Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2015 #1 Skrevet 4. oktober 2015 Etter vi ble voksne går vi overhodet ikke overens. Føler folk forventer at vi skal være så gode venner. Er det flere enn meg som har det slikt? Føler det ikke er så mange... Anonymous poster hash: 885e4...4a6
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2015 #2 Skrevet 4. oktober 2015 Hvorfor? Gjør noe med det! Du vil angre med årene om du ikke har forsøkt Anonymous poster hash: 04183...3d1
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2015 #3 Skrevet 4. oktober 2015 Hvem er søsteren din da? Umulig å si før jeg vet hvem hun er. Anonymous poster hash: 7b5a7...a6d
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2015 #4 Skrevet 4. oktober 2015 Hvem er søsteren din da? Umulig å si før jeg vet hvem hun er. Anonymous poster hash: 7b5a7...a6d Hahaha... Jeg mente SIN såklart 😂😂 Anonymous poster hash: 885e4...4a6
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2015 #5 Skrevet 4. oktober 2015 Har ikke noe godt forhold til søsteren min. Vi har egentlig aldri hatt et godt forhold. Vi er svært ulike og jeg tror ikke vi liker hverandre så veldig godt. Jeg har et godt forhold til min yngre bror. Han har heller ikke så godt forhold til vår eldste søster. Anonymous poster hash: 19931...90f
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2015 #6 Skrevet 4. oktober 2015 Søsteren min er død..... Anonymous poster hash: 63225...b82
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2015 #7 Skrevet 4. oktober 2015 Vi har et veldig dårlig forhold til mannens bror. Broren er ekstrem narcisisst og mange anser han som psykopat. Alle andre søsken legger vi stor vekt på å ha et godt forhold til. Anonymous poster hash: 969ec...aa3
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2015 #8 Skrevet 4. oktober 2015 Jeg har ikke noe godt forhold til søsteren min. Ønsker heller ikke å ha det. Folk med verdier så himmelvidt fra mine, det gidder jeg ikke. Nok å nevne omtanke og omsorg for gamle foreldre, jeg og en bror gjør ALT. Søsknene våre løfter ikke en finger, men er gode til å kritisere. Anonymous poster hash: 7ff13...196
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2015 #9 Skrevet 4. oktober 2015 Har forsøkt ha et godt forhold til min søster i alle år. Men, det har vært vanskelig synes jeg. Det har gått fra at hun har vært sjalu på meg - til det nå er slik hun ser ned på meg. Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Når jeg besøker henne og mine søte tantebarn, så kjenner jeg etterpå jeg bare er helt tappet for energi. Hun er på en måte bare ikke interessert i meg... - FØLER JEG. Anonymous poster hash: 3e952...7bc
SuperFries Skrevet 4. oktober 2015 #10 Skrevet 4. oktober 2015 Søsteren min er død..... Anonymous poster hash: 63225...b82 Det er liksom ikke det samme. Beklager at din søster er død, men relevant for dette spm er det jo ikke.
SuperFries Skrevet 4. oktober 2015 #11 Skrevet 4. oktober 2015 Jeg har aldri hatt et godt forhold til min søster. Vi er ekstremt ulike. Vi koser oss sammen når vi er sammen i korte perioder. Lengre perioder, så krangler vi så busta fyker. Er glade i hverandre, men vi kan ikke være mye sammen. Hvilket er helt ok. Jeg har andre bestevenner.
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2015 #12 Skrevet 4. oktober 2015 Ja, det er stor aldersforskjell, og hun er psykisk syk og veldig fokusert på seg selv og sine problemer. Treffes kun i familiebesøk. Anonymous poster hash: 58b77...fc0
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2015 #13 Skrevet 4. oktober 2015 Søsteren min er min beste venninne! Bare synd vi bor på hver sin kant av landet Anonymous poster hash: e2f09...de0
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2015 #14 Skrevet 4. oktober 2015 Det er ikke så uvanlig. Man velger sin familie, og hvem bryr seg egentlig? Anonymous poster hash: e26bf...f04
Anonym bruker Skrevet 4. oktober 2015 #15 Skrevet 4. oktober 2015 Jeg er ikke så veldig på talefot med min bror, men det er ikke mitt valg. Han er psykisk syk, og har et visst snev av sykdomsinnsikt, så han vet han er syk. MEN, der er et stort men, i tillegg til å vite at han er syk, har han en vrangforestilling han ikke selv klarer å gjennomskue. Den handler om at han mener noen konkrete personer er skyld i hans sykdom. Det varierer litt hvem det er han har i skuddlinja. De siste tre årene har det vært meg. Merkelig nok, for jeg er yngre enn ham. Men han har fått det for seg at han er syk pga traumer i barndommen, og på en eller annen skrudd måte er det min skyld. Anonymous poster hash: 92752...17d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå