Hva blir riktig her? Plutselig populær blant foreldre...

[Anonym bruker]

Vi har alltid vært opptatt av å inkludere, barna får ta m venner hjem og vi har spillekvelder osv. Barna våre blir invitert igjen og har et godt nettverk.

Så er d oss foreldre. Det siste året har jeg gitt opp der, da andre foreldre alltid sa nei til kvelder eller å stelle i stand til barna osv. Ikke snakk om hver uke, maks en gang i mnd eller annenhver. Ingen som ville bli kjent m oss på d private. Ok d, vi har andre venner men ingen her på stedet og med barn i samme alder.

Så reiste vi på ferie i sommer og eldstemann på 13, hadde med seg en kompis i en uke. Det var første gang. Vi bor ganske enkelt og er ikke opptatt av materielle ting.

Vi har derimot flere eiendommer i utlandet i ganske luksus stil i forhold til her hjemme som vi nyter å bruke så ofte vi kan. Dette har ikke barna nevnt til vennene sine før denne kompisen nå ble med til huset vårt på Mallorca. Da satte ryktene fart og det er ikke måte på hvilke invitasjoner som kommer både til barna og til oss foreldre. Kaffe, middag, aktivitetsdag osv.

Jeg blir litt sånn satt ut av denne interessen og føler den ikke helt er riktig ment. For all del, vi har aldri hatt problem med å dele litt på godene vi er heldige å ha. Det er ikke snakk om det. Men jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til denne oppmerksomheten...

 

Anonymous poster hash: 52431...9ea

[Anonym bruker]

Takk ja til det du har lyst til, og vent et par år med å "dele på godene". Hvis de ivrige fremdeles pleier kontakten og dere liker dem har dere blitt gode venner og evt baktanker er irrelevante..

Anonymous poster hash: 2abb0...f09

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt ja, men tenkt meg nøye om før jeg inviterte flere barn med på ferie. Det er jo selvsagt påfallende at det først er interesse nå, enten det er fordi de har oppfattet dere som fattige eller det er fordi de tenker at det kan bli aktuellt å få være med på ferie etc.

Anonymous poster hash: 4024d...994

[overlord]

 

Takk ja til det du har lyst til, og vent et par år med å "dele på godene". Hvis de ivrige fremdeles pleier kontakten og dere liker dem har dere blitt gode venner og evt baktanker er irrelevante..

 

Anonymous poster hash: 2abb0...f09

 

 

Det syns jeg var et godt råd.

[Anonym bruker]

 

Jeg hadde sagt ja, men tenkt meg nøye om før jeg inviterte flere barn med på ferie. Det er jo selvsagt påfallende at det først er interesse nå, enten det er fordi de har oppfattet dere som fattige eller det er fordi de tenker at det kan bli aktuellt å få være med på ferie etc.

 

Anonymous poster hash: 4024d...994

Er da litt trist om man ikke gidder involvere seg med en annen barnefamilie fordi man anser de som fattige. Vi involverer oss med familiene til de ungene våre unger holder seg mest sammen med. Uavhengig av økonomi.

 

Er det slik at an velger venner ut av økonomi, mer enn felles interesser? Nitrist!

 

 

Anonymous poster hash: 2ddbd...30f

[Anonym bruker]

 

 

Jeg hadde sagt ja, men tenkt meg nøye om før jeg inviterte flere barn med på ferie. Det er jo selvsagt påfallende at det først er interesse nå, enten det er fordi de har oppfattet dere som fattige eller det er fordi de tenker at det kan bli aktuellt å få være med på ferie etc.

 

Anonymous poster hash: 4024d...994

Er da litt trist om man ikke gidder involvere seg med en annen barnefamilie fordi man anser de som fattige. Vi involverer oss med familiene til de ungene våre unger holder seg mest sammen med. Uavhengig av økonomi.

 

Er det slik at an velger venner ut av økonomi, mer enn felles interesser? Nitrist!

 

 

Anonymous poster hash: 2ddbd...30f

Enig, det er en trist tanke.

 

Anonymous poster hash: 86054...234

[Gjest Hercule Poirot]

 

 

 

Takk ja til det du har lyst til, og vent et par år med å "dele på godene". Hvis de ivrige fremdeles pleier kontakten og dere liker dem har dere blitt gode venner og evt baktanker er irrelevante..

 

Anonymous poster hash: 2abb0...f09

 

Det syns jeg var et godt råd.

Veldig godt råd! Vent gjerne minst to år før du evt deler "goder". Etter såpass lang tid, vil ekte og uekte venner vise sine sanne ansikter.

[Anonym bruker]

 

 

Takk ja til det du har lyst til, og vent et par år med å "dele på godene". Hvis de ivrige fremdeles pleier kontakten og dere liker dem har dere blitt gode venner og evt baktanker er irrelevante..

 

Anonymous poster hash: 2abb0...f09

 

 

Det syns jeg var et godt råd.

 

 

Enig, det var et godt råd!

 

Anonymous poster hash: e71ad...c51

[Anonym bruker]

Jeg har en stor familie som er slik som du forteller om disse andre foreldrene, Hi. De setter folk i båser, baksnakker, fryser ut. Men hvis de oppdager at du har bedre økonomi, eller kommer til å få det, eller at du har noe som kan komme dem til gode (f.eks. tilgang på gode hytter, hus i utlandet osv.), da er de plutselig bestevenner med deg.

 

Nr. to ga deg det eneste rådet du trenger, tror jeg. De som ikke er oppriktige vil gjøre en innsats i et års tid. Ser de at de ikke får tilgang til deres steder i utlandet så vil de forsvinne også i hverdagen. De om er oppriktige og liker både dere og barna deres, de vil fortsette vennskapet også etter det. Så et par år er nok et smart tidsperspektiv å pleie vennskap i hverdagen hjemme.

Anonymous poster hash: e71ad...c51

[Anonym bruker]

Jeg er enslig mor, student og fattig. Bor i en sliten leilighet som har behov for oppussing. Har en del gamle møbler. Men vi eier da vårt eget, har tak over hodet. Alle har hvert sitt soverom. Vi har og åpent hjem, barna får alltid ta med venner hjem. Har jo og da hatt en god del foreldre innom som har hentet sine barn.

 

Og jeg ser det selv, at vi blir ekskludert av noen, det er gjerne de med størst hus og finest bil. Andre behandler oss som de menneskene vi er, ikke ut ifra hvor mye eller lite penger vi har.

 

Nå har jeg en kjæreste som tjener veldig bra, og jeg er ferdig utdannet til våren. Vi har da planer om å kjøpe hus her jeg bor, jeg skal samtidig kjøpe ny bil og. Da jeg faktisk har en god del egenkapital i leiligheten min. Og økonomien min kommer jo til å endre seg da jeg starter å jobbe fulltid. Har allerede 2 jobbtilbud. Kjæresten har en helt ny flott firmabil. Og jeg lurer på om de med penger, kommer til å forandre seg ovenfor meg da. Men verken jeg eller kjæresten bryr oss om materielle ting, og jeg endrer meg ikke, av at økonomien endrer seg. Vi må ha hus siden vi har 3 barn til sammen, og ønsker plass til alle.

 

Men synes det virkelig er trist at folk dømmer ut fra penger. Sønnen min blir faktisk holdt utenfor av den ene familien.

Anonymous poster hash: 4b779...68c