Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #1 Skrevet 9. oktober 2015 Blodkrise visstnok, så de trenger givere. Jeg svimer nesten av når jeg må ta blodprøve. Blir uvel av et stikk i fingeren. Men tror jeg er godkjent som blodgiver (ingen medisiner, fast partner/null sex haha, osv osv). Men jeg tør ikke. Og så lurer jeg på om blodkrisen har sammenheng med innvandringen å gjøre?? Jeg er så fæl at jeg tenker: innvandrere/flyktninger får vel ikke gi blod. Men hvorfor skal jeg gi blod i fall de trenger overføring?? Joda, mange nekter pga religion osv, men dere skjønner (den stygge) tankegangen min... Anonymous poster hash: b5bf5...b82
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #2 Skrevet 9. oktober 2015 Blodkrise visstnok, så de trenger givere. Jeg svimer nesten av når jeg må ta blodprøve. Blir uvel av et stikk i fingeren. Men tror jeg er godkjent som blodgiver (ingen medisiner, fast partner/null sex haha, osv osv). Men jeg tør ikke. Og så lurer jeg på om blodkrisen har sammenheng med innvandringen å gjøre?? Jeg er så fæl at jeg tenker: innvandrere/flyktninger får vel ikke gi blod. Men hvorfor skal jeg gi blod i fall de trenger overføring?? Joda, mange nekter pga religion osv, men dere skjønner (den stygge) tankegangen min... Anonymous poster hash: b5bf5...b82 De får ikke gi blod fordi de kommer fra land med sykdommer vi ikke er like godt rustet til å takle her hjemme. Hva får deg til å tro at flyktningene trenger mer blod enn andre, forresten? Tror forresten ikke syrere er mer jehovas vitne enn nordmenn, egentlig... Om du synes det er så vanskelig med blodprøver, så synes ikke jeg heller du skal føle deg tvunget til å gi blod. Men kanskje det kurerer skrekken din Anonymous poster hash: 258ad...e7f
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #3 Skrevet 9. oktober 2015 at det er mangel på blod er ikke noe nytt å jeg har liten tro på at det har pga innvandring å gjøre. Å du sier du tenker sånn at hvorfor du skal gi blod i fall de trenger overføring. Hva om alle hadde tenkt sånn å du selv eller noen av dine nermeste en gang trengte overføring? Da regner jeg med at du ville vørt glad for at noen stiller opp å gir blod. Å ligge blodfattig å vente på blod er ingen behagelig opplevelse skal jeg si deg, å jeg er glad jeg slapp å vente lenger enn nødvendig for at de ikke hadde blod til meg. Jeg har nålskrekk selv, men har vært blodgiver. Hadde jeg enda fått lov til å være det så hadde jeg fortsatt vært det. Anonymous poster hash: 08b5b...c7d
☆☆☆ Skrevet 9. oktober 2015 #4 Skrevet 9. oktober 2015 Kvifor skal eg gi blod i fall DU treng overføring? Eller barnet ditt? Fordi det er det riktige å gjere. Men blodgivning er fullstendig frivillig, og dei fleste gir ikkje av diverse grunnar. Sårøyteskrekk er ikkje den dummaste grunnen, langt ifrå. Det er ingen grunn til å føle seg egoistisk grunna det. Innvandringsargumentet ditt, derimot...
