Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2015 #1 Skrevet 7. oktober 2015 Noen som vil fortelle litt? Anonymous poster hash: effb4...f08
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2015 #2 Skrevet 7. oktober 2015 Har en svoger som er svært manipulerende. Han er narsisstist. Vet ikke om dette gjelder alle som er manipulerende, men narsissister/psykopater holder blikket ubehagelig lenge. Ellers lyver han veldig lett, vrir og vrenger på sannheten, tåler ikke kritikk, er rask med å kritisere andre og har et påklistret smil... Hvis han har en konflikt med f.eks meg sier han en ting til meg ("tilgi meg da at du er så sårbar") og en annen ting til foreldrene sine (skylder på meg, fremstår som et offer osv) Anonymous poster hash: e6344...73c
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2015 #3 Skrevet 7. oktober 2015 Jeg var sammen med en som nok er psykopat, han har hvert fall de fleste trekkene. Han spilte masse på samvittigheten min, han "lærte" meg også at jeg var dum og ikke visste/kunne noen ting. Han gjorde meg venneløs og minimerte kontakten min med familien. Han brukte "stakkars meg"-taktikken, som at det var forferdelig av meg å gå ut med venner for da satt han alene. Ikke ville han være med og ikke ville han ha noen hjem til seg, at jeg ville være sosial viste bare at jeg var respektløs overfor han. Han hevet stemmen, holdt meg igjen med tvang, kvelte meg og kunne feks holde meg inntil veggen og slå i veggen ved hodet mitt. Han slo hull i veggen en gang..Og det var selvsagt min feil at han ble slik, jeg gjorde jo alt feil. Jeg klarer ikke helt å forklare hvordan det skjedde. Jeg var en selvstendig person som sto for egne meninger, men på en eller annen måte brøt han meg såpass ned at jeg ikke så min egen verdi. Jeg listet meg til slutt rundt og var livredd for å gjøre eller si noe feil. For hva som var feil den dagen hadde gjerne vært helt riktig dagen før. Jeg holdt huset i tipp topp stand, jeg kom hjem fra jobb etter han og var egentlig dødssliten, men måtte lage middag og rydde mens han lå på sofaen, han var jo såå sliten.. Han spilte på mine svake sider som han fort fant ut av, og han spilte på samvittigheten min. Han kunne si en ting en dag, og trekke det tilbake neste dag og fortalte meg samtidig at jeg var dum som kunne tro på noe slikt. Han lovet meg hele verden mot at jeg gjorde som han ville. Jeg endte opp med å ikke eie noen ting, jeg var totalt på bar bakke når jeg kom meg unna. Noe som tok mange år. Vet ikke om jeg klarte å svare deg helt, men jeg ville kommet meg langt unna hadde jeg vært deg. Anonymous poster hash: f295e...283
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #4 Skrevet 8. oktober 2015 Eksen har noe med ikke sikker på hva han er. • rotete • gjeld og eier ingenting • betaler ingen regninger • jobber ikke • har rulleblad. Han mener jeg " ser ned" på han pga disse tingene, men synes ikke det er det verste. • voldelig • kontrollerende • legger skyld over på andre noen ganger kan man dele skyld. • tar ikke ansvar for sine egne handlinger. Rydder ikke opp etter seg. Skylder meg penger og henter ikke tingene sine 1/2 år etterpå. • skryter av seg selv hvis noe som helst blir gjort. • tvinger deg til å lytte til han prate i flere timer, hvis han er usikker på noe. Noe han er ofte. Hvis man svarer tilbake her kan han bli aggressiv og det er ikke hyggelig. Sier du ingenting vil han tvinge deg, dytte på deg, mase til du svarer. Eneste " riktige " er å si seg enig.. Da er du enig at du er egoistisk , slem, dum osv osv. • passer på å minne deg på at du også har feil. Sånn at han ikke blir alene om feila. Det er vel masse mer. Han forstår ikke hvorfor jeg ikke vil være sammens med han. Vi har da noe koselige minner. Han forstår ikke hvorfor jeg er sur, etter flere ting han har gjort. Feks kontakte alle jeg kjenner for å få informasjon om meg, og snakke dritt om meg til mine kontakter. De snur jo ryggen til han, blokkerer han. ++ Anonymous poster hash: 432ae...a96
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #5 Skrevet 8. oktober 2015 Noen fler? Anonymous poster hash: effb4...f08
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #6 Skrevet 8. oktober 2015 . Anonymous poster hash: effb4...f08
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #7 Skrevet 8. oktober 2015 Hvis du stadig sitter igjen med en uggen følelse etter at dere har vært i en lengre snakk, f eks han gjør slik at du etterpå er full av: Anger Dårlig samvittighet Skam Tristhet Mindreverdighetsfølelse Opplevelse av tomhet Frykt Ensomhet Hvis han i tillegg prøver å påvirke deg til å endre på ting, f eks endre på hvordan du kler deg, ser ut, hvem du omgås, hvordan du snakker, hvilke hobbyer og interesser du dyrker, slutte med ting du liker, slanke deg etc... Da er han manipulerende. Det er ok å si "når du røyker, plager det meg å være i samme rom", men å si "du er alltid så fjollete når du er sammen med venninnene dine" eller "på fest er du utålelig" - da blinker de røde varsellampene hos meg, altså. Anonymous poster hash: 6cef8...ec6
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #8 Skrevet 8. oktober 2015 Var sammen med en som sakte begynte å manipulere og kontrollere meg. Først ble han litt skuffet da jeg skulle på fest, så ble han sur og lurte på hvorfor jeg trengte å dra ut på byen/fest uten han selv om han selv ikke kunne/ville være med. Begynte å mistenke meg for å flørte med andre. Spilte mye på samvittigheten min. Gikk sakte fra å være litt sjarmerende sjalu til å mistenke de merkeligste ting, som igjen førte til at jeg lot han se på meldinger, som igjen førte til kontroll på alle mail, fb osv. Kom bort til meg på fest og hvisket for eksempel-. ikke snakk med han eller han, da drar jeg. Dukket opp utenfor hos meg om kveldene da jeg kom hjem "for å sjekke at jeg var trygg" les for å sjekke at jeg var alene. Sto plutselig utenfor utesteder for å hente meg da jeg var ute med venner. Følte det ble vanskeligere og vanskeligere å være sosial og ble isolert fra kolleger og venner. Han tok aldri ansvar for sine egne handlinger, vridde det over til å være min feil eller andres feil. Drev mye med følelsesmessig utpressing. Han løy glatt om alt mulig. Da jeg prøvde å gjøre det slutt med han løy han om alvorlig sykdom i nær familie for å utsette bruddet. Alt dette skjedde så sakte at jeg så det ikke selv før det var gått for langt og han hadde skikkelig tak på meg. Og dette er bare en brøkdel av alt som skjedde de årene jeg var sammen med han. Anonymous poster hash: 27cfb...019
Anonym bruker Skrevet 8. oktober 2015 #9 Skrevet 8. oktober 2015 Jeg var sammen med en i flere år, som jeg først etterpå forstod var manipulerende. Det som gjorde det vanskelig å se, var at han aldri var voldelig (heldigvis) eller sa stygge navn direkte til meg. Hadde han gjort det, så hadde jeg jo hatt noe å "ta" ham på. Det begynte vel bare i det små, det var småting han var misfornøyd med...så ble det flere ting. Jeg likte feil musikk, hadde teit smak når det gjaldt filmer. Det var bare sååå teit at jeg levde meg inn i ting, og til og med kunne gråte av en trist film. Herregud, hvem gjorde slik liksom? Jeg er glad i fotball, men vi kunne aldri se kamper sammen. Det var så "lite feminint" at kvinner likte fotball, så det måtte han ha for seg selv, og jeg måtte se kamper andre steder. Vi kunne for eksempel aldri spise mat hjemme hos mine foreldre, fordi han "likte ikke" min mors matlaging. Så da var det å komme på unnskyldninger for hvorfor jeg kom alene. Han kunne ikke bli med i familieselskap til min slekt "fordi alle pratet så mye, og det var så travelt". Jeg prøvde å være romantisk og god, og spurte en gang hvorfor ikke han var romantisk (etter nok en skuffende bursdag)...jeg fikk til svar "Åh, det er ikke det at jeg IKKE er romantisk, det er bare det at DU ikke inspirerer meg". Tusen sånne ting, uke etter uke. Jeg trodde jeg var den som det var noe feil med, at jeg ikke fortjente bedre. Den siste dråpen var da jeg skadet meg på jobb, og dro til legen. Legen ville at jeg skulle dra rett til sykehuset for en scanning av hodet, da han var redd jeg hadde fått en blødning i hjernen. Jeg fikk ikke lov til å kjøre selv, og ville ikke vente på sykebil (kort veg til sykehuset). Jeg ringte ham, men han "hadde ikke tid til å kjøre meg, han skulle noen ærender". Jeg ringte faren min som kom fra jobb for å kjøre meg. Jeg gråt hele veien til sykehuset. Ikke fordi jeg var redd, men fordi jeg var så ubetydelig. Da var det nok. Jeg gjorde det slutt, og så meg aldri tilbake. Dette er 10-15 år siden nå, og det var ikke før lenge etterpå at jeg faktisk forstod at HAN var skurken. Jeg var så hjernevasket at jeg trodde det var meg det var noe galt med. Anonymous poster hash: db617...572
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå