Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #1 Skrevet 8. oktober 2015 Jeg ser at venninner skriver på facabook og andre plasser om hvor bekymret de er for ditten og datten ang barnet sitt. Som om hvis barnet har feber på 38,2 så er de veldig redde, i mitt hode så er det ikke noe å bekymre seg over, jeg har opplevd verre og nesten mistet barnet vårt. Ei skrev i går at datteren på 6 mnd sov litt lengre enn vanlig på dagen så hun måtte sjekke flere ganger om datteren ennå levde. Hun fikk masse kommentarer fra venninner om ja huff så grusomt det er å være bekymra og de hadde og blitt livredd om ungen sov litt lengre. Jeg skrev ikke noe men tenkte: what???? Nyyyyyyt det! Se en ekstra episode av en serie, surf på nettet osv. Ikke gå ut annen hvert minutt fordi du har dødsangst for barnet ditt! Er dette en mote ting egentlig? Man liksom skal være kjempe bekymret for sine barn eller er folk faktisk så bekymret? Men kan jo begynne å lure fordi mange er så overbekyttende nå i forhold til før. Anonymous poster hash: 1602f...c45
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #2 Skrevet 8. oktober 2015 Dette kjenner jeg meg overhodet ikke igjen i. Jeg har vokst opp med en overbeskyttende, bekymra mor, og har lagt merke til at både jeg og alle mine venner/bekjente er mye mer avslappa... Anonymous poster hash: e9130...e63
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #3 Skrevet 8. oktober 2015 Jeg vet ikke. Jeg er nok av de som er i overkant bekymret, men så ble det innleggelse kort tid etter fødsel så blitt ekstremt var på når ting ikke er som de pleier. Anonymous poster hash: 24c35...a98
Hjertefru Skrevet 8. oktober 2015 #4 Skrevet 8. oktober 2015 Tror det er en slags kokettering og en ting i tida. Hvis de virkelig er så bekymra som i eksemplene dine, er det jo nesten sykelig. På søttitallet ble småbarn sendt ut alene for å leke, men hippiforeldre festet til ungen sovna i gitarkassa. Det var ikke alt som var bra da heller, men tror kanskje pendelen har svingt for langt tilbake andre veien.
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #5 Skrevet 8. oktober 2015 Jeg ser at venninner skriver på facabook og andre plasser om hvor bekymret de er for ditten og datten ang barnet sitt. Som om hvis barnet har feber på 38,2 så er de veldig redde, i mitt hode så er det ikke noe å bekymre seg over, jeg har opplevd verre og nesten mistet barnet vårt. Ei skrev i går at datteren på 6 mnd sov litt lengre enn vanlig på dagen så hun måtte sjekke flere ganger om datteren ennå levde. Hun fikk masse kommentarer fra venninner om ja huff så grusomt det er å være bekymra og de hadde og blitt livredd om ungen sov litt lengre. Jeg skrev ikke noe men tenkte: what???? Nyyyyyyt det! Se en ekstra episode av en serie, surf på nettet osv. Ikke gå ut annen hvert minutt fordi du har dødsangst for barnet ditt! Er dette en mote ting egentlig? Man liksom skal være kjempe bekymret for sine barn eller er folk faktisk så bekymret? Men kan jo begynne å lure fordi mange er så overbekyttende nå i forhold til før. Anonymous poster hash: 1602f...c45 Jeg er sånn som må sjekke pusten hele tiden. Men jeg skriver det ikke på face da. Sier det ikke til andre enn helsesøstra faktisk, for jeg synes det er flaut. Andre tror jeg er skikkelig laidback, for det er det i trykket jeg gir. Tror forresten ikke det er en moteting. Har over 400 venner på face, og aldri sett noen har skrevet det. Anonymous poster hash: ba6d9...e39
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #6 Skrevet 8. oktober 2015 Tror det er en slags kokettering og en ting i tida. Hvis de virkelig er så bekymra som i eksemplene dine, er det jo nesten sykelig. På søttitallet ble småbarn sendt ut alene for å leke, men hippiforeldre festet til ungen sovna i gitarkassa. Det var ikke alt som var bra da heller, men tror kanskje pendelen har svingt for langt tilbake andre veien. Jeg er enig med deg i at dette fremstår som en form for kokettering. Samtidig må jeg innrømme at da barna var bittesmå så var jeg så redd for krybbedød at jeg ble helt besatt av å sjekke om de pustet, tvang meg selv våken hver gang jeg holdt på å sovne for å sjekke enda en gang, og enda en gang... Til slutt kjøpte mannen min en søvnapnemonitor til meg, som varslet dersom barnet sluttet å puste. Men, dette har ikke forplantet seg videre til å gjelde andre ting, og jeg ville aldri ha skrevet om det på sosiale medier. Anonymous poster hash: a8dab...0bd
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #7 Skrevet 8. oktober 2015 Noen er mer glad i barna sine enn andre da. Anonymous poster hash: be928...385
geitemarken Skrevet 8. oktober 2015 #8 Skrevet 8. oktober 2015 Noen er mer glad i barna sine enn andre da. Anonymous poster hash: be928...385 Åja, ikke visste jeg at det var målestokken for hvor glad man er i barna sine... I mange tilfeller tror jeg at mer kunnskap fører til mer bekymringer. Informasjon nå er lettere tilgjengelig enn før. Samt at studier av div også er lettere tilgjengelig og dermed leses av noen med ikke like god kompetanse på å trekke ut den relevante informasjonen (noen journalister for eksempel).
Gjest Antarctica Skrevet 8. oktober 2015 #9 Skrevet 8. oktober 2015 Tror det er en slags kokettering og en ting i tida. Hvis de virkelig er så bekymra som i eksemplene dine, er det jo nesten sykelig. På søttitallet ble småbarn sendt ut alene for å leke, men hippiforeldre festet til ungen sovna i gitarkassa. Det var ikke alt som var bra da heller, men tror kanskje pendelen har svingt for langt tilbake andre veien. Når jeg leser hva det er standard prosedyre å bekymre seg over her på DiB, syns jeg det virker veldig som et slags adelsmerke å være "bekymret mor". Nå er man en "god mor" hvis man er mest mulig opptatt av helse, sikkerhet, pass, trygghet osv. En niåring må ha barnevakt, en sovende baby kan ikke stå ute i vogn, besteforeldre som tar et glass vin etter leggetid får ikke lov å passe barnebarn, unger skal sikres med setebelter i toget (sic!) og å sitte ti minutter i bilen mens mor kjøper en liter melk er nærmest den farligste delen av hele bilturen....
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #10 Skrevet 8. oktober 2015 Takk for alle svar. Jeg leser ikke sånt hver eneste dag men ser at venninner skriver sånt. Min teori er egentlig at de vil ha litt oppmerksomhet, kan ikke se for meg at de er så redde i virkelighetn da jeg kjenner de. Så ser for meg at det kanskje er en "mote ting" her jeg bor. Da er man liksom en god mor. HI Anonymous poster hash: 1602f...c45
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #11 Skrevet 8. oktober 2015 Jeg blir bekymret ganske raskt. Lille er nå ti måneder og har hatt både omgangssyken, forkjølet så vi ble lagt inn og uforklarlig feber. Så nå er jeg litt roligere. Har erfart at det går bra. Tror man som førstegangs blir engstelig første gang man opplever sykdom på barna. Så får man mer erfaring og lærer seg å håndtere det. Jeg kunne ikke drømt om å skrive om det på face da. Anonymous poster hash: 843f3...e06
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #12 Skrevet 8. oktober 2015 Jeg vet ikke. Jeg er nok av de som er i overkant bekymret, men så ble det innleggelse kort tid etter fødsel så blitt ekstremt var på når ting ikke er som de pleier.Anonymous poster hash: 24c35...a98 Sønnen min døde nesten som to uker gammel pga sykdom så jeg har opplevd det jeg og, men blir ikke hysterisk pga 38,2 i feber og skriver statuser om det på facebook. Gjør du det? Tenker at det er forskjell på å dele det med alle venner på facebook og det å ikke gjøre det. Dessuten så er man neppe så hysterisk når man tar seg tid til å skrive på facebook og oppdatere regelmessig, selv om man later som at man er hysterisk. Jeg skrev ikke en eneste status om det når sønnen min nesten døde, har ikke behov for masse sympati fra folk jeg ikke er nær, det holdt å informere våre nærmeste på tlf. Det er ennå ikke lett å snakke om så flere av mine venner vet ikke dette. Mens andre må dele sånt med hele verden, så man er forskjellige Men hovedinnlegget mitt dreide seg ikke om de alvorlige tilfellene da. HI Anonymous poster hash: 1602f...c45
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #13 Skrevet 8. oktober 2015 Hi igjen her, tror at en del misforstod hovedinnlegget og jeg var nok dårlig til å forklare. Poenget var ikke alene det å bekymre seg, men det å måtte dele det med alle på facebook og fremstå som hysterisk selv om man kanskje ikke er det. Som hun som skrev at hun måtte sjekke datteren regelmessig fordi hun trudde at datteren holdt på å dø fordi hun sov lengre, hun fikk mange svar fra venninner som skrev at de de også hadde blitt livredd, så jeg syns at de liksom fremstår som om at det er det eneste man kan svare. Sjekket nå og ei har svart at hun må slappe av og kose seg når ungen sover, hun fikk ingen likes og ingen kommentarer. Mens resten av de som var enig i at det er rett å være hysterisk fikk masse likes og alle kommentarer fra hun som har denne sovende datteren. Så de ble likt men ikke hun rolige, så jeg har en teori om at det er "kult" å være alt for bekymret og vise alle andre det. Noe jeg ikke er enig i. Anonymous poster hash: 1602f...c45
Gjest Antarctica Skrevet 8. oktober 2015 #14 Skrevet 8. oktober 2015 Hi igjen her, tror at en del misforstod hovedinnlegget og jeg var nok dårlig til å forklare. Poenget var ikke alene det å bekymre seg, men det å måtte dele det med alle på facebook og fremstå som hysterisk selv om man kanskje ikke er det. Som hun som skrev at hun måtte sjekke datteren regelmessig fordi hun trudde at datteren holdt på å dø fordi hun sov lengre, hun fikk mange svar fra venninner som skrev at de de også hadde blitt livredd, så jeg syns at de liksom fremstår som om at det er det eneste man kan svare. Sjekket nå og ei har svart at hun må slappe av og kose seg når ungen sover, hun fikk ingen likes og ingen kommentarer. Mens resten av de som var enig i at det er rett å være hysterisk fikk masse likes og alle kommentarer fra hun som har denne sovende datteren. Så de ble likt men ikke hun rolige, så jeg har en teori om at det er "kult" å være alt for bekymret og vise alle andre det. Noe jeg ikke er enig i. Anonymous poster hash: 1602f...c45 Syns det er utrolig begrensende å bare dyrke den ene formen for "moderlighet", i alle fall. Det er liksom bevis på en større kjærlighet hvis man er mest mulig omklamrende. Og hvis man er slik, er man jo automatisk et bedre menneske enn de kyniske jævlene som lar ungene gå for lut og kaldt vann... (Oss andre, som ikke får åndenød av at ungen sover en halvtime mer en dag). En slektning av meg satte himmel og jord i bevegelse for at datteren kom hjem til tomt hus en dag - hun var da 10 eller 11 år og hadde tydeligvis aldri opplevd tomt hus før. Jeg syns vi da har beveget oss over i "hvordan gjøre barn uselvstendige".
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #15 Skrevet 8. oktober 2015 Jeg er bekymra for alt. Men jeg hverken skriver om det eller snakker om det. Men jeg synes også mange er I overkant naive. .. Anonymous poster hash: 5cb6b...a65
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #16 Skrevet 8. oktober 2015 Tror det er en slags kokettering og en ting i tida. Hvis de virkelig er så bekymra som i eksemplene dine, er det jo nesten sykelig. På søttitallet ble småbarn sendt ut alene for å leke, men hippiforeldre festet til ungen sovna i gitarkassa. Det var ikke alt som var bra da heller, men tror kanskje pendelen har svingt for langt tilbake andre veien. Dette! Anonymous poster hash: e93ad...9aa
BareMas Skrevet 8. oktober 2015 #17 Skrevet 8. oktober 2015 Vi vil bok alle bli sett på som gode foreldre, og i dagens samfunn blir vi "sett" hele tiden, så jeg tror det er som hjertefruen sier; en slags kokettering. En del av oppmerksomhetsbehovet som preger vår samfunnsdeltagelse. Se og bli sett, vise fram vår flinkhet.
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #18 Skrevet 8. oktober 2015 Er det rart å bli bekymret om barnet sover lenger enn vanlig? Sønnen min våknet senest 6 hver dag de første 2 årene av livet sitt - bortsett fra en dag jeg bråvåknet klokken 8 og ble livredd fordi han ikke hadde vekt meg enda. Løp inn på rommet hans for å sjekke om han pustet, og det gjorde han heldigvis, men var glovarm, og kastet opp like etter at han stod opp. Var ikke noe farlig da, men ikke så rart å bli redd når det er sånne avvik fra normalen vel? Anonymous poster hash: 1be51...66b
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #19 Skrevet 8. oktober 2015 Er det rart å bli bekymret om barnet sover lenger enn vanlig? Sønnen min våknet senest 6 hver dag de første 2 årene av livet sitt - bortsett fra en dag jeg bråvåknet klokken 8 og ble livredd fordi han ikke hadde vekt meg enda. Løp inn på rommet hans for å sjekke om han pustet, og det gjorde han heldigvis, men var glovarm, og kastet opp like etter at han stod opp. Var ikke noe farlig da, men ikke så rart å bli redd når det er sånne avvik fra normalen vel? Anonymous poster hash: 1be51...66b Det var ikke så rart at mora ble litt usikker, men det er merkelig at hun 1) kringkaster sin ubegrunnede bekymring på sosiale medier og 2) fikk en masse "trøstemeldinger", enda alt var bra. Anonymous poster hash: daa12...ecd
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #20 Skrevet 9. oktober 2015 Følelser er vel ikke noe man styrer. "nå er det mote å være usikker og redd, så nå kjører jeg den stilen". Man føler det man føler uasnett? Denne mannaen har en bekymring. Ferdig snakka 😉 Anonymous poster hash: aab00...b3b
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #21 Skrevet 9. oktober 2015 Mødre som okker og oier seg over 38,2 på fb, har enten for mye fritid og/eller et alt for kjedelig liv. Sannsynligvis er de også svært kjedelige mennesker. Anonymous poster hash: f8ce9...e63
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #22 Skrevet 9. oktober 2015 Noen er mer glad i barna sine enn andre da. Anonymous poster hash: be928...385 :legrine: :legrine: :legrine: :legrine: :legrine: :legrine: :legrine: :legrine: :legrine:revner!!! Anonymous poster hash: fbd03...ec8
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2015 #23 Skrevet 9. oktober 2015 Jeg er vel litt hysterisk men skriver det aldri på fb. Når minste var bAby sov hun lite, klart man blir bekymra når hun sov 4 timer i vogn kontra en time som normalt. Sov aldri en natt igjennom før 14 mnd, så da pleide jeg og sjekke henne når hun plutselig sov så lenge. Jeg er hysterisk, men den som får gjennomgå er samboer. At du nesten mistet ungen sin betyr vel ikke at andres bekymringer er mindre reelle. Anonymous poster hash: e5911...a20
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå