskaper..

 

Anonymous poster hash: b9444...fd1

[Anonym bruker]

Jeg gikk ikke på skolen i perioder og sluttet så raskt jeg kunne. Kan nok takke min mor for det....

 

Anonymous poster hash: 86239...93c

[Anonym bruker]

Har bare erfaring med skolevegring når det gjelder meg selv, på videregående. Jeg gikk på skolen når alternativet var enda verre, dvs sitte helt alene på hybelen i en by der jeg ikke kjente noen. Det var jævlig på skolen, men enda jævligere å være helt alene uten noe å gjøre. Fantaserte mye om å ta livet mitt for å slippe både skolen og ensomheten.

 

Fikk samboer andre året på vgs, og foreldre, lærere, skolepsykolog osv. la skylden på ham for at fraværet mitt plutselig ble skyhøyt, han hadde dårlig inflytelse på meg osv. Sannheten var at det endelig var blitt greit å være hjemme, skolen var ikke lenger det minste av to onder.

Anonymous poster hash: a3ad7...d7a