Hva synes dere? Ufør eller jobb?

[Anonym bruker]

Synes dette er fryktelig vanskelig. Jeg har jobbet frem til jeg ble arbeidsledig for 6 mnd. siden. Etter det har jeg hatt vikaroppdrag både på 100% og 50%.

De senere årene har det vært sånn at etter jobb har jeg vært utslitt og hatt en del vondt så jeg har ikke gjort stort hjemme. Har vært nødt til å ligge rett ut. I perioder har jeg også vært sykemeldt pga dette.

Jeg har tre revmatiske diagnoser og har i tillegg til vondt også fatique. Føler meg sliten uansett hva.

 

Etter at jeg mistet jobben har jeg merket at de periodene hvor jeg ikke jobber så har jeg det bedre med meg selv. Jeg orker mer av husarbeidet og de dagene som er ille kan jeg ta det i etapper. Nå orker jeg også å være litt med veninner inn i mellom.

 

Det er nå flere og flere som har bedt meg om å søke uføretrygd. De mener det er best for meg. Jeg ser jo at det hadde vært greit men samtidig så elsker jeg å jobbe.

For et par år siden når det var ganske ille så ba legen min meg om å tenke på meg selv og familien. Der jeg jobbet var det høyt tempo og min leder hadde liten forståelse for at jeg hadde disse diagnosene og hadde behov for litt roligere tempo til tider. Men jeg elsket jobben og kollegaene mine.

Da jeg var i kontakt med legen min for å få en legeerklæring til NAV på diagnosene når jeg skulle søke dagpenger, så sier legen min at det var bra jeg ikke jobbet der lengre.

 

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å skulle gå til legen og ta opp det å bli ufør. Jeg ser også at jeg kan ha behov for handikapparkering og også dette er fryktelig vanskelig å ta opp.

 

Jeg aner ikke noe om hvordan uførepeosessen er når man går på dagpenger og ikke tør jeg å ringe NAV og spørre om det heller.

Er det noen som vet noe om dette?

 

Hva tenker dere om min situasjon ut fra det jeg har skrevet her?

 

Anonymous poster hash: 66b5d...5dd

[Anonym bruker]

Det er en lang prosess å søke om å bli ufør. Du kommer til å gå på arbeidsavklaring i flere år, der vil NAV utprøve hva du har av restarbeidsevne og en solid diagnose må du også ha. Fatigue i seg selv tror jeg ikke er en grunn, med rett jobb og tilrettelegging kan du mestre det.

 

Jeg har etter 4 år på AAP nå innsett at jeg ikke kommer tilbake 100%, her har faktisk legen anbefalt å søke 100% ufør, men jeg biter meg fast på min 30% stilling, av den enkle grunn at jeg vet at det blir stort sett umulig for meg å få en annen jobb noen gang senere.

 

Jeg syns man må strekke seg ganske langt for å stå i arbeidslivet, selv om det er delvis.

Anonymous poster hash: 6f5a1...297

[MarianeA]

Jeg vet ihvertfall at veien mot ufør er lang,mye lengre enn å skrive en søknad. Det kan være at uføretrygd er riktig for deg, men i dagens system skal ingenting være uprøvd før man eventuelt blir ufør. For min del tok hele prosessen ca ti år.

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er bare du som kan svare på dette. Ingen andre kan vite hva som blir det beste for deg. Ta en prat med legen. Forklar hvordan du har følt bedring ved å ikke jobbe og hvordan livskvaliteten er. Hvis du får glede av å jobbe, så kanskje det er mulig å bli delvis ufør? Men du må kjenne på kroppen hva som fungerer for deg.

 

Anonymous poster hash: adc7c...427

[Anonym bruker]

Handikapparkering kan du bare glemme, den er for folk som har fysiske problemer med å gå. Kan du ikke gå fordi du er for trøtt burde du ikke kjøre i det hele tatt.

 

Det er forresten ikke bare en lege du skal ha en diagnose fra, det er gjerne spesialist og NAV har sine egne leger som vurderer kollagens diagnoser.

