Hvordan få mannen til å skjønne

[Anonym bruker]

At det går an å snakke til barna uten å kjefte? De kan seriøst ikke gjøre noe som helst uten å få kjeft! Et lite uhell eller de glemmer å lukke døra så begynner han! de kan ikke spørre feil spørsmål en gang! Drittlei! Og når jeg sier fra blir han dritsur og skal aldri mer snakke med ungene mer og blablabla! Noen som har klart å "Oppdra" mannen sin her?

 

Et par eksempel bare fra siste døgnet:

 

Eldstemann på 10 setter seg på gulvet for å se tv, tilfeldigvis i nærheten av katten, faren: ikke sett deg for å plage katten nå da, han må jo få litt fred! Flytt deg!!!!

Han har aldri i sitt liv plagd katten, det er det lillebror som gjør!

 

8-åringen spør om å få se resten av norske talenter som kommer etter nyhetene. Far: ALLTID SKAL DU DRØYE TIDA FOR Å VÆRE LENGST MULIG VÅKEN!!!!

8-åringen krymper seg før han lusker ut på badet.

Han prøver på ingen måte ALLTID å drøye tida! Det er ingen problem å få ham i seng!

 

Og sånn fortsetter det! Har snakket med han rolig, har prøvd å få ham på familievernkontoret (jeg truet ham visst,. Ble dritsur!), har kranglet, kjeftet tilbake osv. Ikke mens barna hører det da, men har tatt dem i forsvar veldig mange ganger, for dette sitter jeg ikke stille og ser på! Er sikkert galt av meg det også, men jeg forsvarer barna mine når noe er fryktelig urettferdig!

 

Kan også legge til at gjør de noe feks irriterende som å knirke med stolen (har en fryktelig knirkete recliner) er det nok st jeg sier "gidder du å sitte i ro, jeg blir gææren av den knirkinga", på en helt rolig måte med litt humor og barnet smiler og ler litt og slutter å knirke, og stemningen er fortsatt på topp! Sier mannen i fra på sin vanlige måte springer barnet på rommet og gråter!

 

Hva gjør jeg?!? Takk for at du gadd å lese...

 

Anonymous poster hash: 60ef2...791

[MJ<3]

Hadde ikke orket å være sammen m han, rett og slett. Han høres helt håpløs ut!

 

Har han noen gode sider eller er det dette som er gjennomgående oppførsel?

[Anonym bruker]

Han høres jo ikke riktig frisk ut!

 

Anonymous poster hash: 9c1f9...da4

[Anonym bruker]

Hadde ikke orket å være sammen m han, rett og slett. Han høres helt håpløs ut!

 

Har han noen gode sider eller er det dette som er gjennomgående oppførsel?

Han har Selvfølglig gode sider også, ellers hadde jeg sparket ham ut for ganske lenge siden... For når han ikke er sånn er han verdens beste. Han snur fort og går inn for å trøste, men påstår at barna overreagerer! Han har snakket til meg også sånn, men har sagt klart i fra, til og med barna sier klart i fra at sånn vil de ikke bli snakket til! Men det hjelper ikke.

 

Anonymous poster hash: 60ef2...791

[Anonym bruker]

Han høres jo ikke riktig frisk ut!

 

Anonymous poster hash: 9c1f9...da4

Til hans "forsvar" var faren og moren hans ganske kjeftete da han var liten. Han fikk til og med juling, men hadde han prøvd seg på noe sånt hadde han aldri sett barna sine igjen uten tilsyn!

 

De kjefter av og til på barnebarna sine, og DA reagerer han! Syns de kjefter fælt osv. Til og med naboen syns han er kjeftete.. Naboen er ikke i nærheten så ille som han. Er nesten som om han ikke ser selv hvordan han er!

 

Anonymous poster hash: 60ef2...791

[Anonym bruker]

Her sliter vi med det samme. Problemet tror jeg ligger i at jeg har en snart x (han har gitt beskjed om at han nå flytter) som jobber for mye, reiser mye og trener alt for mye (minst en gang for dag). I tillegg så har han grublet mye over forholdet vårt. Dette har resultert i at han går rundt og irriterer seg over mine små feil, har dårlig samvittighet pga han er mye borte og at han har valgt å bryte ut av forholdet, noe som da igjen påvirker humøret hans og han dermed kjefter for ingen ting på barna.

 

Som du skjønner så ser jeg frem til at han er ute av huset selv om jeg synes det er tungt og at jeg elsker han.

 

Anonymous poster hash: 0193f...96b

[Anonym bruker]

Ikke bra i det hele tatt. Vokste selv opp med en "brølepappa", og det har satt sine spor. Her må det endring til, han er absolutt ikke "verdens beste". Se reaksjonene til barna dine! Dette er psykisk overgrep, som du tillater. Stakkars unger.

 

Ingen, absolutt ingen, hadde fått lov til å behandle barna mine på den måten! Barna er mennesker de også, ville han snakket sin til vennene sine? Nei.

 

Fortsetter han med dette, vil de komme rasjonelt fra barna før eller senere.

 

Hva du gjør? Du gjør det klinkende klart at oppførselen hans må opphøre umiddelbart. Har han egne uarbeidet problemer fra egen barndom tar han tar i dette nå. Så kommer dere dere til fvk og kan sette opp en plan på hvordan dere skal ha det fremover.

 

Anonymous poster hash: 85e94...fc7

[Anonym bruker]

Ikke bra i det hele tatt. Vokste selv opp med en "brølepappa", og det har satt sine spor. Her må det endring til, han er absolutt ikke "verdens beste". Se reaksjonene til barna dine! Dette er psykisk overgrep, som du tillater. Stakkars unger.

 

Ingen, absolutt ingen, hadde fått lov til å behandle barna mine på den måten! Barna er mennesker de også, ville han snakket sin til vennene sine? Nei.

 

Fortsetter han med dette, vil de komme rasjonelt fra barna før eller senere.

 

Hva du gjør? Du gjør det klinkende klart at oppførselen hans må opphøre umiddelbart. Har han egne uarbeidet problemer fra egen barndom tar han tar i dette nå. Så kommer dere dere til fvk og kan sette opp en plan på hvordan dere skal ha det fremover.

 

Anonymous poster hash: 85e94...fc7

Hva gjør jeg når han nekter fvk?

 

Kan ikke flytte fra ham, da kommer han til å få samvær, og da har jeg ikke kontroll over kjeftinga! Og av mange andre grunner. Men må bare gjøre det hvis ikke ham skjerper seg, men da må jeg jo ha gode grunner til at han ikke skal få samvær uten tilsyn!

 

Men jeg tillater ikke at han driver på sånn! Hvorfor skriver du det?

 

Anonymous poster hash: 60ef2...791

[Tro smo konosoro]

Hva med å filme ham?

Kanskje han ser det selv viss han får se det "utenfra"?

[Anonym bruker]

Hva med å filme ham?

Kanskje han ser det selv viss han får se det "utenfra"?

Kanskje det er det som skal til!👍

 

Anonymous poster hash: 60ef2...791

[Anonym bruker]

Da får du snakke til mannen og be ham skjerpe seg. Hvorfor får lillebror lov til å plage katten?

 

Anonymous poster hash: c80ce...d1f

[Anonym bruker]

Dratt han med til helsesøster og etterspurt COS-P kurset, forlangt at han deltar på det.. Der lærer man MYE! Har selv en mann som har vært slik, startet på COS-P med han (siste løsning før jeg tok med ungene og flyttet ut) og han har virkelig forstått at kjeft er null poeng i.. Fått en helt annen tone, og det har påvirket hele dynamikken til familien positivt

Anonymous poster hash: b2ea7...6b4

[Gjest Antarctica]

Ut med ham. Behold barna og kast ut idioten. Det han gjør er psykisk terror.

