Jeg liker ikke andres barn

[Anonym bruker]

Det er noe jeg hører ganske ofte og det er tydligvis ganske akseptert. Selv liker jeg de fleste barn og har ingen motforestillinger mot noen barn før jeg har blitt kjent med dem. Gamle mennesker derimot liker jeg generelt ikke. Det er noe eget med mine egne besteforeldre og noen få andre, men fremmede gamle mennesker, venners besteforeldre (eller gamle foreldre) ol vil jeg helst ikke ha noe med å gjøre. Er det like akseptabelt som ikke å like barn?

Anonymous poster hash: aaabd...f11

[Anonym bruker]

Ja.

 

Anonymous poster hash: 8743e...dde

[Anonym bruker]

Jeg har litt problemer med å forholde meg til gamle mennesker. Fordi jeg blir så usikker på hva jeg skal snakke om... Og lurer på hvor oppegående de er. Er enda verre om de hører dårlig også. Men jeg har jobbet med eldre, og trivdes godt i den settingen. Da var det mye lettere å bli kjent og småprate med de... Så det er ikke det at jeg ikke liker de... Bare at jeg kan bli usikker på de...

 

Anonymous poster hash: dcd89...7c7

[Anonym bruker]

Ja, det syns jeg. Generelt det å være ubekvem med fremmede er vel ok?

 

 

 

Anonymous poster hash: 0fa12...5ca

[Anonym bruker]

Haha, jeg misliker begge deler Både andre eldre mennesker, og andres barn. Jeg må jo tydeligvis være t vandrende monster!

 

Nå jeg sier at jeg ikke liker andres barn, så blir det egentlig ikke helt riktig. Jeg liker ikke å få andre mennsker nær meg rent fysisk, og ofte er både barn og eldre mennesker ganske kontatsøkende rent fysisk, og det får meg til å trekke meg unna. I tillegg er det slik at mange både småbarn og eldre mennesker kn være vnskelig å kommunisere med og krever en god porsjon tålmodighet for å være sammen med, og det er heller ikke mine sterkeste sider.

 

Så er det heldigvis slik at jeg kan lære å like både andres barn og eldre dersom jeg tilbringer nok tid med dem. Barna mine er store nå og har ofte med seg venner hjem, og etterhvert har jeg jo først blitt vant til disse vennene og siden stort sett begynt å like dem også (med noen få unntak). Et par av dem har til og med klart å krype helt inn i hjertet mitt og jeg bryr meg oppriktig om dem. Men dette er store barn og ungdommer som det ikke forventes at jeg må klemme på, ha på fanget, tørke bak osv. På samme måte er jeg blitt glad i mannes bestemor fordi jeg har blitt kjent med henne over tid.

Anonymous poster hash: 5575e...600

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke fremmede barn. Får fnatt hvis de begynner å snakke til meg osv. Er generelt ikke veldig glad i andres barn, men liker noen av vennene til mine barn.

 

Gamle folk derimot har jeg null problem med. Kan gjerne snakke med fremmede eldre.

 

Elsker mine egne barn da

 

Anonymous poster hash: 50645...71a

[Anonym bruker]

Å ikke like og oppføre seg deretter er ufint.

Jeg liker de fleste barn og gamle så lenge de ikke er ufyselige. Egentlig liker jeg i utgangspunktet alle mennesker. Synes det er spennende å prate med nye mennesker, stor som liten.

Hadde feks en samtale med en jente på 7-8 år en gang jeg husker så godt og faktisk lærte noe av.

Satt på toget til Kr.Sand og de satt vedsiden av meg. En skjønn pratsom jente. Vi ble gode venner og pratet om masse. Hun lurte på om jeg hadde kjæreste. Og jeg spurte henne om det samme. Hun fortalte hun EGENTLIG var forelsket i en gutt men han likte bare fotball. Så sa hun det jeg tok til meg.

Hvis han liker fotball bedre enn meg så er det bare tøys å være forelsket i han så jeg har bestemt meg for å ikke være det mer.

 

Hihi. Så enkelt er det jo. Er han ikke interessert, finn på noe annet.

 

Jeg tror man som menneske mister noe verdifullt om man liker/ikke liker bare basert på alder, utseende, religion eller opphav.

 

Folk er forskjellige da. Og mangfold er fint. Så lenge man kan oppføre seg.

 

 

Anonymous poster hash: 03676...565

[Anonym bruker]

Vet ikkeom noen av delene er "akseptabelt", jeg...

 

Anonymous poster hash: 93ae8...d7f

[Gjest Antarctica]

Jeg syns vel det mest "akseptable" er å gi alle mennesker en sjanse. Ung som gammel, de kan vise seg å være hyggelige, interessante, morsomme eller kloke, og kanskje kan en ny person, stor eller liten, bli viktig i livet ditt.

 

Å unngå barn eller gamle helt forteller ganske mye om ens egne manglende kommunikasjonsferdigheter, men ikke så mye om dem man unngår...