Anonymous poster hash: 6f5a1...297

[Anonym bruker]

Ta en prat med legen, så regner jeg med at dere i første omgang må søke om AAP.

Anonymous poster hash: ffe65...518

[Anonym bruker]

Det er en lang prosess å søke om å bli ufør. Du kommer til å gå på arbeidsavklaring i flere år, der vil NAV utprøve hva du har av restarbeidsevne og en solid diagnose må du også ha. Fatigue i seg selv tror jeg ikke er en grunn, med rett jobb og tilrettelegging kan du mestre det. Jeg har etter 4 år på AAP nå innsett at jeg ikke kommer tilbake 100%, her har faktisk legen anbefalt å søke 100% ufør, men jeg biter meg fast på min 30% stilling, av den enkle grunn at jeg vet at det blir stort sett umulig for meg å få en annen jobb noen gang senere. Jeg syns man må strekke seg ganske langt for å stå i arbeidslivet, selv om det er delvis. Anonymous poster hash: 6f5a1...297

Signerer denne, det gir mye å ha litt arbeid. Min spesialist vil ha meg helt ut av jobb, men jeg biter meg også fast i 30 prosent!

 

Anonymous poster hash: 146e5...98c

[Anonym bruker]

Spesialister har anbefalt 100 % uføretrygd i flere år. Jeg har også klamret meg fast i min 30 %-stilling og ble nylig innvilget 70 % uføretrygd.

 

Anonymous poster hash: a58e9...fb0

[Anonym bruker]

 

Handikapparkering kan du bare glemme, den er for folk som har fysiske problemer med å gå. Kan du ikke gå fordi du er for trøtt burde du ikke kjøre i det hele tatt.

 

Det er forresten ikke bare en lege du skal ha en diagnose fra, det er gjerne spesialist og NAV har sine egne leger som vurderer kollagens diagnoser.

 

Anonymous poster hash: 6f5a1...297

Det er feil ang handikapparkering. Det kan man også få på f.eks psykisk grunnlag.

 

 

Anonymous poster hash: 5a36a...1cb

[Anonym bruker]

Jeg var sykemeldt et år og fikk uføresøknaden behandlet og godkjent på noen uker. Måtte ikke innom aap. Så det kommer jo helt an på.

 

Anonymous poster hash: 17bb1...333

[Anonym bruker]

Handikapparkering kan du bare glemme, den er for folk som har fysiske problemer med å gå. Kan du ikke gå fordi du er for trøtt burde du ikke kjøre i det hele tatt. Det er forresten ikke bare en lege du skal ha en diagnose fra, det er gjerne spesialist og NAV har sine egne leger som vurderer kollagens diagnoser. Anonymous poster hash: 6f5a1...297

Nå er det ikke fatiquen jeg trenger handikapparkering til. Jeg har også mye vondt og problemer med å gå mye. Jeg har flere ganger kommet i butikken for å handle og kommet ut med en melk fordi smertene ble for store til at jeg orker å handle mer. Oppmerkede parkeringsplasser er ofte så trange at jeg rett som det er opplever å ha blitt parkert inne. Får jeg skikkelig vondt får jeg bla. problemer med å bøye ene kneet og må dermed ha døra på vidt gap for å få beinet inn.

Når jeg feks. lufter bikkja går jeg en fast rute sånn at dersom jeg får problemer så er kan jeg ringe og bli hentet.

 

Jeg kunne godt ha jobbet noen timer om dagen, men hvem vil egentlig ansette meg?

Kjenner også at revmatismen har blitt verre det siste året.

 

Anonymous poster hash: 66b5d...5dd

[Anonym bruker]

Nav må vel også gi klarsignal nå, for å i det hele tatt få lov til å søke ufør?

 

Anonymous poster hash: 5a36a...1cb

[Anonym bruker]

Nav må vel også gi klarsignal nå, for å i det hele tatt få lov til å søke ufør?

 

Anonymous poster hash: 5a36a...1cb

Stemmer det. Nav må forhåndsgodkjenne at du søker uføre. I tillegg må fastlegen og en spesialist på sykdommen anbefale dette.

