I natt pratet jeg med en avdød slekting.

[Anonym bruker]

Det samme gjorde min bestefar. Jeg er verken overkristelig eller overtroisk. Dette var en opplevelse ut av en annen verden. Jeg har enda ikke fortalt min bestefar at jeg hadde samme opplevelse i natt. Det var helt surrealistisk. Hans mor,min oldemor pratet til oss begge. Vi er på ferie og bor i hans hus. Er det andre med lignende opplevelser?😲

 

Anonymous poster hash: 073a2...cea

[Anonym bruker]

Jeg følte det som om hun ba om å få kontakt. Jeg husker jeg godkjente før jeg "traff" henne. Følelsen sitter enda i meg 😵 jeg så henne ikke men følte henne og hørte henne. Hjelp... Vet hvordan dette høres ut😉

 

Anonymous poster hash: 073a2...cea

[Anonym bruker]

Legg fra deg vinflaska.

 

Anonymous poster hash: 605cf...b79

[Anonym bruker]

Legg fra deg vinflaska.

 

Anonymous poster hash: 605cf...b79

 

Enkle deg

 

 

Anonymous poster hash: 57e0b...059

[Anonym bruker]

Bestevenninna mi døde i 2011 og jeg har drømt en del om henne men noen av drømmene har vært så annerledes på en måte jeg ikke kan forklare men også at hun da prater liksom mer til meg enn med meg. Jeg har masse drømmer som jeg husker men drømmer sjeldent om at jeg prater ordentlig med noen eller at noen prater til meg på den måten. Så jeg tror at jeg kanskje hadde besøk av henne i de drømmene.

 

Anonymous poster hash: 33efd...b0e

[Anonym bruker]

Bestevenninna mi døde i 2011 og jeg har drømt en del om henne men noen av drømmene har vært så annerledes på en måte jeg ikke kan forklare men også at hun da prater liksom mer til meg enn med meg. Jeg har masse drømmer som jeg husker men drømmer sjeldent om at jeg prater ordentlig med noen eller at noen prater til meg på den måten. Så jeg tror at jeg kanskje hadde besøk av henne i de drømmene.

 

Anonymous poster hash: 33efd...b0e

Sånn har jeg også det med flere avdøde.

 

 

Anonymous poster hash: 44d2f...18e

[Gjest]

Kall meg sprø, men her har mormor "ringt" til meg som hun gjorde da hun levde og jeg har drømt flere ganger at jeg sitter på kjøkkenet hennes og snakker med henne. Det var 60 år mellom oss, men alikevel så hadde vi tette bånd til hverandre. <3

 

Og kan vel nevne en episode som sitter fast ennå, var da sønn skulle ha en alvorlig operasjon som jeg var dypt bekymret over og så for meg det verste. Men dagen før operasjon så kom mormor i drømme og fortalte at dette skulle gå bra og at jeg ikke trengte til å engste meg. Hele operasjonsdagen så var jeg rolig og visste at dette skulle gå gra. Fikk en ro over meg. Velger å tro at man kan få hjelp fra oven i vanskelige perioder i livet sitt.

Endret 10. oktober 2015 av Gjest

[Anonym bruker]

Ei jeg kjenner mistet mammaen sin når hun var ungdom, og hun var fryktelig lei seg for dette. (selvsagt) Hun sørget leeenge , men en natt så følte hun at det var som om moren hennes kom til henne i drømme og trøstet/snakket til henne. Etter dette ble sorgen mye lettere å bære da de liksom fikk snakket ut om det vonde som hadde skjedd før døden inntraff.

 

Etter at jeg mistet en jeg hadde kjær har jeg også flere ganger om dagen tenkt på den personen, men en morgen etter å ha hatt en sterk drøm om vedkommende så fikk jeg en egen ro i kroppen og hadde en sterk følelse av at personen var nært hele den dagen.

Anonymous poster hash: 80a9e...8d2

[Anonym bruker]

Var du våken da dette skjedde, HI?

Anonymous poster hash: 80a9e...8d2

[Anonym bruker]

Jøss, her var det mye tant og fjas. Dere må finne noe å fylle tida med, jenter, så slipper dere å ligge sånn og halvveis dagdrømme om natta.

 

Anonymous poster hash: 82cbd...d75

[Anonym bruker]

Jøss, her var det mye tant og fjas. Dere må finne noe å fylle tida med, jenter, så slipper dere å ligge sånn og halvveis dagdrømme om natta.

 

Anonymous poster hash: 82cbd...d75

[Anonym bruker]

 

Jøss, her var det mye tant og fjas. Dere må finne noe å fylle tida med, jenter, så slipper dere å ligge sånn og halvveis dagdrømme om natta.

 

Anonymous poster hash: 82cbd...d75 [/quo

 

Tydelig ei som aldri har opplevd noe.

 

 

Anonymous poster hash: f56da...2e7

[Anonym bruker]

Jøss, her var det mye tant og fjas. Dere må finne noe å fylle tida med, jenter, så slipper dere å ligge sånn og halvveis dagdrømme om natta.

 

Anonymous poster hash: 82cbd...d75

Glad jeg ikke er så enkel som deg...men stemmer nok at dette er fjas for deg.

 

 

 

Anonymous poster hash: 57e0b...059

[Anonym bruker]

Jeg mistet faren min for 3 år siden.

Da jeg skulle se han før begravelsen gråt jeg helt hysterisk i bilen og da jeg stod utenfor rommet han lå i.

Jeg gikk inn, satt meg på en stol ved siden av den døde kroppen hans. Skalv og gråt så jeg hyperventilerte. Forsøkte å si noen ord til han, men det var vanskelig å snakke. Plutselig fikk jeg en ro kastet over meg. Sluttet å gråte og følte meg helt rolig. Det var merkelig, men kjente at det skjedde noe med meg der og da. Har også drømt om han. At vi snakker sammen. Anderledes drømmer enn jeg pleier å ha. Våkner opp med en ro i kroppen og føler meg glad innvendig. Akkurat som jeg har truffet han på ordentlig.

 

Jeg har lest at ånder har lettere for å nå igjennom til deg mens du sover da denne "fornuften" ikke er der for og man er mer åpen.

 

Ikke vet jeg.. men jeg velger å tro at d finnes mer mellom himmel og jord og at det jeg opplever er reellt. Finner mye trøst i det :-)

Så får andre tro hva de vil.

 

Anonymous poster hash: d089b...533

[Anonym bruker]

 

Var du våken da dette skjedde, HI?

 

Anonymous poster hash: 80a9e...8d2

Nei jeg drømte. Husker følelsen veldig klart, den sitter enda sterkt i meg. Det varte ikke då lenge (føltes det som), men jeg gikk liksom over til et sted der vi "møttes." Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det ettersom jeg husker lite om hva jeg "så". Husker bare følelsen og hva som ble sagt. Helt tilfeldig sa min bestefar ved frokostbordet i dag at hans mor hadde snakket til han om noe han synes er vanskelig (vil ikke skrive alt her) og at hun hadde gitt han en klem. Han virket utrolig rørt og har vært tankefull og rolig i dag. Men, han smiler og virker roligere til sins. Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 073a2...cea

[Pengetreet]

Jeg har hatt mange opplevelser, men i mange år valgte jeg å rasjonalisere dem bort. Til slutt sto jeg med to alternativer. Enten er jeg rape gal eller så har jeg noen evner som ikke alle har. Jeg gikk for alternativ 2 og den veien har gitt meg indre ro,  kjærlighet til alt levende rundt meg og mange fine opplevelser.

Så hvis jeg likevel skulle være gal, så er jeg en lykkelig sådan

[Anonym bruker]

Et familiemedlem av meg våknet en natt av at et annet familiemedlem ingen hadde sett på nesten 35 år (bodde i et helt annet land og ingen kontakt i disse årene) stod i rommet og fortalte at det måtte dra videre nå. Satte seg ned på sengekanten hennes og snakket med henne, takket for det som en gang var, før personen bare løste seg opp og ble borte.

Hun fortalte dette til resten av familien dagen etter. Seks år senere fikk familien bekreftet at personen døde den natten og det klokkeslettet familiemedlemmet hadde våknet og sett personen i rommet og snakket med personen.

 

Selv våknet jeg en gang av at en person tok meg i hånden. Jeg våknet og det var et familiemedlem som var gått bort noen år tidligere, en jeg var veldig knyttet til, som holdt meg i hånden og sa noe som gjorde at jeg endelig greide å gi slipp på sorgen.

En stund etter det gikk jeg gjennom en vanskelig tid og begynte å føle nærværet til den personen, alltid bak min venstre skulder. Innimellom kunne jeg kjenne hånden på skulderen. Så forsvant nærværet brått. Jeg "spurte" hvor personen var nå, og "fikk beskjed" om at personen var hos et annet familiemedlem som trengte støtte. Jeg forstod ikke hvorfor, men ringte så til denne personen et par dager senere - viste seg at denne personen brått var i en livskrise, ingen andre visste om krisen. Mange måneder etterpå kom nærværet tilbake til meg, jeg snakket med den andre i familien og fikk da bekreftet at livskrisen var over og personen hadde det godt igjen.

Jeg kjente nærværet hos meg i noen år til før det brått forsvant. Jeg "spurte" igjen hvor h*n var, og fikk til svar at h*n var hos et annet navngitt familiemedlem fordi personen var svært alvorlig syk og ellers kunne dø. Jeg ringte din den personen og fikk da vite at personen hadde blitt akutt svært alvorlig syk og stod i fare for å dø, måtte gjennom mye behandling og ingen visste utfallet, personen kunne dø i løpet av en uke, en måned eller år... eller være blant de få som overlever den diagnosen. Da visste jeg at personen ville overleve, for jeg hadde jo fått beskjed om at personen ble passet på av det familiemedlemmet som hadde vært med meg i flere år. Personen som ble dødssyk ble helt frisk igjen

De siste årene har jeg ikke følt nærværet av personen lenger, og det er faktisk en form for savn. Det var godt å vite at personen var med meg.

 

Mer mellom himmel og jord enn vi vet og kan bevise - helt klart

Anonymous poster hash: 6fc1d...64d

[Anonym bruker]

Jeg har aldri gruet meg til å dø. Men når jeg leser hvor mye vås jeg må bruke evigheten på, blir jeg jammen utpsyket. Jeg gidder i alle fall ikke å vimse rundt nattestid for å trøste oldebarna.

 

Anonymous poster hash: e53c7...b71