Bør jeg bli i forholdet eller gå?

[Anonym bruker]

For noen år siden oppdaget jeg at mannen hadde vært utro. Jeg ble værende i forholdet og gikk gjennom hele sorgprosessen i stillhet.

Nå føler jeg absolutt ingenting for han. Hverken kjærlighet eller hat - jeg er likegyldig. Jeg ble værende i forholdet og led i stillhet for barnas skyld, men nå tenker jeg at det kanskje hadde vært bedre om jeg hadde gått med en gang.

Vi fungerer som familie, samarbeider godt om barna og vi har sex av og til selvom jeg ikke akkurat føler veldig for det.

Jeg er helt ferdig med forholdet og kommer ikke til å felle en tåre om vi skilles, det har jeg allerede vært gjennom.

Jeg bryr meg overhode ikke om han er utro igjen bortsett fra at jeg har sporadisk sex med han og dermed kan bli smittet av ev sykdommer.

Tror jeg egentlig bare jeg trenger et spark bak for å avslutte forholdet.

 

Hva mener dere?

Skal jeg holde fasaden i noen år til barna flytter ut eller skal jeg avslutte med en gang?

 

Anonymous poster hash: f3fdc...da5

[Anonym bruker]

Du høres deprimert ut..

Høres ikke bra ut..

 

Anonymous poster hash: 5e1a0...625

[Anonym bruker]

Hva med å snakke med mannen din om dette? Har du virkelig prøvd å satse på forholdet?

 

Jeg tenker at du burde snakke med noen, lege eller psykolog? Evt kan parterapi på familevernkontoret kanskje være noe?

 

Anonymous poster hash: 6b17a...be5

[Anonym bruker]

Om HUN har prøvd å satse på forholdet!? Hvorfor skal hun det? Det er i såfall gubben som bør gjøre en innsats her. HI er ferdig med mannen og føler ikke noe for han . Mannen er tydeligvis fortsatt utro, siden hun risikerer å bli smittet av kjønnssykdommer. Han har sviktet totalt! Hvor hardt mener du at HUN skal anstrenge seg!? Hun burde løpe fort og hardt!!!

 

Anonymous poster hash: e948b...ab5

[Anonym bruker]

Om HUN har prøvd å satse på forholdet!? Hvorfor skal hun det? Det er i såfall gubben som bør gjøre en innsats her. HI er ferdig med mannen og føler ikke noe for han . Mannen er tydeligvis fortsatt utro, siden hun risikerer å bli smittet av kjønnssykdommer. Han har sviktet totalt! Hvor hardt mener du at HUN skal anstrenge seg!? Hun burde løpe fort og hardt!!!

 

Anonymous poster hash: e948b...ab5

 

Les innlegget en gang til - hun sier at hun ikke ville reagert hvis han hadde vært utro i dag. Hun skriver ikke at han er det eller har vært det mer enn den ene gangen. Det eneste hun tenker hvis han hadde vært utro er at hun ville vært redd for å få kjønnssykdommer.

 

Jeg er enig i at det var han som sviktet totalt da han var utro. Men selv om det var hans feil, så måtte de likevel være to om å reparere forholdet hvis de skulle hatt en sjanse til å få forholdet tilbake på rett spor. Ja, han måtte lagt seg flat og virkelig bevist at han var til å stole på og at det var henne han ville ha. Men hun måtte også gjøre en stor jobb, kanskje den vanskeligste jobben, men å tilgi, legge ting bak seg og jobbe for å få tilliten og følelsene tilbake. Hvis ikke begge gjør en like stor innsats etter utroskap så hjelper det ikke hva den ene gjør.

De har jo tydeligvis på et vis forsøkt, men resultatet er et som Hi egentlig ikke fungerer med. Om det går an å reparere vet bare Hi.

 

Ingen kan fortelle deg om du bør bli eller gå, ingen kan gi deg et spark bak. Du må selv bestemme deg, du må selv ta initiativ om du ønsker en endring. Snakk med mannen din, fortell hvordan du har det, dra på familievernkontoret sammen og ta ting derfra. Ta gjerne timer kun for din egen del også. Du må stå for et valg du tar selv, du må eie ditt eget valg. Det er du som velger for ditt eget liv, ikke overlat det ansvaret (eller sparket bak) til noen andre. Finn ut hva du vil, hva som er viktigst for deg og gjør det som er rett for deg. Bare da kan du ta den rette avgjørelsen for deg selv.

 

Anonymous poster hash: eecf7...ca6

[Anonym bruker]

Høres ut som du ikke bare er ferdig me han, men at du også er ferdig me han mentalt og følelsesmessig. Får si noe slik som Dr phil: om du ikke har noen hat eøler elsk følelser for om han går, først da er du ferdig med han.

 

Høres ut som du er der..

 

Anonymous poster hash: 04e66...ddc

[Anonym bruker]

Hva med å snakke med mannen din om dette? Har du virkelig prøvd å satse på forholdet?

 

Jeg tenker at du burde snakke med noen, lege eller psykolog? Evt kan parterapi på familevernkontoret kanskje være noe?

