Dette livet..

[Anonym bruker]

Som småbarnsmor og kone, med hus, have og plikter fra morgen til kveld.

Drømmer meg tilbake til ungdomsskole/gymnasie og studiedager i Oslo, men soaialt samvær, flirt, fest og moro. Mulig jeg er midtlivskrise, men seriøst, dette er jo så inn i helvetes kjedelig?

Flere?

 

Anonymous poster hash: a24e7...798

[Anonym bruker]

Ja, noen ganger har jeg det også sånn. Jeg elsker familien min og ville aldri vært dem foruten, men kunne ofte tenkt meg å gått tilbake endel år og nytt det litt mer, å være barn, tenåring og tiden før barna kom. Går konstant i samme karusellen syns jeg. Jobb, husarbeid, kjøre til og fra aktiviteter, foreldremøter, hjelpe ungene med lekser osv osv. Hverdagen er kjedelig ja, selv om jeg hver dag forsøker å se gleden i de små tingene og å være takknemlig for det jeg har (som er mye, jeg vet), så er det ikke til å stikke under en stor at den er gørr kjedelig og veldig slitsom...

Anonymous poster hash: 6cfde...509

[Anonym bruker]

Som småbarnsmor og kone, med hus, have og plikter fra morgen til kveld.

Drømmer meg tilbake til ungdomsskole/gymnasie og studiedager i Oslo, men soaialt samvær, flirt, fest og moro. Mulig jeg er midtlivskrise, men seriøst, dette er jo så inn i helvetes kjedelig?

Flere?

 

Anonymous poster hash: a24e7...798

Enig! Jeg er bare 26 år.. Fikk barn som 20. Vært lite festing. Men var mer sosial som alenemor. Nå blir jeg sjeldent invitert :-( vi sitter hjemme hver kveld og ser på serier og klargjør for morgen dagen med sekker, matpakker osv. Trygt og godt, men kjedelig!

 

 

Anonymous poster hash: 67fb7...411

[Anonym bruker]

Ja og nei.

Jeg synes familielivet ikke er kjedelig.

Men jeg ville ikke hatt forhold og barn overhodet!

10 år med misbruk i ekteskap er på kanten til verdt 2 flotte barn.. Han henger på og gjør enda livet surt da jeg aldri anmeldte.

Og nå etter 4 år med en mann som jeg virkelig elsker, hvor det siste 1,5 året kun har vært jobb fra min side... 8 mnd på vei og dumpet..

Jeg har 2 jobber og dermed ikke prioritert å skape en omgangskrets...så godt som null familie...

 

Kunne noen ganger tenke meg å bare ha studert, jobbet, droppet alt - til og med venner!

Bare reist..

 

Mine venner snudde meg ryggen etter skilsmissen. Men vendte tilbake etter 2 år da de innså sannheten. Sorry, men 2 fucking late!

 

Anonymous poster hash: 5a578...cfd

[Anonym bruker]

Føler det på samme måte, men tenker ofte at livet går i faser. Nå er jeg 34 år og det ville vært merkelig for meg å leve livets glade dager i Oslo. Nå har vi tre barn, stor hus og hage og det er jo også livet. Egentlig er det mye mer livet enn overfladisk moro, festing og tøys.

 

Anonymous poster hash: 20f42...05d

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener. Elsker barna mine over alt på jord, og ville selvfølgelig aldri vært de for uten. Jeg trivdes som barnløs, og tror jeg hadde hatt et like rikt og bra liv uten barn. Nå savner ikke jeg festing, flørting og den biten der, men jeg er nok egoistisk og kunne tenke meg mer megtid i hverdagen. 

Anonymous poster hash: 42785...8d2

[MotherOfDragons]

Er 33 år og elsker A4 livet. Er ferdig med festing, flørting og sene kvelder på byen. Elsker tidlige morgener med litt fred og ro før mini våkner og krever alt av oppmerksomhet. Livet har fått mer mening og jeg var så klar for å sette et annet liv før meg selv. Føler meg ferdig med egotrippen jeg har levd inntil 2 mnd siden.

 

Gleder meg til familieferier og alt som skal skje fremover

[Anonym bruker]

Jeg kjedet ræva av meg uten barn og har det fantastisk som aldri før med min datter.

 

Anonymous poster hash: 36823...0c8

[Anonym bruker]

Jeg elsker A4 livet😄

Har 4 barn, fikk nr 1 når jeg var 18🙊 Bor i en villa på landet og stortrives med strikketøyet, hjemmelaget mat, osv😊

Hadde noen spurt hvordan livet mitt ville bli når jeg var 15-16 er dette langt unna, men kunne nå ikke hatt det bedre😍 bortsett fra om en god lottosum hadde tikket inn så jeg kunne jobbet noe redusert😉

 

Anonymous poster hash: 176e7...401

[Pengetreet]

Jeg var ferdig med festing da jeg fikk barn. Å gå ut på byen, drikke og  treffe fulle menn mistet sjarmen etter hvert. Jeg er likevel glad for at jeg fikk disse frie årene, jeg fikk rast fra meg.

Nå har jeg funnet roen og har andre gleder

[Anonym bruker]

 

Ja, noen ganger har jeg det også sånn. Jeg elsker familien min og ville aldri vært dem foruten, men kunne ofte tenkt meg å gått tilbake endel år og nytt det litt mer, å være barn, tenåring og tiden før barna kom. Går konstant i samme karusellen syns jeg. Jobb, husarbeid, kjøre til og fra aktiviteter, foreldremøter, hjelpe ungene med lekser osv osv. Hverdagen er kjedelig ja, selv om jeg hver dag forsøker å se gleden i de små tingene og å være takknemlig for det jeg har (som er mye, jeg vet), så er det ikke til å stikke under en stor at den er gørr kjedelig og veldig slitsom...

 

Anonymous poster hash: 6cfde...509

 

Og bare for å presisere, det er ikke fordi jeg savner å feste og flørte. Jeg kan ikke fordra å feste og flørte har jeg ikke gjort siden jeg ble sammen med mannen min som 18-åring Savner mer friheten til å kunne ta seg tid til å slappe av uten å ha dårlig samvittighet for alt som då tårner seg opp og som burde vært gjort, og det å ikke bekymre seg for barna. Som sagt kunne jeg aldri tenke meg å bytte ut livet jeg har nå med det jeg hadde, men bare spolt litt tilbake og opplevd å være på det stadiet igjen

 

Anonymous poster hash: 6cfde...509