 

Anonymous poster hash: 17bb1...333

[Anonym bruker]

 

Handikapparkering kan du bare glemme, den er for folk som har fysiske problemer med å gå. Kan du ikke gå fordi du er for trøtt burde du ikke kjøre i det hele tatt. Det er forresten ikke bare en lege du skal ha en diagnose fra, det er gjerne spesialist og NAV har sine egne leger som vurderer kollagens diagnoser. Anonymous poster hash: 6f5a1...297

Nå er det ikke fatiquen jeg trenger handikapparkering til. Jeg har også mye vondt og problemer med å gå mye. Jeg har flere ganger kommet i butikken for å handle og kommet ut med en melk fordi smertene ble for store til at jeg orker å handle mer. Oppmerkede parkeringsplasser er ofte så trange at jeg rett som det er opplever å ha blitt parkert inne. Får jeg skikkelig vondt får jeg bla. problemer med å bøye ene kneet og må dermed ha døra på vidt gap for å få beinet inn.

Når jeg feks. lufter bikkja går jeg en fast rute sånn at dersom jeg får problemer så er kan jeg ringe og bli hentet.

 

Jeg kunne godt ha jobbet noen timer om dagen, men hvem vil egentlig ansette meg?

Kjenner også at revmatismen har blitt verre det siste året.

 

Anonymous poster hash: 66b5d...5dd

Handikapparkering kan du søke til kommunen, du må skrive en søknad og legen må skrive en søknad. Disse søknadene finner du på nettet, nav har ikke noe med det å gjøre. Om du får det godkjent er opp til hver enkelt kommune og de i rullestol står først i køen, de har et visst antall bevis som de kan dele ut utfra tilbudet de har tilgjengelig. Det kan derfor være vanskeligere å få beviset i noen kommuner i forhold til andre, men som sagt er dette noe du og legen søker om til kommunen. Det verste som kan skje er at du får nei.

 

Har nettopp søkt selv og fikk bevis som i første omgang gjelder i to år, trengs det lengre så kan jeg søke når beviset nærmer seg utgått dato. Jeg bruker rullestol.

 

 

Anonymous poster hash: 116e8...b17

[Anonym bruker]

Nav må vel også gi klarsignal nå, for å i det hele tatt få lov til å søke ufør?

 

Anonymous poster hash: 5a36a...1cb

Stemmer det. Nav må forhåndsgodkjenne at du søker uføre. I tillegg må fastlegen og en spesialist på sykdommen anbefale dette.

 

Anonymous poster hash: 17bb1...333

[Anonym bruker]

Synes dette er fryktelig vanskelig. Jeg har jobbet frem til jeg ble arbeidsledig for 6 mnd. siden. Etter det har jeg hatt vikaroppdrag både på 100% og 50%.

De senere årene har det vært sånn at etter jobb har jeg vært utslitt og hatt en del vondt så jeg har ikke gjort stort hjemme. Har vært nødt til å ligge rett ut. I perioder har jeg også vært sykemeldt pga dette.

Jeg har tre revmatiske diagnoser og har i tillegg til vondt også fatique. Føler meg sliten uansett hva.

 

Etter at jeg mistet jobben har jeg merket at de periodene hvor jeg ikke jobber så har jeg det bedre med meg selv. Jeg orker mer av husarbeidet og de dagene som er ille kan jeg ta det i etapper. Nå orker jeg også å være litt med veninner inn i mellom.

 

Det er nå flere og flere som har bedt meg om å søke uføretrygd. De mener det er best for meg. Jeg ser jo at det hadde vært greit men samtidig så elsker jeg å jobbe.

For et par år siden når det var ganske ille så ba legen min meg om å tenke på meg selv og familien. Der jeg jobbet var det høyt tempo og min leder hadde liten forståelse for at jeg hadde disse diagnosene og hadde behov for litt roligere tempo til tider. Men jeg elsket jobben og kollegaene mine.

Da jeg var i kontakt med legen min for å få en legeerklæring til NAV på diagnosene når jeg skulle søke dagpenger, så sier legen min at det var bra jeg ikke jobbet der lengre.

