jeg er en heks :(

[Anonym bruker]

Jeg er så sur og hissig mot mannen min. Er gravid, så håper det går over (men ønsker ikke å skylde på hormoner). Jeg kjefter og glefser for alt mulig.

 

Han sier at han blir pga det skyldes hormoner, men han påpeker at dersom han hadde behandlet meg sånn hadde jeg flytta på sekundet. Det er helt riktig.

 

Hormoner eller ei, har dere tips? Kan ikke vente på at svangerskapet skal bli ferdig før jeg behandler han bra igjen.

 

Anonymous poster hash: 6d5fa...bcf

[Anonym bruker]

Sex, masse sex! Det er limet i forholdet, det er både forebyggende og førstehjelp i ett.

 

Anonymous poster hash: 6080e...119

[Anonym bruker]

Sex, masse sex! Det er limet i forholdet, det er både forebyggende og førstehjelp i ett.

 

Anonymous poster hash: 6080e...119

Signerer denne. Selvom du blir kvalm av tanken (var som deg i mitt 2 svangerskap desverre!), så gjør det underverker og det får både deg og mannen til å føle at dere er ett..på en måte. Og han vil se tilbake på graviditeten som noe positivt, i stedet for noe tungt og trist som han må grue seg til om dere skal ha flere. 

 

Anonymous poster hash: 54de9...09d

[Anonym bruker]

Hva med å oppføre deg ordentlig? Klarer du ikke oppføre deg ordentlig selvom du er gravid? Hater at kjerringer skylder på svangerskap og tror de kan oppføre seg så bitchy de vil. Jeg har vært gravid x2 og irritert meg over mye (og det gjør jeg forsåvidt som ikke gravid og) men man trenger ikke spy ut alt man irriterer seg over og kjefte på folk. Så, skjerp deg kraftig! Neste gang du er sur, gå ut en tur eller hyl i en pute.

 

Anonymous poster hash: be66b...fc8

[Anonym bruker]

Selv om du er hormonell så må du ikke kjefte og glefse til mannen! Ja, hormoner som løper løpsk er noe dritt, men du bestemmer om du vil bruke det som unnskyldning for å være ufin og stygg mot mannen din - eller ikke.

 

Når du er så ille at mannen din ville gått fra deg om du ikke var gravid - da er det på høy tid å skjerpe seg. Be mannen om unnskyldning og ta ansvar for din egen oppførsel.

 

Og så er jeg enig med de over som nevner sex. Sex eller masse god hudkontakt og kroppskontakt. Ta på hverandre, gi hverandre oppmerksomheter. Vis mannen din at du elsker ham.

 

Husk at når barnet kommer så er du sliten etter svangerskapet, dere skal trolig dele på oppgaver med barnet, begge blir slitne. Tror du at du har mye goodwill igjen fra mannen når du har oppført deg som en bitch hele svangerskapet?

Ta ansvar for å skape det forholdet du ønsker deg, ellers risikerer du å drive mannen fra deg etter hvert. Selv om han blir nå så er det ikke sikkert han blir om et år eller to.

 

Du skaper det forholdet du ønsker deg nå. Det går fint an å ta seg sammen, fjerne seg fra situasjoner om du kjenner du ikke vil takle.

Anonymous poster hash: d0ecb...1a6

[Elsker livet]

Jeg kjenner meg igjen, jeg har vært veldig hormonell i svangerskapene mine. Jeg har vært hissig og irritabel fra begynnelse til slutt, og det var mannen som var som i hovedsak fikk servert alt det negative. Jeg skjerpet meg kraftig som anonym over skriver man bør gjøre, men dessverre var det ikke nok. Jeg klarte ikke å la være å spy ut noe av alt det som irriterte meg, og det var det meste. Heldigvis har jeg en forståelsesfull mann som forstod at jeg ikke var helt meg selv. Det gikk over så snart fødslene var over, følte meg blid og fresh samme dag faktisk. Mitt tips er å redusere ting som påvirker graden av irritasjon; sove nok, spise skikkelig og ha det mest mulig komfortabelt fysisk.