Jeg liker ikke andres barn!

[Anonym bruker]

Dette leste jeg at flere svarte i en annen tråd, og jeg må si at jeg ble litt sjokkert, faktisk.

 

Det er selvsagt greit og naturlig å ikke ha like god kontakt med alle rundt seg, men å lage en bås med alle andre barn enn ens egne og erklære at dem liker man ikke er jo både trist og rart. Man skiller ikke på personlighet og andre preferanser, man grer alle under en kam og utelukker en hel gruppe i samfunnet.

 

Hva om jeg hadde sagt at jeg liker ikke folk med lyst hår? Eller folk i førtiårene og pensjonister? Er det også greit å si og mene?

 

Hvordan noen kan erklære å ikke like små og uskyldige barn er for meg fullstendig vanvittig og jeg tar meg i å tenke at de må mangle noe vesentlig når det kommer til følelser og empati.

 

Anonymous poster hash: 5959f...0df

[Anonym bruker]

Dessverre er slike holdninger som du beskriver det som gjør at barna lærer å fordømme andre ut i fra ganske så skrudde kriterier.

 

Selvsagt er det barn jeg har litt trøbbel med å foholde meg til over tid. Like selvsagt som det er ungdommer, voksne og eldre av samme slag. MEN hvis jeg skjønner rett, så var det en tråd ifht barn som tok kontakt når man kom for å hente i barnehagen.

Har man så stor forrakt for mennesker at man ikke klarer å forholde seg til dem i noen få min., så er det jo faktisk noe man bør jobbe med selv!

Anonymous poster hash: 94b75...8f9