[Anonym bruker]

 

Dratt han med til helsesøster og etterspurt COS-P kurset, forlangt at han deltar på det.. Der lærer man MYE! Har selv en mann som har vært slik, startet på COS-P med han (siste løsning før jeg tok med ungene og flyttet ut) og han har virkelig forstått at kjeft er null poeng i.. Fått en helt annen tone, og det har påvirket hele dynamikken til familien positivt

 

Anonymous poster hash: b2ea7...6b4

 

Men husk.. Å komme med uttalelser som "du må endre deg" osv, gjør større sjanse for at han går i motverge, og legger problemene over på deg. For det er jo ingen som liker å høre at de gjør en ting feil.. Her sa jeg det til mannen "Jeg tror vi kan få det bedre alle sammen, om vi får litt hjelp utad, jeg vet da noen punkt jeg helt klart kan bli bedre på, for å bli enda bedre forelder" jeg 'tok' ikke han for at han var kjeftet osv, men la det frem på et vis som viste at vi var sammen om dette, noe som gjorde han mer åpen. Når helsesøsteren spurte hvorfor vi tenkte på dette, så måtte vi gi grunner, jeg startet, sa at jeg av og til ikke er sikker på den oppdragelsen min, og at jeg av og til minnes ting fra min oppvekst, som kanskje kan hemme meg i min oppdragelse av mine barn. Mannen fulgte da noe nølende etter med "jeg tror jeg kanskje er lik foreldrene mine i oppdragelse..... de var av og til litt overkanten strenge" det satt hardt i han å si det, men helsesøster var flink og lokket og lirket

 

Anonymous poster hash: b2ea7...6b4

[Twintipp og himmelblå]

Det har ikke skjedd ofte, men barnefar kan ha en sånn tone til sønnen sin, ( og andre ).

 

Jeg støtter ALLTID barnet.

Har reist meg opp og sagt at dersom du ikke evner bedre enn å snakke slik til folk så kan du forlate rommet selv.

Har sagt det foran foreldrene hans og akkurat den som er i nærheten.

Har sagt at det er sånn gamle menn som satt og slurpa i seg kaffen i skumle hus, og som ingen torde gå forbi-snakk.

 

Si ifra nok, stå opp for ungene dine, vis barna at du ikke tolererer det på dems vegne, hvis ikke dette hjelper hadde jeg satt et ultimatum.

 

Om han glemmer seg bort og sier noe i en mindre fin tone til sønnen nå, så kan jeg si ting som: Nå kom han Jens fram igjen! Han gammer'n på trammen!

Hvis du vil kan jeg lære deg å snakke hyggeligere. Det funker.

[Anonym bruker]

Da får du snakke til mannen og be ham skjerpe seg. Hvorfor får lillebror lov til å plage katten?

 

Anonymous poster hash: c80ce...d1f

Hvor står det at han får lov til å plage katten?

 

Anonymous poster hash: 60ef2...791

[Anonym bruker]

 

Da får du snakke til mannen og be ham skjerpe seg. Hvorfor får lillebror lov til å plage katten?

 

Anonymous poster hash: c80ce...d1f

Hvor står det at han får lov til å plage katten?

 

Anonymous poster hash: 60ef2...791

"Han har aldri i sitt liv plagd katten, det er det lillebror som gjør"

Høres jo ut som han får lov til det

 

 

 

Anonymous poster hash: c80ce...d1f

[Anonym bruker]

 

 

Da får du snakke til mannen og be ham skjerpe seg. Hvorfor får lillebror lov til å plage katten?

 

Anonymous poster hash: c80ce...d1f

Hvor står det at han får lov til å plage katten?

 

Anonymous poster hash: 60ef2...791

"Han har aldri i sitt liv plagd katten, det er det lillebror som gjør"

Høres jo ut som han får lov til det

 

 

 

Anonymous poster hash: c80ce...d1f

 

Jeg kan ikke si jeg tolket det slik at lillebror får lov, heller at han prøver seg på det, mens eldste ikke gjør det.

 

Anonymous poster hash: b2ea7...6b4

[Gjest Antarctica]

Da får du snakke til mannen og be ham skjerpe seg. Hvorfor får lillebror lov til å plage katten?

 

Anonymous poster hash: c80ce...d1f

Var det virkelig dette du syntes var viktigst i hovedinnlegget...? "Far plager barna, barna plager katten - få barna til å skjerpe seg, straks!!!"

[Anonym bruker]

 

Da får du snakke til mannen og be ham skjerpe seg. Hvorfor får lillebror lov til å plage katten?

 

Anonymous poster hash: c80ce...d1f

Var det virkelig dette du syntes var viktigst i hovedinnlegget...? "Far plager barna, barna plager katten - få barna til å skjerpe seg, straks!!!"

 

Du får prøve igjen. Jeg skriver at Hi må snakke med mannen sin og få en stopp på dette. I en bisetning lurer jeg på hvorfor lillebror får lov å plage katten.

