Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2015 #1 Skrevet 7. oktober 2015 Lurer på om sorgen noen gang går over? Bitterheten over at jeg aldri får oppleve den gode følelsen? Ha det gøy med pappa? Ha en fin bestefar til barna? ha en trygghet i livet? Forbildet? Hjelpe meg og støtte meg når det trengt? Som fedre skal være? Ikke måtte gå på tå når klokken nærmer seg nyhetene. Ikke lov til å leke, le eller gråte. I med man ble bært på soverommet til nyhetene, ville man alltid ha oppmerksomheten. Fikk man ikke den, var det jo veldig morsomt å spionere på de voksne der de satt med nyhetene. Hver kveld som man hørte ølboksene åpnes. Gjerne med ett host. Slik at ingen kunne forstå hva den lyden var? Eller? Øl hørte til med nyhetene. Hva med de forskjellige koppene som de hadde ølen i? Slik at han kunne si han drakk kaffe? Eller den gangene han tok boksen bak ryggen, som om vi var dumme nok til å ikke forstå at det var øl. Alle de kveldene vi satt i kjelleren, jeg og min lillesøster. Hørte han ropte, og hørte mamma gråt. Kveld på kveld. Jeg ble eldre og ville etterhvert ta min mor i forsvar. Hver bidige gang jeg gjorde det, fikk jeg høre hvor ekkel, h*rete og dum jeg var.. Jeg forstod fort varseltegnet hans, om han begynte å prate med seg selv, måtte vi løpe. Og hadde vi ingen til å hjelpe, måtte vi låse oss inne på et rom. Jeg lå ofte oppe til langt på natt. Redd for hva som skulle skje. Moren min og søstra mi sov, heldigvis og endelig. Men jeg lå våken. Men uansett, om han har jaget oss hjemmeifra mange ganger, holdt på å skade oss alvorlig, blitt arrestert flere ganger, knust vinduer, kuttet strømmen for at vi skulle fryse ihjel, så syns jeg fortsatt synd på han. Jeg kan gråte når jeg tenker på han. Lurer på om han har det vondt... Om han har dårlig samvittighet? -Måtte skrive ned litt tanker idag... Og husk, er det noe dere mistenker iblant husets fire vegger, meld ifra. Og mas gjerne, slik at det offentlige virkelig reagerer. <3 Anonymous poster hash: f5017...2c8
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2015 #2 Skrevet 7. oktober 2015 Høres ikke greit ut, men psykopat? Anonymous poster hash: c185f...f83
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2015 #3 Skrevet 7. oktober 2015 Høres ikke greit ut, men psykopat? Anonymous poster hash: c185f...f83 Finnes dessverre flere psykopater enn man tror... HI: får veldig vondt av deg. Oppsøk psykolog og få snakket deg gjennom det. Jeg har en narsissist i nær familie, som er nær beslektet med psykopat, men der psykopater ikke har behov for komplimenter, ros, beundring osv, er narsissisten avhengig av det.. Jeg har ofte tenkt at jeg er så glad det ikke er mine eller min manns foreldre som er slik, men "kun" en bror vi kan stenge ute fra livet vårt. Forstår deg godt, HI. Anonymous poster hash: 8d15a...f15
Miss Chocolate Skrevet 7. oktober 2015 #4 Skrevet 7. oktober 2015 (endret) Har du lest litt her? http://psykopaten.info Mange gode råd og man ser man ikke er alene.. Endret 7. oktober 2015 av chocolate
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2015 #5 Skrevet 7. oktober 2015 Ja, hva da, spørsmålstegn ved psykopat? Jeg går til psykolog og får hjelp heldigvis. Ikke lett når nær famillie har slike problemer.. Håper dere ikke har noen problemer pågrunn av han. <3 Chocolate: Takk for link, skal inn å lese nå. Anonymous poster hash: f5017...2c8
Miss Chocolate Skrevet 7. oktober 2015 #6 Skrevet 7. oktober 2015 Ja, hva da, spørsmålstegn ved psykopat? Jeg går til psykolog og får hjelp heldigvis. Ikke lett når nær famillie har slike problemer.. Håper dere ikke har noen problemer pågrunn av han. <3 Chocolate: Takk for link, skal inn å lese nå. Anonymous poster hash: f5017...2c8 ❤️ Var meg som ble anonym over her, ikke meningen. Han har laget et helvete for oss i mange år, og vi har dessverre måtte bryte all kontakt. Det er eneste løsning.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå