Mamma er syk

[Anonym bruker]

nettopp fått beskjed om at mamma er syk - uhelbredelig syk! Hun er bare 57 år, det er helt grusomt.. Hvordan skal jeg klare meg uten mammaen min? Og hvordan skal jeg forklare barna på 3 og 5 at bestemor som de er så glad i, og som de har et så nært forhold til, ikke nødvendigvis er her beste sommer, eller til skolestart, eller jul...

 

Vet ikke hvordan jeg skal klare dette.. Vil bare grave meg ned, men det kan jeg jo ikke - jeg må være sterk og holde meg oppe for barnas skyld.. Men hvordan??

 

Anonymous poster hash: e57cb...26f

[Anonym bruker]

Huff, så utrolig trist...

Vet ikke helt hva jeg skal si....dere får prøve å utnytte tiden og lage masse gode minner.

Lege er jo flinke i dag, så jeg tror det er viktig å beholde troen og håpet på at du skal få beholde mamma'n din imange år fremover.

Ønsker dere alt godt.

 

Klem til fra en ukjent

 

Anonymous poster hash: ac110...587

[Anonym bruker]

Si det som det er! Naturens gang dette

 

Anonymous poster hash: 1a5e2...3b5

[Anonym bruker]

Si det som det er! Naturens gang detteAnonymous poster hash: 1a5e2...3b5

Hjerteløse ku! Hvordan i all verden kan du bare si slikt, selv om det er et fremmed menneske og du kan gjemme deg bak en Anonym knapp.

Tenk om dette hadde vært din mor, ville du tenkt sånn da?

Skam deg!

 

Anonymous poster hash: ac110...587

[Anonym bruker]

Huff trist:( Jeg mistet min mor for 4 år siden, hun gikk bort av kreft å ble 60 år. Livet er tøft til tider. Sender deg en klem!

 

Anonymous poster hash: 44207...80e

[Anonym bruker]

Tenker det er viktig at barna dine får vite at bestemor er alvorlig syk. Unger får med seg så utrolig mye mer enn man skulle tro, og det fleste lager seg historier på egen hånd hvis de ikke får vite om hva det er som skjer. Og de er utrolig flinke til å legge skylden på seg selv, eks. "bestemor ble syk fordi jeg bråker sånn" eller "hvis jeg ikke er så slem, så ville ikke hun bli syk". Det er helt utrolig hva slags historier de kan komme opp med, selv de minste. 

 

Hvis det er en kreftdiagnose er det mye hjelp og informasjon i pårørendegrupper og kreftforeningen. Helsesøster kan også være en mulighet å spørre om hjelp, om ikke annet så kan de peke deg i riktig retning på hvor du kan få hjelp for hvordan du kan snakke om dette med barna dine.  Du er slettes ikke alene å sitte i en slik situasjon, og det er tungt nok å ta det innover seg selv og så har du jo små barn i tillegg. Det er lov å sørge og gråte foran barna dine, så lenge de får en ordentlig forklaring på hvorfor du er så lei deg. Og det at du er lei deg, vil jo også gi barna dine "tillatelse" til å være lei seg og at det er helt naturlig å gråte og være sint når man er veldig lei seg.

 

 

Anonymous poster hash: 26988...e2c