 

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å skulle gå til legen og ta opp det å bli ufør. Jeg ser også at jeg kan ha behov for handikapparkering og også dette er fryktelig vanskelig å ta opp.

 

Jeg aner ikke noe om hvordan uførepeosessen er når man går på dagpenger og ikke tør jeg å ringe NAV og spørre om det heller.

Er det noen som vet noe om dette?

 

Hva tenker dere om min situasjon ut fra det jeg har skrevet her?

 

Anonymous poster hash: 66b5d...5dd

Du må først søke Aap. Får du innvilget dette, så starter en lang prosess. Du skal igjennom arbeidsutprøving og ulike tiltak for å få deg tilbake i jobb. Det kan være mer utredning, behandling osv. Det kan ta flere år.

Det er faktisk ikke lett å få uføre i dag. Nav sitt mål er å få deg tilbake i jobb.

 

Anonymous poster hash: fadb4...9fa

[Anonym bruker]

 

Synes dette er fryktelig vanskelig. Jeg har jobbet frem til jeg ble arbeidsledig for 6 mnd. siden. Etter det har jeg hatt vikaroppdrag både på 100% og 50%.

De senere årene har det vært sånn at etter jobb har jeg vært utslitt og hatt en del vondt så jeg har ikke gjort stort hjemme. Har vært nødt til å ligge rett ut. I perioder har jeg også vært sykemeldt pga dette.

Jeg har tre revmatiske diagnoser og har i tillegg til vondt også fatique. Føler meg sliten uansett hva.

 

Etter at jeg mistet jobben har jeg merket at de periodene hvor jeg ikke jobber så har jeg det bedre med meg selv. Jeg orker mer av husarbeidet og de dagene som er ille kan jeg ta det i etapper. Nå orker jeg også å være litt med veninner inn i mellom.

 

Det er nå flere og flere som har bedt meg om å søke uføretrygd. De mener det er best for meg. Jeg ser jo at det hadde vært greit men samtidig så elsker jeg å jobbe.

For et par år siden når det var ganske ille så ba legen min meg om å tenke på meg selv og familien. Der jeg jobbet var det høyt tempo og min leder hadde liten forståelse for at jeg hadde disse diagnosene og hadde behov for litt roligere tempo til tider. Men jeg elsket jobben og kollegaene mine.

Da jeg var i kontakt med legen min for å få en legeerklæring til NAV på diagnosene når jeg skulle søke dagpenger, så sier legen min at det var bra jeg ikke jobbet der lengre.

 

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å skulle gå til legen og ta opp det å bli ufør. Jeg ser også at jeg kan ha behov for handikapparkering og også dette er fryktelig vanskelig å ta opp.

 

Jeg aner ikke noe om hvordan uførepeosessen er når man går på dagpenger og ikke tør jeg å ringe NAV og spørre om det heller.

Er det noen som vet noe om dette?

 

Hva tenker dere om min situasjon ut fra det jeg har skrevet her?

 

Anonymous poster hash: 66b5d...5dd

Du må først søke Aap. Får du innvilget dette, så starter en lang prosess. Du skal igjennom arbeidsutprøving og ulike tiltak for å få deg tilbake i jobb. Det kan være mer utredning, behandling osv. Det kan ta flere år.

Det er faktisk ikke lett å få uføre i dag. Nav sitt mål er å få deg tilbake i jobb.

 

Anonymous poster hash: fadb4...9fa

Man må ikke søke aap først.

 

Anonymous poster hash: 17bb1...333

[Anonym bruker]

 

 

Synes dette er fryktelig vanskelig. Jeg har jobbet frem til jeg ble arbeidsledig for 6 mnd. siden. Etter det har jeg hatt vikaroppdrag både på 100% og 50%.

De senere årene har det vært sånn at etter jobb har jeg vært utslitt og hatt en del vondt så jeg har ikke gjort stort hjemme. Har vært nødt til å ligge rett ut. I perioder har jeg også vært sykemeldt pga dette.

Jeg har tre revmatiske diagnoser og har i tillegg til vondt også fatique. Føler meg sliten uansett hva.

 

Etter at jeg mistet jobben har jeg merket at de periodene hvor jeg ikke jobber så har jeg det bedre med meg selv. Jeg orker mer av husarbeidet og de dagene som er ille kan jeg ta det i etapper. Nå orker jeg også å være litt med veninner inn i mellom.

 

Det er nå flere og flere som har bedt meg om å søke uføretrygd. De mener det er best for meg. Jeg ser jo at det hadde vært greit men samtidig så elsker jeg å jobbe.

For et par år siden når det var ganske ille så ba legen min meg om å tenke på meg selv og familien. Der jeg jobbet var det høyt tempo og min leder hadde liten forståelse for at jeg hadde disse diagnosene og hadde behov for litt roligere tempo til tider. Men jeg elsket jobben og kollegaene mine.

Da jeg var i kontakt med legen min for å få en legeerklæring til NAV på diagnosene når jeg skulle søke dagpenger, så sier legen min at det var bra jeg ikke jobbet der lengre.

 

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å skulle gå til legen og ta opp det å bli ufør. Jeg ser også at jeg kan ha behov for handikapparkering og også dette er fryktelig vanskelig å ta opp.

 

Jeg aner ikke noe om hvordan uførepeosessen er når man går på dagpenger og ikke tør jeg å ringe NAV og spørre om det heller.

Er det noen som vet noe om dette?

 

Hva tenker dere om min situasjon ut fra det jeg har skrevet her?

 

Anonymous poster hash: 66b5d...5dd

Du må først søke Aap. Får du innvilget dette, så starter en lang prosess. Du skal igjennom arbeidsutprøving og ulike tiltak for å få deg tilbake i jobb. Det kan være mer utredning, behandling osv. Det kan ta flere år.

Det er faktisk ikke lett å få uføre i dag. Nav sitt mål er å få deg tilbake i jobb.

 

Anonymous poster hash: fadb4...9fa

Man må ikke søke aap først.

 

Anonymous poster hash: 17bb1...333

https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd#chapter-1

 

Står her at en skal ha vært igjennom arbeidsrettede tiltak.

 

Anonymous poster hash: fadb4...9fa

[Anonym bruker]

 

 

 

Synes dette er fryktelig vanskelig. Jeg har jobbet frem til jeg ble arbeidsledig for 6 mnd. siden. Etter det har jeg hatt vikaroppdrag både på 100% og 50%.

De senere årene har det vært sånn at etter jobb har jeg vært utslitt og hatt en del vondt så jeg har ikke gjort stort hjemme. Har vært nødt til å ligge rett ut. I perioder har jeg også vært sykemeldt pga dette.

Jeg har tre revmatiske diagnoser og har i tillegg til vondt også fatique. Føler meg sliten uansett hva.

 

Etter at jeg mistet jobben har jeg merket at de periodene hvor jeg ikke jobber så har jeg det bedre med meg selv. Jeg orker mer av husarbeidet og de dagene som er ille kan jeg ta det i etapper. Nå orker jeg også å være litt med veninner inn i mellom.

 

Det er nå flere og flere som har bedt meg om å søke uføretrygd. De mener det er best for meg. Jeg ser jo at det hadde vært greit men samtidig så elsker jeg å jobbe.

For et par år siden når det var ganske ille så ba legen min meg om å tenke på meg selv og familien. Der jeg jobbet var det høyt tempo og min leder hadde liten forståelse for at jeg hadde disse diagnosene og hadde behov for litt roligere tempo til tider. Men jeg elsket jobben og kollegaene mine.

Da jeg var i kontakt med legen min for å få en legeerklæring til NAV på diagnosene når jeg skulle søke dagpenger, så sier legen min at det var bra jeg ikke jobbet der lengre.

 

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å skulle gå til legen og ta opp det å bli ufør. Jeg ser også at jeg kan ha behov for handikapparkering og også dette er fryktelig vanskelig å ta opp.

 

Jeg aner ikke noe om hvordan uførepeosessen er når man går på dagpenger og ikke tør jeg å ringe NAV og spørre om det heller.

