Abort

[Anonym bruker]

Jeg må dessverre utføre en abort, og det er svært vanskelig for meg. Jeg er 4 uker på vei, og lurer på hvilken metode som er den mest "skånsomme"(litt feil ord kanskje). Både for fosteret og meg. 

Er det noen her med erfaring angående dette og som vil dele noen råd med meg? 

Anonymous poster hash: 52554...818

[Anonym bruker]

Kjære deg HI, en abort er nok ikke mer skånsom enn den andre for spira i magen, uansett hvilke utgave, så er det jo kun et utfall for "den".. Mens for DEG så er det noe å tanke over:

 

1: En kirurgisk abort utføres først etter 7 svangerskaps uke (som hovedregel) klarer du å vente til da?

2: En medisinsk abort kan du utføre fortløpende, er det bedre for deg mentalt?

 

Når du tar dette valget, må du vite forskjellene på abort metodene:

 

Kirurgisk abort: utføres inngrepet på en dag, du kommer inn som dagpasient, kan få noe ventetid (blir bedt om å forvente å bruke hele dagen) når det nærmer seg får du smertestillende, så legges du i narkose, når du våkner igjen er det HELT normalt å ta til tårer, om sykehuset har kapasitet, så bruker de å være flinke til å legge en inn på eget rom, men som regel må man vente å dele rom med andre, men de skjermer deg etter beste evne likevel. Der blir du da til du føler deg oppegående nokk (fysisk) og får litt mat, før du reiser.. Blødningene er moderate, og varer som regel ikke mer enn noen få dager. Så er det hele over, vel... den fysiske delen.

 

Medisinsk abort: Du kommer inn for å utføre en UL (de lar deg ikke se skjermen, og de sier ikke noe, det er bare for å konstanter hvor langt på vei du er og at det ikke er en eventuell exu) så forsikrer de seg jo at det er dette du vil, og gir deg piller du skal svelge, som avslutter svangerskapet (embryoet dør) og du får med deg to vaginaler og to brett med smertestillende, vaginalene skal tas hjemme, og smertestillende bruker man etter behov. Hvordan selve aborten fremgår varierer en del, noen opplever store blødninger og/eller smerter, mens andre gjør ikke det. For meg personlig endte det med minimalt av smerter, og blødningen var sterke første dagen, så mindre enn vanlig menstruasjon i 3 dager... For en venninne av meg hadde både smerter og blødninger vært intense i 3 dager, før de gradvis ga seg, hun blødde i nesten 2 uker. Men hun fikk da god oppfølging av lege og ny UL for å sikre at alt var kommet ut.

 

Det som tærer mest, slik jeg opplever det, er det mentale delen, når man faktisk ikke vil utføre en abort, men man må. Det var derfor jeg gikk for kirurgisk abort siste gangen (utført to aborter, en etter en voldtekt, da utførte jeg medisinsk, og en etter at jeg fikk beskjed om at jeg kunne ofre livet for å bære frem et barn, og da hadde jeg 3 barn hjemme, kunne ikke ta fra de mammaen sin fordi jeg ønsket å beholde)

Følte mindre mentalt press ved kirurgisk abort, for det var ikke slik at man gikk flere dager med blødningene og kunne se blodlevringer og alle tankene som fulgte med, da var det mer som en mens blødning, man slapp å skulle se noe man ikke ville se, og man viste sikkert at alt var ute..

Personlig ville jeg gått for kirurgisk, men ta deg heller tid til å snakke med legen, om det ikke går, så snakk med de som eventuelt utfører aborten, om hva de tror er mer skånsomt for deg personlig.

Anonymous poster hash: cda9c...82e

[Anonym bruker]

 

Kjære deg HI, en abort er nok ikke mer skånsom enn den andre for spira i magen, uansett hvilke utgave, så er det jo kun et utfall for "den".. Mens for DEG så er det noe å tanke over:

 

1: En kirurgisk abort utføres først etter 7 svangerskaps uke (som hovedregel) klarer du å vente til da?

2: En medisinsk abort kan du utføre fortløpende, er det bedre for deg mentalt?

 

Når du tar dette valget, må du vite forskjellene på abort metodene:

 

Kirurgisk abort: utføres inngrepet på en dag, du kommer inn som dagpasient, kan få noe ventetid (blir bedt om å forvente å bruke hele dagen) når det nærmer seg får du smertestillende, så legges du i narkose, når du våkner igjen er det HELT normalt å ta til tårer, om sykehuset har kapasitet, så bruker de å være flinke til å legge en inn på eget rom, men som regel må man vente å dele rom med andre, men de skjermer deg etter beste evne likevel. Der blir du da til du føler deg oppegående nokk (fysisk) og får litt mat, før du reiser.. Blødningene er moderate, og varer som regel ikke mer enn noen få dager. Så er det hele over, vel... den fysiske delen.

 

Medisinsk abort: Du kommer inn for å utføre en UL (de lar deg ikke se skjermen, og de sier ikke noe, det er bare for å konstanter hvor langt på vei du er og at det ikke er en eventuell exu) så forsikrer de seg jo at det er dette du vil, og gir deg piller du skal svelge, som avslutter svangerskapet (embryoet dør) og du får med deg to vaginaler og to brett med smertestillende, vaginalene skal tas hjemme, og smertestillende bruker man etter behov. Hvordan selve aborten fremgår varierer en del, noen opplever store blødninger og/eller smerter, mens andre gjør ikke det. For meg personlig endte det med minimalt av smerter, og blødningen var sterke første dagen, så mindre enn vanlig menstruasjon i 3 dager... For en venninne av meg hadde både smerter og blødninger vært intense i 3 dager, før de gradvis ga seg, hun blødde i nesten 2 uker. Men hun fikk da god oppfølging av lege og ny UL for å sikre at alt var kommet ut.

 

Det som tærer mest, slik jeg opplever det, er det mentale delen, når man faktisk ikke vil utføre en abort, men man må. Det var derfor jeg gikk for kirurgisk abort siste gangen (utført to aborter, en etter en voldtekt, da utførte jeg medisinsk, og en etter at jeg fikk beskjed om at jeg kunne ofre livet for å bære frem et barn, og da hadde jeg 3 barn hjemme, kunne ikke ta fra de mammaen sin fordi jeg ønsket å beholde)

Følte mindre mentalt press ved kirurgisk abort, for det var ikke slik at man gikk flere dager med blødningene og kunne se blodlevringer og alle tankene som fulgte med, da var det mer som en mens blødning, man slapp å skulle se noe man ikke ville se, og man viste sikkert at alt var ute..

Personlig ville jeg gått for kirurgisk, men ta deg heller tid til å snakke med legen, om det ikke går, så snakk med de som eventuelt utfører aborten, om hva de tror er mer skånsomt for deg personlig.

 

Anonymous poster hash: cda9c...82e

 

***noe å TENKE over***

 

Anonymous poster hash: cda9c...82e

[Anonym bruker]

Tusen hjertig takk for fint og utfyllende svar!

 

Anonymous poster hash: 52554...818