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #5 Skrevet 9. oktober 2015 Jeg fikk høre sist jeg ga blod, at kreftpas. får opptil 5 poser hver behandling(det er jo ikke sånn at de får alt jeg har gitt, mine 4,5 dl går jo igjennom en prosess og bare noe blir brukt). Jeg kan gi max 4 ganger i året. Så da dekker kanskje jeg alene en pasients behandling. Så kan du tenke deg hvor mange det er, og hvor mange ekstra som trenger ved ulykker, sykdommer, fødsler osv osv.. I tillegg er det jo forskjell på blodtype, så ja jeg kan godt forstå at det er manko på blod. Kan du gi så gjør du det De er veldig flinke og forsiktige, og ikke tar det lang tid heller. Du får også en ball å klemme på, så kanskje den får tankene over på noe annet den korte tiden det varer. Musikk på ørene er nok også helt sikkert lov Du får noe å knaske på, gratis drikke, og stort sett en valgfri gave. Kanskje er du så heldig å få kurert sprøyteskrekken din også Tror ikke det har noe som helst med innvandringen å gjøre. Anonymous poster hash: 5a054...f83
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #6 Skrevet 9. oktober 2015 Vet tanken er stygg, men mente det ikke SÅ bokstavlig. Jeg har ingen ting imot utlendinger/innvandrere/flyktninger. Mener bare at med all innvandringen blir det jo en del flere folk som trenger blod, men det blir ikke flere som kan gi blod. Derav manko? Men sikkert ikke tilfelle. Hvor lenge sitter man med nåla i armen? Har lyst til å bli blodgiver, men er vettskremt. Skjelver bare av tanken! Anonymous poster hash: b5bf5...b82
Gjest Antarctica Skrevet 9. oktober 2015 #7 Skrevet 9. oktober 2015 Vet tanken er stygg, men mente det ikke SÅ bokstavlig. Jeg har ingen ting imot utlendinger/innvandrere/flyktninger. Mener bare at med all innvandringen blir det jo en del flere folk som trenger blod, men det blir ikke flere som kan gi blod. Derav manko? Men sikkert ikke tilfelle. Hvor lenge sitter man med nåla i armen? Har lyst til å bli blodgiver, men er vettskremt. Skjelver bare av tanken! Anonymous poster hash: b5bf5...b82 Unnskyld at jeg spør, men hvor mange innvandrere tror du egentlig det er kommet (helt nye) til Norge i år...? Du vet at det er snakk om noen hundre, ikke sant?
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #8 Skrevet 9. oktober 2015 Tusen tusen takk til alle dere som er blodgivere. Mitt barn trengte umiddelbart blod etter fødsel. Uten blod ville han ikke klart seg. Jeg er så takknemlig for deres bidrag til at mitt barn overlevde. Jeg skal gi blod om tre uker. Nå skal jeg bidra! Anonymous poster hash: 1d763...69e
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #9 Skrevet 9. oktober 2015 Blodkrise visstnok, så de trenger givere. Jeg svimer nesten av når jeg må ta blodprøve. Blir uvel av et stikk i fingeren. Men tror jeg er godkjent som blodgiver (ingen medisiner, fast partner/null sex haha, osv osv). Men jeg tør ikke. Og så lurer jeg på om blodkrisen har sammenheng med innvandringen å gjøre?? Jeg er så fæl at jeg tenker: innvandrere/flyktninger får vel ikke gi blod. Men hvorfor skal jeg gi blod i fall de trenger overføring?? Joda, mange nekter pga religion osv, men dere skjønner (den stygge) tankegangen min... Anonymous poster hash: b5bf5...b82 Nei, jeg forstår virkelig, virkelig ikke tankegangen din! Hvorfor man skal bidra til å redde andre menneskers liv dersom man ikke kan forvente seg noe tilbake? Skammelig. Anonymous poster hash: f65cd...38d