 

Anonymous poster hash: c80ce...d1f

[Anonym bruker]

 

 

Da får du snakke til mannen og be ham skjerpe seg. Hvorfor får lillebror lov til å plage katten?

 

Anonymous poster hash: c80ce...d1f

Var det virkelig dette du syntes var viktigst i hovedinnlegget...? "Far plager barna, barna plager katten - få barna til å skjerpe seg, straks!!!"

Du får prøve igjen. Jeg skriver at Hi må snakke med mannen sin og få en stopp på dette. I en bisetning lurer jeg på hvorfor lillebror får lov å plage katten.

 

Anonymous poster hash: c80ce...d1f

Lillebror får ikke lov til å plage katten - selvfølgelig ikke! Men han kan finne på å plage den hvis vi ikke følger med, og da sier vi at det ikke er lov og tar ham bort! Trodde ikke det var nødvendig å presisere det...

 

Btw... Har snakket med ham tusen ganger, minst!

 

Anonymous poster hash: 60ef2...791

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal prøve å få mannen med på et slikt kurs via helsestasjonen som en tidligere i tråden anbefalte. Jeg tror mannen din trenger å ikke bare høre og forstå hva han gjør mot barna sine, men enda viktigere - få gode råd og redskap for hvordan han kan velge å behandle barna sine på en annen måte.

 

Forsvarer på ingen måte det mannen gjør, men jeg tenker at han har vokst opp med foreldre som har kjeftet på ham, som til og med har banket ham. Det at mannen din reagerer og forsvarer barna sine når foreldrene hans kjefter på dem, det viser tydelig at mannen ikke ønsker at barna hans skal utsettes for det han selv ble da han var barn. Og da er det håp! Problemet er at mannen ikke forstår sin egen adferd overfor barna. Det virker som om han bare ikke vet hvordan han skal være mot barna, han har rett og slett ikke annen måte å være på. Siden mannen blir så sint på foreldrene sine om de kjefter på barna, så vil jeg tro at han selv ikke ønsker å være på den måten.

Det er kanskje ikke så enkelt å få til, men hvis du greier å filme mannen din når han har noen av sine utbrudd mot barna, så kan du gjemme det til neste gang hans foreldre har kjeftet på barna. Om det tar tid så minner du ham på hvordan foreldrene hans kjeftet på barna sist, om han husker det, og hva han føler når foreldrene hans kjefter slik på barna, om han mener det er akseptabelt at de gjør det. Vil tro han da svarer at det er uakseptabelt, at han ikke vil at barna skal gå gjennom det samme som han gjorde som liten.

I så fall er det på tide å vise ham opptak av ham selv når han er spydig/hånlig mot barna, kjefter på dem. Og som et virkemiddel - se om du også får med barnet som gråter og springer på rommet.

 

Din mann tror sikkert at han ikke gjør noe galt, for han gjør det i så mye mindre grad enn hans foreldre gjorde, og han er ikke fysisk voldelig slik hans foreldre var. Du må åpne øynene hans for at det han driver med er en type psykisk vold. Spør ham - hva ønsker han at barna skal huske fra ham - ønsker han at de skal huske at pappa kjeftet, hånet dem, var spydig, ikke var oppmerksom på deres følelser? Er det en slik pappa han ønsker å være? I så fall skal han fortsette som han gjør nå, men da kan du ikke fortsette å leve med ham selv om du elsker ham. Om han derimot ønsker å snu om og lære seg andre måter å gjøre ting på så er det ikke noe som ville gjøre deg, barna - og ham - lykkeligere. Spørsmålet er om han ønsker barn som er redd ham/ usikker på ham, eller om han ønsker å være en kjærlig far som setter fornuftige grenser på en respektfull måte.

 

Husk at dette er svært vanskelig for mannen din. Hvis han skal innrømme at han gjør det han gjør mot barna, hvis han skal ta innover seg hvordan han sårer barna... da må han også innrømme for seg selv at han "er blitt sine foreldre", noe som kanskje er hans største frykt. Det er vanskelig, det er sikkert vondt, og det er ikke rart om han har motstand mot det.

