Sykehus og mentale lidelser, noen spørsmål..

[Anonym bruker]

Jeg har ptsd og sosial angst, og ptsd er sykehusrelatert. Alt med sykehus er potensielt triggere og kan retraumatisere meg. Jeg er utrolig skjør når det kommer til sykehus og får lett flashbacks og store problemer etter å ha vært der. Men med riktig "behandling" og at folk tar hensyn, kan jeg komme fra det uten retraumatisering.

 

Det er under 4 uker til termin og jeg er redd for at sykehuset ikke tar hensyn til det mentale, erfaringsmessig gjør de nemlig ikke det og det er nettopp dette sykehuset som har gitt meg ptsd pga det overnevnte.

 

Har vært i samtale med jordmor, der de igjen fokuserte mest på det fysiske. Dette skulle være en samtale der jeg skulle "bli hørt", men det er merkelig nok som om alle som jobber der har samme mentalitet? Jeg har gått glipp av 2 årslønner pga ptsd, og har tapt mye mer på andre plan. Jeg ønsker naturligvis ikke å falle enda lenger ned i kjelleren. Psykologen er enig.

 

Jeg er så redd for at alt blir "for mye for meg", og at jeg låser meg inn i meg selv igjen. At tilknytningen til barnet blir ødelagt, at jeg går gjennom h.lvetet på nytt igjen at jeg forsvinner og dissosierer meg fra alt. For vet det jeg lett kan skje.

 

Det jeg lurer på er egentlig: har jeg noen rettigheter? Kan jeg kreve enerom der far kan være med meg eller kan jeg kreve å få komme på barselhotell, fordi jeg sårt trenger at kjæresten min overnatter sammen med meg; fordi jeg trenger trygge rammer for å ikke få flashbacks og panikk? Har de rett til å utsette meg for så mye at jeg bryter sammen? Har de rett til å ta fra meg tryggheten min? De sier at jeg ikke får dra på barselhotellet pga "blødningsfare", dvs jeg tar fragmin og de vil være føre var. Barselhotellet er 1 min unna sykehuset i gåavstand, det er ikke akkurat fare for at jeg blør ihjel på 3 minutter (da hadde de ikke rukket noe uansett hvor jeg lå..).

 

Noen som vet noe? Jeg vil det beste for babyen min og meg, og babyen trenger en mamma som ikke har panikk og bryter sammen. Jeg forsøker bare å hjelpe meg selv til å takle sykehussituasjonen. Noen tips eller erfaringer?

 

Anonymous poster hash: 59941...2c0

[Anonym bruker]

Hjemmefødsel? 

Anonymous poster hash: c94b7...6e2

[Anonym bruker]

Hjemmefødsel?  Anonymous poster hash: c94b7...6e2

får ikke lov pga "fare for blødning", de er veldig føre var. Men jeg anser faren for retraumatisering og langvarig psykisk sykdom som større og noe som veier tyngre enn blødning etter fødsel.. Tar jo heller ikke medisin når riene starter. er bare lei meg og redd nå.

 

Anonymous poster hash: 59941...2c0

[Anonym bruker]

Kanskje det kunne vært lurt å forsøke å få psykologen til å bli med deg til en ny samtale med jordmor før fødsel? Når man er både hormonell og redd kan det være vanskelig å forklare hvordan man har det,så det kan hende det blir lettere å få jordmor til å forstå hvis psykologen kan hjelpe deg å formidle. Hvis det ikke er mulig å få til et møte kan du eventuelt be psykologen om å lage et skriv som forklarer problemene, og gir klare instruksjoner om hvilke situasjoner som bør unngås. Så får du en kopi av denne levert til sykehuset, mens du/mannen også har med en kopi slik at dere kan dra den frem hvis det skulle bli nødvendig. Så bør du snakke godt med mannen på forhånd, jo mer han forstår av hvilke situasjoner du synes er vanskeligere, jo lettere er det for han å vite når han bør blande seg inn for å beskytte deg.

 

Jeg skjønner at det føles forferdelig å ikke kunne bo på pasienthotellet når du har den forhistorien du har, men samtidig forstår jeg sykehuset også. Når det er spesielle farer for komplikasjoner er de nødt til å være ekstra forsiktige. Jeg vet ikke hva du har rett på, men vil tro du burde kunne bli prioritert til å få enerom, når situasjonen er sånn som den er. Hvis de klarer å gi deg et enerom kan du jo prøve å få dem til å gjør et unntak fra besøksreglene, sånn at mannen kan få være der sammen med deg selv om du ikke er på hotellet. Det er nok ikke noe du har rett til, men det skader ikke å spørre. Jeg fikk lov å sitte hos en venninne en hel natt en gang, fordi hun slet med traumer i en sårbar situasjon. Da hadde hun et tomannsrom for seg selv, og så lenge hun hadde det for seg selv var det greit at jeg var der, jeg hadde måtte dra dersom det hadde kommet inn noe akutt slik at hun ikke kunne ha rommet alene lenger. (Dette var ikke barsel, hun skulle ha en operasjon).      

Anonymous poster hash: bd5e3...3c4

[Anonym bruker]

Her har vi ett sykehus og helsepersonell som ikke gjør jobben sin!!

Det du beskriver er som om jeg skulle skrevet det selv. Vi er i nøyaktig samme situasjon forskjellen er at jeg virkelig er blitt tatt på alvor.

 

Jeg sliter såpass med angsten for fødselen at jeg er nødt til å ta beroligende pga panikkanfall daglig. Jeg har vært i møter med både overlege, fødselslege, jordmor og anestesilege. Her er alt tilrettelagt til at jeg skal ha det best mulig. Jeg er sjefen, så jeg bestemmer hvordan ting skal gjøres. Dette er noe sykehuset har bestemt!

 

Jeg for min del skal ha planlagt KS i uke 37 rett og slett siden situasjonen er uholdbar i forhold til nerver. Både jeg og barnet trenger at hun kommer tidligst mulig. Jeg skal ta beroligende før jeg kommer til sykehuset den dagen. Jeg er satt opp som nr 1 den dagen og vil også få mere beroligende intravenøst under veis. keisersnittet skal gjøres i narkose men mannen min skal fortsatt være med etter spesialavtale. De har også lagt til rette med betoligende under hele sykehus oppholdet. Med andre ord så er det mitt ord og min mening som teller mest i denne situasjonen.

 

Jeg ville gått videre med dette! Du kan ikke gå å ha det slikt som nå!

 

Anonymous poster hash: f0abd...fba

[Anonym bruker]

Kanskje det kunne vært lurt å forsøke å få psykologen til å bli med deg til en ny samtale med jordmor før fødsel? Når man er både hormonell og redd kan det være vanskelig å forklare hvordan man har det,så det kan hende det blir lettere å få jordmor til å forstå hvis psykologen kan hjelpe deg å formidle. Hvis det ikke er mulig å få til et møte kan du eventuelt be psykologen om å lage et skriv som forklarer problemene, og gir klare instruksjoner om hvilke situasjoner som bør unngås. Så får du en kopi av denne levert til sykehuset, mens du/mannen også har med en kopi slik at dere kan dra den frem hvis det skulle bli nødvendig. Så bør du snakke godt med mannen på forhånd, jo mer han forstår av hvilke situasjoner du synes er vanskeligere, jo lettere er det for han å vite når han bør blande seg inn for å beskytte deg. Jeg skjønner at det føles forferdelig å ikke kunne bo på pasienthotellet når du har den forhistorien du har, men samtidig forstår jeg sykehuset også. Når det er spesielle farer for komplikasjoner er de nødt til å være ekstra forsiktige. Jeg vet ikke hva du har rett på, men vil tro du burde kunne bli prioritert til å få enerom, når situasjonen er sånn som den er. Hvis de klarer å gi deg et enerom kan du jo prøve å få dem til å gjør et unntak fra besøksreglene, sånn at mannen kan få være der sammen med deg selv om du ikke er på hotellet. Det er nok ikke noe du har rett til, men det skader ikke å spørre. Jeg fikk lov å sitte hos en venninne en hel natt en gang, fordi hun slet med traumer i en sårbar situasjon. Da hadde hun et tomannsrom for seg selv, og så lenge hun hadde det for seg selv var det greit at jeg var der, jeg hadde måtte dra dersom det hadde kommet inn noe akutt slik at hun ikke kunne ha rommet alene lenger. (Dette var ikke barsel, hun skulle ha en operasjon).       Anonymous poster hash: bd5e3...3c4

Psykologen har sendt med skriv, og jordmor fikk og leste skrivet. Hun skulle legge det inn så føden kan se det, men lurer på om jeg må be psykologen lage et nytt skriv? Siden jeg ikke følte at jordmor skjønte helt utifra det skrivet.. Noe jeg kan ha med når jeg ankommer føden? Litt mer rett frem, og mtp hva jeg føler de ikke tar på alvor.. Men mtp at fødselen kan skje når som helst snart, burde jeg vel få meg en time hos psykologen.

 

Tusen takk for fint svar

Alt som egentlig skal til er at de tar hensyn ift hva jeg har oppyst, og at jeg får sove med barnefar.

 

Anonymous poster hash: 59941...2c0

[Anonym bruker]

Her har vi ett sykehus og helsepersonell som ikke gjør jobben sin!!

Det du beskriver er som om jeg skulle skrevet det selv. Vi er i nøyaktig samme situasjon forskjellen er at jeg virkelig er blitt tatt på alvor.

Jeg sliter såpass med angsten for fødselen at jeg er nødt til å ta beroligende pga panikkanfall daglig. Jeg har vært i møter med både overlege, fødselslege, jordmor og anestesilege. Her er alt tilrettelagt til at jeg skal ha det best mulig. Jeg er sjefen, så jeg bestemmer hvordan ting skal gjøres. Dette er noe sykehuset har bestemt!

Jeg for min del skal ha planlagt KS i uke 37 rett og slett siden situasjonen er uholdbar i forhold til nerver. Både jeg og barnet trenger at hun kommer tidligst mulig. Jeg skal ta beroligende før jeg kommer til sykehuset den dagen. Jeg er satt opp som nr 1 den dagen og vil også få mere beroligende intravenøst under veis. keisersnittet skal gjøres i narkose men mannen min skal fortsatt være med etter spesialavtale. De har også lagt til rette med betoligende under hele sykehus oppholdet. Med andre ord så er det mitt ord og min mening som teller mest i denne situasjonen.

Jeg ville gått videre med dette! Du kan ikke gå å ha det slikt som nå! Anonymous poster hash: f0abd...fba

Tusen takk for fint svar. Det høres ut som du er i gode hender, heldig! Den følelsen er gull verdt. Det er det jeg ønsker, å føle at vi spiller på lag og at alle ønsker det samme.

 

Anonymous poster hash: 59941...2c0

[Anonym bruker]

Men kan jeg kreve noe? F.eks si at jeg heller drar hjem, hvis jeg ikke får enerom (da er det bedre for meg å dra hjem etter 4t). Jeg har vært på gråten i et døgn nå.

 

Anonymous poster hash: 59941...2c0

[Anonym bruker]

Men kan jeg kreve noe? F.eks si at jeg heller drar hjem, hvis jeg ikke får enerom (da er det bedre for meg å dra hjem etter 4t). Jeg har vært på gråten i et døgn nå.

 

Anonymous poster hash: 59941...2c0

Tror ikke du bare kan dra hjem etter 4 t dessverre. Ikke sikkert du er i stand til det heller.

Klem til deg.

 

Anonymous poster hash: bda1f...c69

[Anonym bruker]

Men kan jeg kreve noe? F.eks si at jeg heller drar hjem, hvis jeg ikke får enerom (da er det bedre for meg å dra hjem etter 4t). Jeg har vært på gråten i et døgn nå.

 

Anonymous poster hash: 59941...2c0

 

Så lenge det ikke er noe komplikasjoner som krever spesiell oppfølging kan du fint dra hjem samme dag. Jeg dro hjem etter 5 timer fordi jeg ikke ville være der. Orka ikke ligge på gangen i påvente av et rom "utover ettermiddagen" 

 

Anonymous poster hash: 8986b...6b7