 

Anonymous poster hash: 6b17a...be5

 

 

Haha, idiot, har HUN prøvd virkelig å satse på forholdet? For det har virkelig mannen hennes gjort ved å ligge rundt! Har opplevd det samme som HI, der var det også følelser inne i bildet mellom ham og elskerinnen. Har enda ikke kommet over det, men her er det han som ikke vil ha sex. Jeg er blitt ganske likegyldig til hans oppførsel og ham generelt.

 

Anonymous poster hash: 72e39...0b6

[Anonym bruker]

 

 

Hva med å snakke med mannen din om dette? Har du virkelig prøvd å satse på forholdet?

 

Jeg tenker at du burde snakke med noen, lege eller psykolog? Evt kan parterapi på familevernkontoret kanskje være noe?

 

Anonymous poster hash: 6b17a...be5

 

Haha, idiot, har HUN prøvd virkelig å satse på forholdet? For det har virkelig mannen hennes gjort ved å ligge rundt! Har opplevd det samme som HI, der var det også følelser inne i bildet mellom ham og elskerinnen. Har enda ikke kommet over det, men her er det han som ikke vil ha sex. Jeg er blitt ganske likegyldig til hans oppførsel og ham generelt.

 

Anonymous poster hash: 72e39...0b6

Vil du bli værende i forholdet eller skal du gå? Det kan høres ut som situasjonen vår er noenlunde lik.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f3fdc...da5

[Anonym bruker]

 

 

Hva med å snakke med mannen din om dette? Har du virkelig prøvd å satse på forholdet?

 

Jeg tenker at du burde snakke med noen, lege eller psykolog? Evt kan parterapi på familevernkontoret kanskje være noe?

 

Anonymous poster hash: 6b17a...be5

 

Haha, idiot, har HUN prøvd virkelig å satse på forholdet? For det har virkelig mannen hennes gjort ved å ligge rundt! Har opplevd det samme som HI, der var det også følelser inne i bildet mellom ham og elskerinnen. Har enda ikke kommet over det, men her er det han som ikke vil ha sex. Jeg er blitt ganske likegyldig til hans oppførsel og ham generelt.

 

Anonymous poster hash: 72e39...0b6

Vil du bli værende i forholdet eller skal du gå? Det kan høres ut som situasjonen vår er noenlunde lik.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f3fdc...da5

 

 

 

Jeg vet ikke. Hos oss er det også slik at han ikke ønsker å ha sex med meg, og menn klarer ikke akkurat å leve uten sex i mange måneder og år. Så han kommer nok til å falle for fristelsen igjen, og det gidder jeg ikke flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 72e39...0b6

[Anonym bruker]

Det høres ut som om vi er i ganske lik situasjon HI. Jeg mistenkte utroskap fra mannen min i flere år, og fikk bekreftelsen gjennom en melding jeg fant på hans telefon. Jeg ble kvalm og satt ut, men istedet for å si noe gjorde jeg meg ferdig med ham. Vi er allikevel sammen - eller rettere sagt vi bor under samme tak. Fungerer fint som familie med ungene til stede, men når vi er alene er det dødt. Bortsett fra når han vil ha sex. Fordi det er dødt har jeg selv falt for en annen mann. Denne andre og jeg har ingen fremtid sammen men vi koser oss sammen her og nå. Og jeg har ikke dårlig samvittighet for det engang. Jeg tenker ofte at jeg burde gå, men samtidig er det "bekvemt" å ikke forholde meg til skilsmisse, deling av barn, dårligere økonomi, etc. Jeg er rett og slett ganske likegyldig til om jeg lever i et forhold hvor vi begge "ligger rundt".

 

Anonymous poster hash: 82911...4ae

[Anonym bruker]

Det høres ut som om vi er i ganske lik situasjon HI. Jeg mistenkte utroskap fra mannen min i flere år, og fikk bekreftelsen gjennom en melding jeg fant på hans telefon. Jeg ble kvalm og satt ut, men istedet for å si noe gjorde jeg meg ferdig med ham. Vi er allikevel sammen - eller rettere sagt vi bor under samme tak. Fungerer fint som familie med ungene til stede, men når vi er alene er det dødt. Bortsett fra når han vil ha sex. Fordi det er dødt har jeg selv falt for en annen mann. Denne andre og jeg har ingen fremtid sammen men vi koser oss sammen her og nå. Og jeg har ikke dårlig samvittighet for det engang. Jeg tenker ofte at jeg burde gå, men samtidig er det "bekvemt" å ikke forholde meg til skilsmisse, deling av barn, dårligere økonomi, etc. Jeg er rett og slett ganske likegyldig til om jeg lever i et forhold hvor vi begge "ligger rundt".

 

Anonymous poster hash: 82911...4ae

Oi, det kan virke som du kanskje har kommet litt lenger enn meg. Jeg har ingen andre, men når jeg leser ditt svar så ser jeg at det kanskje går i den retningen her også, dessverre.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f3fdc...da5

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Hva med å snakke med mannen din om dette? Har du virkelig prøvd å satse på forholdet?

 

Jeg tenker at du burde snakke med noen, lege eller psykolog? Evt kan parterapi på familevernkontoret kanskje være noe?

 

Anonymous poster hash: 6b17a...be5

Haha, idiot, har HUN prøvd virkelig å satse på forholdet? For det har virkelig mannen hennes gjort ved å ligge rundt! Har opplevd det samme som HI, der var det også følelser inne i bildet mellom ham og elskerinnen. Har enda ikke kommet over det, men her er det han som ikke vil ha sex. Jeg er blitt ganske likegyldig til hans oppførsel og ham generelt.

 

Anonymous poster hash: 72e39...0b6

Vil du bli værende i forholdet eller skal du gå? Det kan høres ut som situasjonen vår er noenlunde lik.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f3fdc...da5

 

Jeg vet ikke. Hos oss er det også slik at han ikke ønsker å ha sex med meg, og menn klarer ikke akkurat å leve uten sex i mange måneder og år. Så han kommer nok til å falle for fristelsen igjen, og det gidder jeg ikke flere ganger.

 

Anonymous poster hash: 72e39...0b6

Huff, det skjønner jeg. Håper du avslutter forholdet før du opplever utroskap igjen. Det er nesten så man bare går og venter på at det skal skje..... Kjenner meg igjen der. Min mann er i tillegg glad i å flørte og oppfører seg som en fjortis av og til, men jeg bryr meg ikke lenger og ser på han som en fjott når slike situasjoner oppstår. Tidligere sa jeg ifra når han gikk over streken, men nå driter jeg i det.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f3fdc...da5

[Anonym bruker]

 

Det høres ut som om vi er i ganske lik situasjon HI. Jeg mistenkte utroskap fra mannen min i flere år, og fikk bekreftelsen gjennom en melding jeg fant på hans telefon. Jeg ble kvalm og satt ut, men istedet for å si noe gjorde jeg meg ferdig med ham. Vi er allikevel sammen - eller rettere sagt vi bor under samme tak. Fungerer fint som familie med ungene til stede, men når vi er alene er det dødt. Bortsett fra når han vil ha sex. Fordi det er dødt har jeg selv falt for en annen mann. Denne andre og jeg har ingen fremtid sammen men vi koser oss sammen her og nå. Og jeg har ikke dårlig samvittighet for det engang. Jeg tenker ofte at jeg burde gå, men samtidig er det "bekvemt" å ikke forholde meg til skilsmisse, deling av barn, dårligere økonomi, etc. Jeg er rett og slett ganske likegyldig til om jeg lever i et forhold hvor vi begge "ligger rundt".

 

Anonymous poster hash: 82911...4ae

Oi, det kan virke som du kanskje har kommet litt lenger enn meg. Jeg har ingen andre, men når jeg leser ditt svar så ser jeg at det kanskje går i den retningen her også, dessverre.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f3fdc...da5

Egentlig er det jo bare trist at det har blitt slik. Og når jeg er sammen med han andre, som oppe i hodet mitt er han som er kjæresten min, så tenker jeg at herregud, det er jo sånn som dette jeg egentlig skal ha det! Han behandler meg som en prinsesse og holder meg oppe i en ellers uholdbar hverdag. Som nevnt kan det av flere grunner ikke bli meg og ham på heltid, men han kjenner min situasjon og legger seg ikke borti valget mitt.

Jeg tenker mye på ungene mine oppi det hele også. Lurer av og til på hvor mye de merker til at mamma og pappa ikke egentlig er kjærester. De var så små da det snudde at de ikke har hatt noen endring.

 

 

 

Anonymous poster hash: 82911...4ae

[Anonym bruker]

Har dere prøvd parterapi? Det kan være du stenger en del inne. Kan være du får en veldig reaksjon om det først skulle bli slutt. Jeg trodde jeg hadde mistet all følelser for min, men jeg brøt sammen da jeg dro. Jeg angrer på at jeg ikke gikk i terapi med han. Det å bli likegyldig er en overlevelsesmekanisme.

 

Anonymous poster hash: a6e0f...d1a

[Gjest Antarctica]

Dette er ikke et forhold, det er et kollektiv.

[Mamma til 2 søte]

Seriøst??? Dette kan du virkelig ikke mene?

[Anonym bruker]

Høres ut som du bør gå. Du fortjener noen som elsker deg. Du blir bare bitter av å holde ut fir barnas skyld.

 

Anonymous poster hash: b3328...6ea

[Anonym bruker]

Har dere prøvd parterapi? Det kan være du stenger en del inne. Kan være du får en veldig reaksjon om det først skulle bli slutt. Jeg trodde jeg hadde mistet all følelser for min, men jeg brøt sammen da jeg dro. Jeg angrer på at jeg ikke gikk i terapi med han. Det å bli likegyldig er en overlevelsesmekanisme.

 

Anonymous poster hash: a6e0f...d1a

Jeg vet det er en overlevelsesmekanisme, men jeg klarer ikke tanken på å åpne meg og kanskje måtte gjenoppleve dette en gang til hvis han er utro igjen.

Hadde din mann vært utro?

 

Hi

 

Anonymous poster hash: f3fdc...da5