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #10 Skrevet 9. oktober 2015 Vet tanken er stygg, men mente det ikke SÅ bokstavlig. Jeg har ingen ting imot utlendinger/innvandrere/flyktninger. Mener bare at med all innvandringen blir det jo en del flere folk som trenger blod, men det blir ikke flere som kan gi blod. Derav manko? Men sikkert ikke tilfelle. Hvor lenge sitter man med nåla i armen? Har lyst til å bli blodgiver, men er vettskremt. Skjelver bare av tanken! Anonymous poster hash: b5bf5...b82 Det tar ca 10 minutter. Før man kan gi blod må man ta noen omfattende blodprøver. Da tar de blod på samme måte som ved blodgiving, men det tar ikke like lang tid. Du kan jo se om du holder ut det. Anonymous poster hash: f65cd...38d
MammaTilNick Skrevet 9. oktober 2015 #11 Skrevet 9. oktober 2015 Da jeg fødte sist så mistet jeg veldig mye blod. Fikk tilbud om blodoverføring, men jeg takket nei. De fikk heller bruke det til noe viktigere enn å gi meg en energiboost
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #12 Skrevet 9. oktober 2015 Grunnen til blodkrisen er at for få nordmenn gir blod, Hi. Innvandrerne har ikke noe med saken å gjøre. Bare for få år siden var det noen tusen over 100.000 blodgivere her i landet, nå er det 95.000. I utgangspunktet så lå Norge lavt på antall blodgivere sett i forhold til befolkningen. Nå er tallet enda dårligere. Vi er de dårligste i Europa på å gi blod! Så hvorfor er det blodkrise? Fordi det er så mange som trenger blod fra en eller flere givere. Du leser om bilulykker, arbeidsulykker i avisene, de skjer i en annen del av landet, det angår ikke deg. Men mange av de skadede overlever kun av en grunn - at de får blodoverføring. Ofte trenger de også mange og gjentatte blodoverføringer. Kanskje må de opereres etterpå og mister så mye blod da også at de trenger enda flere blodoverføringer. Og de får det som regel - hvis det er nok blod tilgjengelig. Vi er avhengig av å få riktig type blod, eller "akutt-blod", dvs. blod fra en blodgiver med blodtype O rhesus minus, hvis det ikke er tid til å sjekke hvilken blodtype pasienten har før de må sette i gang livreddende blodoverføring. Ca. 45 % av befolkningen har blodtype O, bare ca. 15 % av disse har også rhesus minus. Dvs. at under 7 % av befolkningen vår har den blodtypen som er nødvendig for akuttblod. Hvor mange av disse 7 % tror du er blodgivere? Hadde du ønsket at du eller noen du er glad i, noen du kjenner hadde fått livreddende akutt-blod hvis de trengte det? I så fall er det bare å håpe at mange nok med blodtype O rhesus minus har blitt blodgivere... Nettopp fordi akuttblodet er så dyrbart i de situasjonene hvor det ikke er tid til å sjekke hvilken blodtype pasienten har, så er det viktig at bare de som absolutt trenger det får det. Det er grunnen til at man foran planlagte operasjoner, eller om det er tid ved ulykker eller annen sykdom, alltid sjekker hvilken blodtype pasienten har. Vet man blodtypen til pasienten kan man gi pasienten samme blodtype som den har, og slippe å bruke det dyrbare O rhesus minus-blodet. Ca. 45 % av befolkningen har blodtype O, ca. 85 % av disse er rh positive, 15 % negative. Ca. 45 % av befolkningen har blodtype A, ca. 85 % av disse er rh positive, 15 % negative. Ca. 8 % av befolkningen har blodtype B, ca. 85 % av disse er rh positive, 15 % negative. Ca. 2 % av befolkningen har blodtype AB, ca. 85 % av disse er rh positive, 15 % negative. Som du ser av blodtype B og AB så står de for bare ca 10 % av befolkningen. Det sier seg selv at vi trenger mange blodgivere for hver gruppe. En pasient kan trenge mange enheter blod ved en blodoverføring, og samme pasient kan ha behov for at behandlingen gjentas. En blodgiver kan bare gi en enhet blod hver gang han eller hun gir blod, og normalt maks fire ganger pr. år. Tenk alle planlagte operasjonene som foregår på alle landets sykehus i løpet av en dag, en uke, en måned, et år, Hi. Enhver operasjon er en risiko, de må ha blod tilgjengelig i tilfelle det skulle skje komplikasjoner. Ved mange større operasjoner er det veldig vanlig at man får blodoverføringer. Hva om din gamle bestemor eller bestefar faller og brekker lårhalsen - sannsynligheten er stor for at de må ha blodoverføring etter operasjonen. Eller hva om din mor eller far må hjerteopereres, kreftopereres? Ville du ønsket at de fikk nødvendig blodoverføring? Eller hva med et åpent benbrudd som må opereres og det blir mer blødninger enn forventet? Og hva med fødsler, skal mødre som får livstruende blødninger underveis eller etterpå få livreddende blod? Eller som nr. 8 forteller, barnet hennes hadde ikke overlevd uten blodoverføring umiddelbart etter fødselen. Og hva med bløderne? Eller andre med livstruende lave jernverdier? I tillegg til dette så lages det andre blodprodukter spesialsydd til den enkelte pasient ut fra hva de trenger mest. Når du ser alle årsakene til at det trengs blod, når du ser hvor mange forskjellige blodtyper det er og ulike undertyper av blod, når du ser hvor mange som trenger blodoverføringer daglig her i landet - og du nå vet at det er altfor få blodgivere til våre 5,1 millioner innbyggere - forstår du nå at det er blodkrise? Jeg har valgt å svare deg ordentlig, fordi jeg tolker det som om du ønsker å forstå. Og jeg tolker deg også dit at du egentlig ønsker du kan gi blod fordi du vet du kan gjøre det. Uansett hvilken blodtype du har, Hi, så er det behov for blodet ditt. Kanskje en av dine vil trenge blodoverføring også, kanskje er det en fremmed som trenger blodet ditt, kanskje er det et lite barn som nr. 8s som trenger blodet ditt. Jeg startet den andre tråden om at det er blodkrise i landet. Som jeg skrev der også et sted så ble jeg blodgiver for å overvinne skrekken min for sprøyter Jeg ble nesten skuffet over at det ikke var verre enn et vanlig stikk Jeg anbefaler deg å kontakte din nærmeste blodbank, fortell at du har sprøyteskrekk, men at du ønsker å gi blod. De bruker være veldig hyggelige. Da jeg var der første gang var de bare gode mot meg, jeg satt i en utrolig behagelig "stress-less", fikk servert hva jeg ville til drikke og bortsett fra det lille stikket kjente jeg ikke noe mens det pågikk. Jeg var nesten skuffet over at det gikk så fort også, jeg hadde trodd det ville ta mye lenger tid. Jeg så på det å bli blodgiver som en sjanse til å gjøre noe jeg oppriktig mente var det riktige å gjøre, og at jeg på kjøpet ville kunne kurere sprøyteskrekken min Pga. sykdom kan jeg dessverre ikke lenger gi blod, men jeg er veldig glad for at jeg ble kvitt sprøyteskrekken min før jeg ble syk, for nå må jeg ta prøver hele tiden. Før jeg ble blodgiver ville det ha vært en enorm ekstrabelastning som syk. Nå tenker jeg ikke på det en gang, jeg gruer meg ikke i det hele tatt for å ta blodprøver, få sprøyter osv. Så la dette bli din utfordring til deg selv, Hi. Du vil vokse på å overvinne den frykten din Anonymous poster hash: 4043d...5b2
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #13 Skrevet 9. oktober 2015 Tusen tusen takk til alle dere som er blodgivere. Mitt barn trengte umiddelbart blod etter fødsel. Uten blod ville han ikke klart seg. Jeg er så takknemlig for deres bidrag til at mitt barn overlevde. Jeg skal gi blod om tre uker. Nå skal jeg bidra! Anonymous poster hash: 1d763...69e Denne tar jeg til meg med entusiasme! Bare hyggelig! Håper blodet mitt har reddet noen. Skal starte å gi igjen med en gang jeg får lov etter fødsel. Sånne som meg burde gi. Jeg bor nære sykehuset og finnes ikke redd for sprøyter. Hiv dere rundt, folkens Selv har jeg barn i magen takket være spermdonor. Jeg synes det er fantastisk at vi mennesker kan hjelpe hverandre og er SÅ takknemlig! Anonymous poster hash: 258ad...e7f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå