Urettferdig ?

[Anonym bruker]

Ei alenemor med 3 barn leide nabohuset i halvannet år før huset ble lagt ut for salg. Hun ville gjerne kjøpe det da det var forholdsvis rimelig, men fikk ikke lån i verken banken eller kommunen siden hun ikke hadde fast jobb. Hun har jobbet hele voksenlivet sii, men får kun vikariater i kommunen. Hun måtte derfor flytte igjen, for å leie et annet sted. Det er ikke lett å finne utleie leiligheter her vi bor, og det er en ustabil bosituasjon for barna.

 

Inn flytter våre nye landsmenn (mor/far med 2 barn), ikke vestlige innvandrere. De har lært norsk i 2 år og bodd på en annen kant av landet, og de har nå plutselig råd til å bo der.

 

Jeg syntes synd på familien som sikkert har opplevd forfølgelse i hjemlandet (vennene deres fra samme land pleier å reise hjem på ferie riktignok), og jeg har virkelig ikke noe i mot dem. Likevel så bare føles det så ufattelug urettferdig ut at alenemoren som har bidd her og slitt hele livet ikke skal få bo i huset, mens de som ikke har slitt for Norge kommer seilende inn og sikkert får alt opp i hendene.

 

Hva syntes du? Er jeg urettferdig mot våre nye landsmenn eller syntes du alenemoren burde fått lån (hun har betjeningsevne, bare ikke fast jobb)?

 

Anonymous poster hash: 2b0d9...d93

[sug lut]

Banken kan ikke ta sjansen på en uten stabil økonomi og inntekt. Det handler ikke om rettferdighet, det handler om økonomi.

[jojoen]

Jeg synes det er useriøst sette to svake grupper opp mot hverandre. Den nye familien kan vel overhode ikke klandres for at alenemoren ikke filk lån. Du er jo egentlig misfornøyd med banken

[Anonym bruker]

Banken kan ikke ta sjansen på en uten stabil økonomi og inntekt. Det handler ikke om rettferdighet, det handler om økonomi.

Det er som luten sier, og det kan godt være at kommunen har kjøpt/leid huset til formål nettopp som dette, altså gi billig husly til de som ikke har råd til tak over hode. Trenger ikke ha noe med hvem som flytter inn og hvor de er fra.

 

 

Anonymous poster hash: 43184...a03

[Mamma til 2 søte]

Dette var korttenkt...

 

Alenemoren har nok kostet samfunnet mer enn den nye familien har gjort, selv hvor mye hun har "bidratt".

At de har fast jobb og stabil inntekt skal ikke de straffes for. Ikke dems feil at alenemoren kun har vikariat.

[Anonym bruker]

Ei alenemor med 3 barn leide nabohuset i halvannet år før huset ble lagt ut for salg. Hun ville gjerne kjøpe det da det var forholdsvis rimelig, men fikk ikke lån i verken banken eller kommunen siden hun ikke hadde fast jobb. Hun har jobbet hele voksenlivet sii, men får kun vikariater i kommunen. Hun måtte derfor flytte igjen, for å leie et annet sted. Det er ikke lett å finne utleie leiligheter her vi bor, og det er en ustabil bosituasjon for barna.

 

Inn flytter våre nye landsmenn (mor/far med 2 barn), ikke vestlige innvandrere. De har lært norsk i 2 år og bodd på en annen kant av landet, og de har nå plutselig råd til å bo der.

 

Jeg syntes synd på familien som sikkert har opplevd forfølgelse i hjemlandet (vennene deres fra samme land pleier å reise hjem på ferie riktignok), og jeg har virkelig ikke noe i mot dem. Likevel så bare føles det så ufattelug urettferdig ut at alenemoren som har bidd her og slitt hele livet ikke skal få bo i huset, mens de som ikke har slitt for Norge kommer seilende inn og sikkert får alt opp i hendene.

 

Hva syntes du? Er jeg urettferdig mot våre nye landsmenn eller syntes du alenemoren burde fått lån (hun har betjeningsevne, bare ikke fast jobb)?

 

Anonymous poster hash: 2b0d9...d93

Jeg må bare dra litt på smilebåndet av dette innlegget.. Hva vet du om den nye familien da? Kanskje de begge er sivilingeniører og trenger ikke å ha allverdens med norskkunnskaper for å få seg en godt betalt jobb!? Ikke deres problem at din "venninne" ikke har fast jobb en gang! Virkelig latterlig innlegg!!

 

Anonymous poster hash: 9e302...d96

[Anonym bruker]

Synes du er urimelig og urettferdig. Det er jo ikke utlendingene sin feil at alenemoren ikke hadde råd til å kjøpe huset. De hadde råd og de kjøpte det. Og btw tror nok din venninne koster samfunnet mer enn den utenlandske familien som etter kun to år i Norge har klart å kjøpe seg et hus...

 

Anonymous poster hash: a344b...424

[*Miss Marple*]

'...kommer seilende inn og sikkert får alt opp i hendene'? Virkelig?

 

Jeg skjønner ikke helt hva som er urettferdig her? Har den nye familien kjøpt huset? Eller leiger de?

 

Det er kjipt at noen faller utenfor, men å sette to grupper opp mot hverandre som du gjør her, det er ihvertfall urettferdig.

[beef sister]

Ja, det er jo helt latterlig at innvandrere klarer å få seg fast jobb, og dermed lån nok til å kjøpe egen bolig. Nå må frp komme på banen og rydde opp! Vi kan tross alt ikke stå og se på at norske mennesker uten stabil økonomi ikke får lån, særlig ikke når innvandrere med stabil økonomi får det!

[Anonym bruker]

Enig med Hi !!!!

 

 

Anonymous poster hash: d945e...abc

[Anonym bruker]

Banken kan ikke ta sjansen på en uten stabil økonomi og inntekt. Det handler ikke om rettferdighet, det handler om økonomi.

Ok, la oss si at det handler om økonomi. Private banker tar ikke sjansen, men kommunen/staten kan via startlånsordningen sin. De har lavere rente enn private banker, da kundene nyter godt av statens kredittverdighet. Man må også her ha betjeningsevne, noe damen har. Fortiden kan si noe om sannsynligheten for fremtidig inntjening (men ingen er sikre og selv en høyt ansett direktør med fast jobb kan miste jobben), og dama på nærmere 40 år har aldri vært arbeidsledig. Sannsynligheten for at hun i omsorgssektoren også vil jobbe i fremtiden er derfor stor. Skulle hun nå mot formodning bli syk/arb.ledig, så vil hun fortsatt ha betjeningsevne oga trygesystemet i Norge.

 

På sikt er det billigere å eie enn å leie (utleier skal ha fortjeneste), og man får fratrekk på selvangivelsen for renteutgifter. Man får ikke fratrekk for utgifter til leie. Dama får derfor lavere boutgifter ved å eie fremfor å leie.

 

Kommunen har beregnet at hun har betjeningsevne, men vil ikke gi lån fordi hun av den sammme kommunen ikke fpr fast jobb. Dersom hun ikke hadde hatt betjeningsevne kunne de i tillegg gitt tilskudd. Deler av kommunens tilskudd blir dessuten satt av til tapsfond, fordi det er meningen at kommunen skal ta noe risiko ved disse lånene. Husbanken, som har ordningen, kritiserer kommunene for at tapsfondene vokser, og det betyr at de ikke har tatt nok tisiko ved utlån.

 

Personlig syntes jeg det er helt på trynet at dama ikke har fått lån i kommunen når private banker sier nei. Det er jo bettopp for slike dom henne ordningen er ment for. Den skal sikre barnefamilier et trygt og godt sted å bo.

 

Den utenlandske familien skal også få drt, men det føles bare så feil at hun måtte flytte ut av huset og igjen flytte fra sted til sted.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2b0d9...d93

[Anonym bruker]

Mistenker at hi og denne damen er samme person...

 

Anonymous poster hash: 305dc...574

[Anonym bruker]

Sånn er det, sånn blir det, først klørdet, så svir det. Aleneforeldre får ganske greit med stønader allerede. Det er ikke en menneskerett å eie eget hus!

 

Anonymous poster hash: d10b9...398

[Anonym bruker]

Gjør vi? Alene med tre jeg, får ikke ekstra barnetrygd engang.

 

Anonymous poster hash: e708d...ac9

[Anonym bruker]

 

Banken kan ikke ta sjansen på en uten stabil økonomi og inntekt. Det handler ikke om rettferdighet, det handler om økonomi.

Ok, la oss si at det handler om økonomi. Private banker tar ikke sjansen, men kommunen/staten kan via startlånsordningen sin. De har lavere rente enn private banker, da kundene nyter godt av statens kredittverdighet. Man må også her ha betjeningsevne, noe damen har. Fortiden kan si noe om sannsynligheten for fremtidig inntjening (men ingen er sikre og selv en høyt ansett direktør med fast jobb kan miste jobben), og dama på nærmere 40 år har aldri vært arbeidsledig. Sannsynligheten for at hun i omsorgssektoren også vil jobbe i fremtiden er derfor stor. Skulle hun nå mot formodning bli syk/arb.ledig, så vil hun fortsatt ha betjeningsevne oga trygesystemet i Norge.

 

På sikt er det billigere å eie enn å leie (utleier skal ha fortjeneste), og man får fratrekk på selvangivelsen for renteutgifter. Man får ikke fratrekk for utgifter til leie. Dama får derfor lavere boutgifter ved å eie fremfor å leie.

 

Kommunen har beregnet at hun har betjeningsevne, men vil ikke gi lån fordi hun av den sammme kommunen ikke fpr fast jobb. Dersom hun ikke hadde hatt betjeningsevne kunne de i tillegg gitt tilskudd. Deler av kommunens tilskudd blir dessuten satt av til tapsfond, fordi det er meningen at kommunen skal ta noe risiko ved disse lånene. Husbanken, som har ordningen, kritiserer kommunene for at tapsfondene vokser, og det betyr at de ikke har tatt nok tisiko ved utlån.

