Har mistet motivasjonen til å slanke meg, sminke meg og kle meg pent...

[Anonym bruker]

For det er jo ingen vits. Uansett hvor mye jeg pynter meg så vil ikke mannen ha sex, jeg går aldri ut på noe, eneste jeg går ut av huset for er trening (samtidig med barna), butikken og jobb. Mannen driter lang marsj i om jeg er stelt med sexy undertøy og festsminke, eller om jeg går i joggis med bedhead og ingen sminke. Han viser aldri at han begjærer meg og unner meg ingenting - han tar meg aldri ut på restaurant, cafe, kino, eller sender meg ut på noe sånt alene mens han kan være hjemme med barna. Han farter veldig mye selv, mens jeg sitter hjemme som en hønemor. Hvem i all verden skal jeg miste de siste 5 kiloene ned til trivselsvekta for, sminke meg for og kle meg sexy for? Uff... Flere som har null motivasjon til å se pene ut?

Anonymous poster hash: c0e20...b34

[MammantilNurket]

Hmm ... har du vurdert å bytte ut mannen?

[Anonym bruker]

Du skal gjøre det for deg selv for å føle deg bedre, hvis du er fornøyd med deg selv så er det jo greit.

 

Anonymous poster hash: 6baf6...c03

[Anonym bruker]

Du må pynte deg for deg selv!:-) jeg pynter meg hver eneste dag fordi jeg føler meg så mye bedre og får selvtillit av det:-) joggis og palme på hodet er uaktuelt;-) mannen er mye borte, men pynter meg like mye da:-)

 

Anonymous poster hash: aa3f1...faa

[Anonym bruker]

Mannen din bryr deg vel ikke om de 5 ekstra kiloene uansett. Du må jo gjøre det for din egen skyld. Skal alle vi andre her i verden uten en mann bare gi opp vi da ? Slutte og sminke oss og flytta inn i joggebuksa?

 

Kvinn deg opp og pynt deg for å møte noe hyggelig i speilet, jo mer du du gjør for å føle deg bra med deg selv jo bedre får du det også.

Anonymous poster hash: baa44...d03

[Anonym bruker]

Problemet er jo at det tar laaang tid å sminke seg og særlig ta på linser (har aldri fått det til, må kave ved speilet et kvarters tid før de sitter ordentlig), stelle håret er også veldig vanskelig. Og alt det for å være hjemme med barna og vaske hus. Er nå i permisjon og er ikke en gang på jobb, så fungerer kun som vaskehjelp (mannen gjør ikke husarbeid) og barnepasser. Som sagt, har ikke vært ute på noe som helst på over 3 år og mannen tar meg aldri ut heller.

Anonymous poster hash: c0e20...b34

[Anonym bruker]

Må han ta deg med ut da? Kan du ikke avtale noe med venninner og gi beskjed til mannen at den kvelden må han holde seg hjemme med barna?

 

Ikke vondt ment, men du virker litt tafatt. Hvis du ønsker deg noe, så gjør noe med det. Du er selv ansvarlig for din egen lykke. Du kan ikke forandre mannen din, men du kan forandre hvordan du velger å forholde deg til han.

Anonymous poster hash: baa44...d03

[Anonym bruker]

Det er noe i det at man kun kan endre seg selv, hva med å be han ut på noe? Bryt sirkelen dere er inne i nå, pynt deg opp for å føle deg bedre, ta en tur til byen for å kikke i butikker, finn noe du liker å gjøre og krev fri til å gjøre det. Det kan være at dere har glemt hverandre i småbarnsperioden, kanskje det hjelper hvis du ymter frempå med ideer, litt flørting i hverdagen osv. Funker ikke det så har du i det minste prøvd å gjøre noe med forholdet og da vet du med deg selv at du har gjort noe for å endre situasjonen selv.

 

Anonymous poster hash: 6baf6...c03

[Anonym bruker]

 

Må han ta deg med ut da? Kan du ikke avtale noe med venninner og gi beskjed til mannen at den kvelden må han holde seg hjemme med barna?

 

Ikke vondt ment, men du virker litt tafatt. Hvis du ønsker deg noe, så gjør noe med det. Du er selv ansvarlig for din egen lykke. Du kan ikke forandre mannen din, men du kan forandre hvordan du velger å forholde deg til han.

 

Anonymous poster hash: baa44...d03

 

 

 

Jeg har dessverre ingen venninner. Har prøvd å si til mannen at jeg har lyst til å gå på kino, men da passer det aldri fordi han skal et eller annet/er opptatt/kompis har ringt så han vil drikke kaffe med kompisen osv. Å dra på restaurant alene synes jeg bare er trist og patetisk.

 

Anonymous poster hash: c0e20...b34

[Anonym bruker]

Det er noe i det at man kun kan endre seg selv, hva med å be han ut på noe? Bryt sirkelen dere er inne i nå, pynt deg opp for å føle deg bedre, ta en tur til byen for å kikke i butikker, finn noe du liker å gjøre og krev fri til å gjøre det. Det kan være at dere har glemt hverandre i småbarnsperioden, kanskje det hjelper hvis du ymter frempå med ideer, litt flørting i hverdagen osv. Funker ikke det så har du i det minste prøvd å gjøre noe med forholdet og da vet du med deg selv at du har gjort noe for å endre situasjonen selv.