MEN, igjen, dette gir ham likevel ingen rett til å fortsette å behandle barna sine så dårlig. Det han driver med er en type psykisk vold, og det er helt uakseptabelt! Jeg tror det bare kan være enklere å forstå noen av mekanismene som kanskje driver ham. Men det å forstå slike mekanismer gjør også at du ikke kan ha så veldig lang tålmodighet med ham. Du sier det selv, du har snakket med ham "tusen ganger, minst!". Så nå må snakkingen være ferdig! Nå må det skje handling! Han kommer IKKE til å endre seg uten å få profesjonell hjelp, det må både du og han innse!

 

Ring helsestasjonen mandag og si at dere behøver et kurs, og meld dere på. Spør om du kan komme inn og snakke med dem nå og få råd for hvordan du kan legge det frem for mannen som i utgangspunktet er negativ til å ta tak i ting.

 

Du som mor har ansvar for å beskytte barna dine, og nå må du slutte å snakke på en måte som han vet han slipper unna med. Det du har gjort tidligere fungerer ikke, det får ingen følger for mannen at du kjefter litt på ham - han er nok immun mot kjefting etter barndommen, det får ham nok til å lukke ørene. Og når du snakker ordentlig med ham så vil han ikke innrømme at han er problemet og heller ikke hva han gjør mot barna, og skylder heller på at barna (og du?) er "overømfindtlige" - det er en total ansvarsfraskrivelse og det må han gjøres oppmerksom på.

 

Det er ingen gode grunner for at barna dine skal måtte utsettes for dette 100 % av tiden! Om du går fra ham så får de i hvert fall minimum 50 % av tiden med normalitet, hvor de kan være seg selv uten å være redd og bli såret.

 

Ring mandag og begynn å stille krav til mannen, la ham forstå at nå har han ikke lenger et valg om han vil beholde familien sin.

Anonymous poster hash: 2ce14...042

[Gjest Antarctica]

 

 

Da får du snakke til mannen og be ham skjerpe seg. Hvorfor får lillebror lov til å plage katten?

 

Anonymous poster hash: c80ce...d1f

Var det virkelig dette du syntes var viktigst i hovedinnlegget...? "Far plager barna, barna plager katten - få barna til å skjerpe seg, straks!!!"

Du får prøve igjen. Jeg skriver at Hi må snakke med mannen sin og få en stopp på dette. I en bisetning lurer jeg på hvorfor lillebror får lov å plage katten.

 

Anonymous poster hash: c80ce...d1f

Og du får prøve igjen. Det var ingen som ga ham lov til det. Og mannens atferd mot barna er saken her. Dette er ikke en dyreverntråd.

[Anonym bruker]

 

Ikke bra i det hele tatt. Vokste selv opp med en "brølepappa", og det har satt sine spor. Her må det endring til, han er absolutt ikke "verdens beste". Se reaksjonene til barna dine! Dette er psykisk overgrep, som du tillater. Stakkars unger.

Ingen, absolutt ingen, hadde fått lov til å behandle barna mine på den måten! Barna er mennesker de også, ville han snakket sin til vennene sine? Nei.

Fortsetter han med dette, vil de komme rasjonelt fra barna før eller senere.

Hva du gjør? Du gjør det klinkende klart at oppførselen hans må opphøre umiddelbart. Har han egne uarbeidet problemer fra egen barndom tar han tar i dette nå. Så kommer dere dere til fvk og kan sette opp en plan på hvordan dere skal ha det fremover. Anonymous poster hash: 85e94...fc7

Hva gjør jeg når han nekter fvk?

Kan ikke flytte fra ham, da kommer han til å få samvær, og da har jeg ikke kontroll over kjeftinga! Og av mange andre grunner. Men må bare gjøre det hvis ikke ham skjerper seg, men da må jeg jo ha gode grunner til at han ikke skal få samvær uten tilsyn!

Men jeg tillater ikke at han driver på sånn! Hvorfor skriver du det? Anonymous poster hash: 60ef2...791

 

Vel, han har jo ikke akkurat stoppet å kjefte? Da tillater du det.

 

Anonymous poster hash: 85e94...fc7

[Anonym bruker]

Du kan dra til fvk alene. De er sikkert mye mer kompetente til å hjelpe deg enn vi er.

 

Anonymous poster hash: fad36...a28