Er det noen som vet noe om dette?

 

Hva tenker dere om min situasjon ut fra det jeg har skrevet her?

 

Anonymous poster hash: 66b5d...5dd

Du må først søke Aap. Får du innvilget dette, så starter en lang prosess. Du skal igjennom arbeidsutprøving og ulike tiltak for å få deg tilbake i jobb. Det kan være mer utredning, behandling osv. Det kan ta flere år.

Det er faktisk ikke lett å få uføre i dag. Nav sitt mål er å få deg tilbake i jobb.

 

Anonymous poster hash: fadb4...9fa

Man må ikke søke aap først.

 

Anonymous poster hash: 17bb1...333

https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd#chapter-1

 

Står her at en skal ha vært igjennom arbeidsrettede tiltak.

 

Anonymous poster hash: fadb4...9fa

Noen diagnoser og sykdomsbildet gjør det mulig å hoppe over aap-biten. Det er sjeldent, men det forekommer.

 

 

 

Anonymous poster hash: 116e8...b17

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Synes dette er fryktelig vanskelig. Jeg har jobbet frem til jeg ble arbeidsledig for 6 mnd. siden. Etter det har jeg hatt vikaroppdrag både på 100% og 50%.

De senere årene har det vært sånn at etter jobb har jeg vært utslitt og hatt en del vondt så jeg har ikke gjort stort hjemme. Har vært nødt til å ligge rett ut. I perioder har jeg også vært sykemeldt pga dette.

Jeg har tre revmatiske diagnoser og har i tillegg til vondt også fatique. Føler meg sliten uansett hva.

 

Etter at jeg mistet jobben har jeg merket at de periodene hvor jeg ikke jobber så har jeg det bedre med meg selv. Jeg orker mer av husarbeidet og de dagene som er ille kan jeg ta det i etapper. Nå orker jeg også å være litt med veninner inn i mellom.

 

Det er nå flere og flere som har bedt meg om å søke uføretrygd. De mener det er best for meg. Jeg ser jo at det hadde vært greit men samtidig så elsker jeg å jobbe.

For et par år siden når det var ganske ille så ba legen min meg om å tenke på meg selv og familien. Der jeg jobbet var det høyt tempo og min leder hadde liten forståelse for at jeg hadde disse diagnosene og hadde behov for litt roligere tempo til tider. Men jeg elsket jobben og kollegaene mine.

Da jeg var i kontakt med legen min for å få en legeerklæring til NAV på diagnosene når jeg skulle søke dagpenger, så sier legen min at det var bra jeg ikke jobbet der lengre.

 

Jeg synes det er fryktelig vanskelig å skulle gå til legen og ta opp det å bli ufør. Jeg ser også at jeg kan ha behov for handikapparkering og også dette er fryktelig vanskelig å ta opp.

 

Jeg aner ikke noe om hvordan uførepeosessen er når man går på dagpenger og ikke tør jeg å ringe NAV og spørre om det heller.

Er det noen som vet noe om dette?

 

Hva tenker dere om min situasjon ut fra det jeg har skrevet her?

 

Anonymous poster hash: 66b5d...5dd

Du må først søke Aap. Får du innvilget dette, så starter en lang prosess. Du skal igjennom arbeidsutprøving og ulike tiltak for å få deg tilbake i jobb. Det kan være mer utredning, behandling osv. Det kan ta flere år.

Det er faktisk ikke lett å få uføre i dag. Nav sitt mål er å få deg tilbake i jobb.

 

Anonymous poster hash: fadb4...9fa

Man må ikke søke aap først.

 

Anonymous poster hash: 17bb1...333

https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Uforetrygd#chapter-1

 

Står her at en skal ha vært igjennom arbeidsrettede tiltak.

 

Anonymous poster hash: fadb4...9fa

Noen diagnoser og sykdomsbildet gjør det mulig å hoppe over aap-biten. Det er sjeldent, men det forekommer.

 

 

 

Anonymous poster hash: 116e8...b17

Ja, men i HI sitt tilfelle, så vil jeg tro ho må igjennom Aap eller ihvertfall ha vært sykemeldt først.