 

Anonymous poster hash: 6baf6...c03

 

 

Jeg har prøvd å pynte meg, forføre, ordne barnevakt for å gå ut (men da må han plutselig skru på noe i garasjen eller noe annet). SIst gang i ordnet barnevakt for å ha en helg bare for oss selv,  stakk han med en kompis på fest og ble der hele helga. Mens jeg satt hjemme alene siden barna var hos barnevakt. Jeg driver jo og trener sammen med barna, og krever at han passer minste mens jeg er med største på trening. Men det går i mye surmuling, og han tar da igjen ved å dra på fest, fisketur med overnatting eller lignende annenhver helg siden han også trenger "fri" og egentid. Føler vi er helt fastlåst. Sex har vi ikke hatt på snart 6 måneder, og det er ikke meg det står på for å si det slik.

 

Anonymous poster hash: c0e20...b34

[Anonym bruker]

 

 

Det er noe i det at man kun kan endre seg selv, hva med å be han ut på noe? Bryt sirkelen dere er inne i nå, pynt deg opp for å føle deg bedre, ta en tur til byen for å kikke i butikker, finn noe du liker å gjøre og krev fri til å gjøre det. Det kan være at dere har glemt hverandre i småbarnsperioden, kanskje det hjelper hvis du ymter frempå med ideer, litt flørting i hverdagen osv. Funker ikke det så har du i det minste prøvd å gjøre noe med forholdet og da vet du med deg selv at du har gjort noe for å endre situasjonen selv.

 

Anonymous poster hash: 6baf6...c03

 

Jeg har prøvd å pynte meg, forføre, ordne barnevakt for å gå ut (men da må han plutselig skru på noe i garasjen eller noe annet). SIst gang i ordnet barnevakt for å ha en helg bare for oss selv, stakk han med en kompis på fest og ble der hele helga. Mens jeg satt hjemme alene siden barna var hos barnevakt. Jeg driver jo og trener sammen med barna, og krever at han passer minste mens jeg er med største på trening. Men det går i mye surmuling, og han tar da igjen ved å dra på fest, fisketur med overnatting eller lignende annenhver helg siden han også trenger "fri" og egentid. Føler vi er helt fastlåst. Sex har vi ikke hatt på snart 6 måneder, og det er ikke meg det står på for å si det slik.

 

Anonymous poster hash: c0e20...b34

Som mamma til nurket sa... hvorfor er du sammen med han????

Du må kreve at han skal finne på noe med deg og, ellers så er det bare å ha seg ut. Har han ordnet seg familie så får han leve i en familie!

 

 

Anonymous poster hash: 406c1...795

[pifi med tre nurk]

Herlighet. Bytt ut mannen og få deg litt selvrespekt! Denne mannen bryter deg jo bare ned, du trenger ikke han!

[Anonym bruker]

 

 

Må han ta deg med ut da? Kan du ikke avtale noe med venninner og gi beskjed til mannen at den kvelden må han holde seg hjemme med barna?

 

Ikke vondt ment, men du virker litt tafatt. Hvis du ønsker deg noe, så gjør noe med det. Du er selv ansvarlig for din egen lykke. Du kan ikke forandre mannen din, men du kan forandre hvordan du velger å forholde deg til han.

 

Anonymous poster hash: baa44...d03

 

 

 

Jeg har dessverre ingen venninner. Har prøvd å si til mannen at jeg har lyst til å gå på kino, men da passer det aldri fordi han skal et eller annet/er opptatt/kompis har ringt så han vil drikke kaffe med kompisen osv. Å dra på restaurant alene synes jeg bare er trist og patetisk.

 

Anonymous poster hash: c0e20...b34

 

Dra på spa og skjem deg skikkelig bort med gode behandlinger

 

Anonymous poster hash: 93835...10b

[Anonym bruker]

Herlighet. Bytt ut mannen og få deg litt selvrespekt! Denne mannen bryter deg jo bare ned, du trenger ikke han!

 

 

Lettere sagt enn gjort, har vært alene i årevis etter at jeg fikk nr 1 og klarte ikke å finne meg ordentlig mann. Å leve uten mann eller venner år etter år er skikkelig pyton og mer deprimerende enn å ha en mann som fungerer sånn halvveis.

 

Anonymous poster hash: c0e20...b34

[pifi med tre nurk]

 

 

Herlighet. Bytt ut mannen og få deg litt selvrespekt! Denne mannen bryter deg jo bare ned, du trenger ikke han!

 

Lettere sagt enn gjort, har vært alene i årevis etter at jeg fikk nr 1 og klarte ikke å finne meg ordentlig mann. Å leve uten mann eller venner år etter år er skikkelig pyton og mer deprimerende enn å ha en mann som fungerer sånn halvveis.

 

Anonymous poster hash: c0e20...b34

Men hva gir det deg å leve ensom i et samliv med en mann som hverken vil ha deg seksuelt eller som partner og livsledsager? Hva gjør det med barna å se mamma alene med ansvaret og med oppfølgingen av dem?

Hva gjør det med deg å bli nedprioritert og ble oversett?

 

Hvordan skal du få deg venner når mannen så tydelig ikke legger noe tilrette for at du også skal ha et sosialt liv? Hvordan skal du føle at du er verdt et vennskap når den mannen du velger å ha i livet ditt hver dag indirekte og direkte forteller deg at du ikke er verdt å bruke tid på?

 

Jeg vet ikke om jeg har rett, men ut i fra det du skriver så er ikke dette en mann som fungerer sånn halvveis. Han behandler deg slik du tillater han å behandle deg, jeg vil tro det er fordi du er for nedbrutt til å innse at du fortjener bedre - at barna fortjener en bedre far og rollemodell!

Du må ta grep- han kommer ikke til å endre seg- du kan kun endre deg selv - gjør det nå - før du ser tilbake på livet ditt og skulle ønske du gjorde det me s innser at det er for sent!