Argh! Søsken som herjer og krangler

[Anonym bruker]

En på seks og ei på fire. De kan leke veldig bra sammen, men ofte ender det med hyl og rop og løping og maaaaammaaaa! Han sparket meg, eller hun slo meg...

 

Lydnivået gjør meg desperat etter stillhet. Har forøvrig baby også.

 

Hvor mye involverer dere dere i kranglingen dere? Hjelper det å komme løpende til mamma når begge har vært med på eskaleringen?

 

Anonymous poster hash: 81521...d4b

[Anonym bruker]

En på seks og ei på fire. De kan leke veldig bra sammen, men ofte ender det med hyl og rop og løping og maaaaammaaaa! Han sparket meg, eller hun slo meg...

 

Lydnivået gjør meg desperat etter stillhet. Har forøvrig baby også.

 

Hvor mye involverer dere dere i kranglingen dere? Hjelper det å komme løpende til mamma når begge har vært med på eskaleringen?

 

Anonymous poster hash: 81521...d4b

Jeg tenker at du skal engasjere deg mer. Bare for å være sikker på at den eldste ikke mobber den yngste. Slik var det i mitt tilfelle -og det var ingen som så det.....

 

 

Anonymous poster hash: a875a...419

[Anonym bruker]

Har slike på 10 og tolv også.en må bare lære seg å lukke øra og reagere på lyder som en må reagere på. Suttrestemme mamma reagerer jeg ikke på, men vanlig mamma reagerer jeg på osv. Vanskelig å begynner å overhøre.

 

Mamma lo da hun hørte ungene mine, det var vist akkurat som å høre meg og min søster.

 

Saken med meg og igrunn meg og min søster er at de/vi er venner når de er alene. Da er de perlevenner, hjelper hverandre osv. Har vi besøk er de ganske greie, litt mer kjekling men hadde kanskje blitt bekjymret om det ikke avr noe. Er vi på besøk er det ikke noe, kranglingen tar de når de kommer innenfor husets fire vegger igjen.

 

Om jeg hadde vært deg så hadde jeg sjekket dette litt ut. Be storesøster passe på lillesøster litt for du må ett lite ærend. Har du butikken rett i nærheten sier du at du skal dit osv, men gå. Eller bare til en nabo. La de se du går, men list deg tilbake til huset og hør om dufortsatt hører krangling.

 

Jeg snakket med helsesøster ang noe annet, og når unger gav alt av seg hjemme, både positivt og negativt var det ett tegn på at de trivdes hjemme og følte seg så tygge at de kunne teste ut alle grenser og være så ufyselige de bare ville. Når dette bare er hjemme så err det helt normalt. Den tok jeg til meg og det ble lettere å overhøre kranglingen deres.

 

Meg og min var gode venner da vi var små, men med stor alersforskjell så var vi ikke veldig tette. Da vi var på hver vår side av 18år så ble vi tettere og det er vi enda.

 

Anonymous poster hash: a217e...aa2

[magica fra tryll]

Jeg har 3 gutter på 4, 6 og 9. Jeg er på hele tiden og hjelper dem til å få til samspillet. De krangler nå så og si aldri. Barn klarer ikke å finne ut dette alene. Det blir fort jungelens lov....Tror det er utrolig viktig å ikke forvente mer av barn enn alderen tilsier. Jeg har også 3 store barn, så har prøvet og feilet litt kan du si;)

[Anonym bruker]

De er som en av dere skriver, perlevenner når de er alene eller vi er på besøk. Krangel osv kommer hjemme med meg eller pappaen.

 

Jeg tror kanskje jeg har blandet meg for mye og nå forventer de at jeg skal ta parti om en av dem får vondt.

 

Blir iallfall sprø av sutring og hyling. (Jenter HYLER faktisk... Har ellers gutter;))

 

Anonymous poster hash: 81521...d4b

[Gjest Antarctica]

De er som en av dere skriver, perlevenner når de er alene eller vi er på besøk. Krangel osv kommer hjemme med meg eller pappaen.

 

Jeg tror kanskje jeg har blandet meg for mye og nå forventer de at jeg skal ta parti om en av dem får vondt.

 

Blir iallfall sprø av sutring og hyling. (Jenter HYLER faktisk... Har ellers gutter;))

 

Anonymous poster hash: 81521...d4b

Gutter hyler også...