 

 

Anonymous poster hash: fadb4...9fa

[Anonym bruker]

Snakk med legen din!

 

Om du er på dagpenger og arbeidssøker nå må du først og fremst sykemeldes, så starter prosessen med nav.

 

Det tar tid, for det må være 100% sikkert at du er ute av stand til å jobbe noen som helst grad i ethvert yrke. Dvs at ikke bare din lege, men spesialist på din sykdom må skrive attester til nav, og det må være helt sikkert at du ikke kan klare selv en gradert stilling.

 

Når det er avklart, så gir veilederen din hos nav klarsignal til å søke ufør, og da kan du søke. Søker du uten å ha fått det "godkjent" av saksbehandleren din hos nav kommer søknaden i retur ubehandlet.

 

Jeg er sist i denne prosessen nå, jeg har blitt anbefalt av både lege og nav å søke ufør, nå gjenstår siste rest av papirarbeid fra spesialisthelsetjenesten og der er det flere måneders ventetid.....

Anonymous poster hash: 23d5c...6d7

[Anonym bruker]

 

Snakk med legen din!

 

Om du er på dagpenger og arbeidssøker nå må du først og fremst sykemeldes, så starter prosessen med nav.

 

Det tar tid, for det må være 100% sikkert at du er ute av stand til å jobbe noen som helst grad i ethvert yrke. Dvs at ikke bare din lege, men spesialist på din sykdom må skrive attester til nav, og det må være helt sikkert at du ikke kan klare selv en gradert stilling.

 

Når det er avklart, så gir veilederen din hos nav klarsignal til å søke ufør, og da kan du søke. Søker du uten å ha fått det "godkjent" av saksbehandleren din hos nav kommer søknaden i retur ubehandlet.

 

Jeg er sist i denne prosessen nå, jeg har blitt anbefalt av både lege og nav å søke ufør, nå gjenstår siste rest av papirarbeid fra spesialisthelsetjenesten og der er det flere måneders ventetid.....

 

Anonymous poster hash: 23d5c...6d7

Jeg fikk beskjed om 8 måneder behandlingstid på uføresøknad. Det tok 5 uker!

 

Anonymous poster hash: 17bb1...333

[Anonym bruker]

Vanskelig å si noe om deg, vet for lite  

Men vil likevel si noen ord. Gjør det som er best for helsen din. Du skal ha en god hverdag du og. Kanskje du kan jobbe eks 40% og søke 60% uføre? 

Anonymous poster hash: d8fb0...bf2

[Anonym bruker]

 

 

Snakk med legen din!

 

Om du er på dagpenger og arbeidssøker nå må du først og fremst sykemeldes, så starter prosessen med nav.

 

Det tar tid, for det må være 100% sikkert at du er ute av stand til å jobbe noen som helst grad i ethvert yrke. Dvs at ikke bare din lege, men spesialist på din sykdom må skrive attester til nav, og det må være helt sikkert at du ikke kan klare selv en gradert stilling.

 

Når det er avklart, så gir veilederen din hos nav klarsignal til å søke ufør, og da kan du søke. Søker du uten å ha fått det "godkjent" av saksbehandleren din hos nav kommer søknaden i retur ubehandlet.

 

Jeg er sist i denne prosessen nå, jeg har blitt anbefalt av både lege og nav å søke ufør, nå gjenstår siste rest av papirarbeid fra spesialisthelsetjenesten og der er det flere måneders ventetid.....

 

Anonymous poster hash: 23d5c...6d7

Jeg fikk beskjed om 8 måneder behandlingstid på uføresøknad. Det tok 5 uker!

 

Anonymous poster hash: 17bb1...333

Er du meg? Fikk samme beskjed og samme behandlingstid.

 

Anonymous poster hash: a58e9...fb0

[Anonym bruker]

Det tar lang tid å få innvilget ufør med din diagnose, hi. Ta kontakt med NAV nå, og spør om hjelp

 

Og som et lite nb: Det heter fatiGue, ikke fatiQue

 

Anonymous poster hash: 51be5...639