 

Personlig syntes jeg det er helt på trynet at dama ikke har fått lån i kommunen når private banker sier nei. Det er jo bettopp for slike dom henne ordningen er ment for. Den skal sikre barnefamilier et trygt og godt sted å bo.

 

Den utenlandske familien skal også få drt, men det føles bare så feil at hun måtte flytte ut av huset og igjen flytte fra sted til sted.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2b0d9...d93

Det er mer til folk enn du vet. Får msn ikke startlån er det rimelig skakkjørt, og de har sjelden innsikt i dette selv. Forøvrig blir jeg mer provosert over alenemoren som har hatt alle forutsetninger i livet, og allikevel ikke klarer å brødfø sin egen familie, enn våre nye landsmenn som bretter opp ermene og skaper ett liv.

 

Anonymous poster hash: 31a71...870

[Gjest UndrendeUllteppe]

Dette er jo to helt adskilte saker. Du får gjerne synes det er urettferdig at alenemoren ikke får lån, men sånn er det for de aller aller fleste som ikke har en fast jobb å vise til. At en innvandrerfamilie får lån gjør jo ikke saken verken bedre eller verre for henne.

 

Hadde du vært like engasjert om det var en norsk familie som kjøpte huset? Eller danske innvandrere? Tyske?

[Anonym bruker]

Det var en alenemor med 4 unger som hadde lyst på huset vi kjøpte. Hun klarte ikke by nok og vi kjøpte.

Vi er begge norske. Er det ok da HI?

Anonymous poster hash: 4e645...841

[Anonym bruker]

 

Banken kan ikke ta sjansen på en uten stabil økonomi og inntekt. Det handler ikke om rettferdighet, det handler om økonomi.

Ok, la oss si at det handler om økonomi. Private banker tar ikke sjansen, men kommunen/staten kan via startlånsordningen sin. De har lavere rente enn private banker, da kundene nyter godt av statens kredittverdighet. Man må også her ha betjeningsevne, noe damen har. Fortiden kan si noe om sannsynligheten for fremtidig inntjening (men ingen er sikre og selv en høyt ansett direktør med fast jobb kan miste jobben), og dama på nærmere 40 år har aldri vært arbeidsledig. Sannsynligheten for at hun i omsorgssektoren også vil jobbe i fremtiden er derfor stor. Skulle hun nå mot formodning bli syk/arb.ledig, så vil hun fortsatt ha betjeningsevne oga trygesystemet i Norge.

 

På sikt er det billigere å eie enn å leie (utleier skal ha fortjeneste), og man får fratrekk på selvangivelsen for renteutgifter. Man får ikke fratrekk for utgifter til leie. Dama får derfor lavere boutgifter ved å eie fremfor å leie.

 

Kommunen har beregnet at hun har betjeningsevne, men vil ikke gi lån fordi hun av den sammme kommunen ikke fpr fast jobb. Dersom hun ikke hadde hatt betjeningsevne kunne de i tillegg gitt tilskudd. Deler av kommunens tilskudd blir dessuten satt av til tapsfond, fordi det er meningen at kommunen skal ta noe risiko ved disse lånene. Husbanken, som har ordningen, kritiserer kommunene for at tapsfondene vokser, og det betyr at de ikke har tatt nok tisiko ved utlån.

 

Personlig syntes jeg det er helt på trynet at dama ikke har fått lån i kommunen når private banker sier nei. Det er jo bettopp for slike dom henne ordningen er ment for. Den skal sikre barnefamilier et trygt og godt sted å bo.

 

Den utenlandske familien skal også få drt, men det føles bare så feil at hun måtte flytte ut av huset og igjen flytte fra sted til sted.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 2b0d9...d93

Du roter deg bort i dine egne argumenter.. Hva har alt dette, men den ressurssterke familien å gjøre..?

 

Anonymous poster hash: 9e302...d96

[Anonym bruker]

Hvordan finansierer de nye landsmennene boligkjøpet da? Om de fikk lån i banken har de antagelig mye bedre økonomi enn alenemoren, er da ikke urettferdig det!

 

En nabofamilie her er ikke norske, hun fra Iran og han fra Syria. Begge prater godt norsk, hun jobber som tolk og assisten på en mottaksskole, han er utdannet maskiningeniør og snakker 5 språk. De eier TO hus! Det ene bor de i og det andre leier de ut. Hun kom til Norge som tenåring og han som voksen. Er det virkelig urettferdig at de har god økonomi og lån i banken mens alenemoren som leier det ene huset av dem ikke har det?

 

Man skal være forsiktig med å generalisere og å sette grupper opp mot hverandre!

 

Anonymous poster hash: 2cb50...cc9