Liten digresjon - inspirert av diverse diskusjoner de siste dagene

[Luksusdyret]

Enkelte ting får meg til å tenke litt - hvorfor er det så mange forhold som kjølner, folk søker lykken på si, bryter av på grunn av bagateller osv. Jeg er FOR likestilling, men også for å ta hensyn og inngå kompromiss i et forhold. Ser at mange damer synes det er uakseptabelt å fise foran alle andre enn mannen, men mannen kan de forpeste med drittlukt i tide og utide. Hvem i all verden synes det er artig å ha sex med ei som akkurat har forpestet rommet fullt av skitlukt? Som tisser og skifter bind i ditt påsyn? Som ikke ønsker å barbere/stusse litt den fullbushen hun har i skrittet fordi hun ikke bryr seg om hva DU liker, men kun om hva HUN liker. Som går hjemme i joggis med hår i knute, men pynter seg stivt og sminker seg når hun skal på byen med venninner og helst flørte med andre menn fordi det er SUNT (!) med oppmerksomhet fra andre selv om man er i et forhold? Jeg hadde følt meg utrolig liten og uattraktiv/avvist hvis mannen hele tiden fjertet foran meg, ikke gadd å ha på dongeri, barbere barten osv. Jeg forstår ikke hvorfor mange kvinner unngår å fise, smatte, rape og gjøre andre ekle ting når de dater, mens når de flytter sammen med mannen/gifter seg så faller alle hemninger plutselig bort, og man er ordentlig gris. Legger gjerne på seg noen kilo, ikler seg joggis når man er hjemme fra jobb og så videre. Hvorfor ikke bevare romantikken, kurtiseringen av hverandre og prøve å være attraktiv for sin partner? Bare noe jeg tenker altså...

[Anonym bruker]

Jeg er delvis enig med deg, men hverdagen innhenter oss alle og det blir desto vanskeligere å opprettholde "fasaden" ettersom tiden går og man lever sammen. Jeg fiser ikke foran mannen min, jeg prøver å stelle meg for mannen, samme gjør han, men mensen, dårlig mage og andre udelikate ting er helt normalt, ikke noe ekkelt (selv om jeg ikke viser frem bind/tamponger) og vi har ikke lås på dørene til badet pga små barn. Nå er jeg i tillegg blitt alvorlig, kronisk syk og energien strekker ikke alltid til når det gjelder stell. Mannen elsker meg like høyt uansett, han har sett meg på det beste og det verste, samme andre veien og vi kan fint tisse på badet mens den andre pusser tennene... Gnisten er der, men hverdagen er det mest av med alt det innebærer av sykdom, barn, jobb, mange på badet samtidig osv. Den dagen vi giftet oss var det i gode og vonde dager, det er umulig å opprettholde et glansbilde overfor de man lever med, enkelt og greit.

 

Anonymous poster hash: ceaec...245

[Morshjertet <3]

Jeg for min del foretrekker en mann som er avslappet i nærheten av meg. I mine øyne er han like attraktiv når han er avslappet, og er seg selv som når han stæsjer seg opp. Jeg liker tanken på at det er meg han viser sitt sanne jeg til. Det er meg han slapper av foran.

 

Dette har han og jeg pratet om, og han føler det likt. Det er nok sånn det føles når man har funnet den rette tenker jeg.

 

De andre forholdene jeg har hatt, har vi aldri komt så langt i at vi har likt oss best ved å være oss selv-foran hverandre. Hadde aldri turt å slippe en fjert foran de. Vi var mer ukjente for hverandre. Mannen er den som har fått vite alt om meg, og han har jeg sluppet helt innpå meg. Det er utrolig befriende, og helt fantastisk. Vårt ekteskap har vart i mange år, og jeg er veldig trygg på at det for alltid vil være oss to.

[Anonym bruker]

Herregud... Detver jo snakk om livspartneren min. Det mennesket jeg skal kunne gå igjennom ett og alt med. Vedkommende bør ABSOLUTT tåle både mensen, fis og joggebukse! OG noen kilo ekstra om vinteren.

 

Hvordan du tolker dette dithen at vi aldri steller oss for hverandre skjønner jeg ikke. Verden er da ikke i svarthvitt, og vi har et sexliv jeg tror mange kunne misunt oss. Hadde jeg vært alene hadde jeg heller ikke stelt meg hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 3967a...fd6

[Luksusdyret]

Jeg for min del foretrekker en mann som er avslappet i nærheten av meg. I mine øyne er han like attraktiv når han er avslappet, og er seg selv som når han stæsjer seg opp. Jeg liker tanken på at det er meg han viser sitt sanne jeg til. Det er meg han slapper av foran.

 

Dette har han og jeg pratet om, og han føler det likt. Det er nok sånn det føles når man har funnet den rette tenker jeg.

 

De andre forholdene jeg har hatt, har vi aldri komt så langt i at vi har likt oss best ved å være oss selv-foran hverandre. Hadde aldri turt å slippe en fjert foran de. Vi var mer ukjente for hverandre. Mannen er den som har fått vite alt om meg, og han har jeg sluppet helt innpå meg. Det er utrolig befriende, og helt fantastisk. Vårt ekteskap har vart i mange år, og jeg er veldig trygg på at det for alltid vil være oss to.

 

 

Men er ditt sanne jeg udusjet sliten husmor ikledd joggebukse? Har vært hos en psykolog som sa at med en gang mange kvinner finner noen faste, så "stenger" de seksualiteten sin, fordi de ikke lenger trenger å jakte og gjøre seg attraktiv. Føler man ikke seg bedre av å ta på litt mascara, litt fin dongeribukse og gre gjennom håret? Jeg føler meg sjuskete og husmoraktig når jeg ikke er gredd, har null sminke og joggedress, og det er ikke noe jeg ønsker å føle meg.

 

Forresten, hva har fising med å være avslappet å gjøre? Jeg er avslappet hos mine foreldre, kan snakke med dem om alt mulig, med min legemor om kroppslige plager, men jeg fiser ikke i samme rom som foreldrene mine. Ikke pisser jeg mens mine foreldre var på badet.

 

Du sier at man skal være sitt sanne jeg - er ditt sanne jeg usminket, fisende, rapende og ulekker? Forstår ikke at man automatisk er forknytt og ikke seg selv hvis man prøver å gjøre en innsats for sin partner og opprettholde et minimum av utseende og folkeskikk.

[Luksusdyret]

Herregud... Detver jo snakk om livspartneren min. Det mennesket jeg skal kunne gå igjennom ett og alt med. Vedkommende bør ABSOLUTT tåle både mensen, fis og joggebukse! OG noen kilo ekstra om vinteren.

 

Hvordan du tolker dette dithen at vi aldri steller oss for hverandre skjønner jeg ikke. Verden er da ikke i svarthvitt, og vi har et sexliv jeg tror mange kunne misunt oss. Hadde jeg vært alene hadde jeg heller ikke stelt meg hele tiden.

 

Anonymous poster hash: 3967a...fd6

 

 

Jeg forstår ikke hvorfor man MÅ fise foran mannen sin og spre drittlukta i rommet, hvis man rekker å gå på badet og fise der. Synes du det er så delikat med drittlukt i stua? På soverommet? Jeg synes ikke det, og prøver å forklare barna mine at de ikke skal fise rundt i tide og utide. Jeg sier at akkurat de samme folkene gjør alt det over, men det har vært en del tråder i det siste der damene skriver at de ikke ønsker å gi opp den fulle bushen fordi de selv synes det er greit og fint, selv om mannen liker det stusset. At de dusjer en gang i uka og ikke sminker seg... Grøsser bare jeg tenker på det.

[Anonym bruker]

Du setter jo ting på spissen, Hi, men er ikke helt uenig med deg.

 

Jeg tror det er viktig å huske at ulike personer kan ha ulike grenser for hva som er greit og ikke greit, hva de liker og ikke liker.

Kunsten er vel å vite både hvor egne grenser går og hvor partnerens går, egne preferanser og partnerens preferanser.

 

Ang. lang dusk eller ikke... jeg tenker at hvis dama vil ha oralsex av mannen så bør mannen i hvert fall kunne ha et ord med i saken siden det er han som får nærkontakt. Det betyr ikke at man må ta en brasiliansk voksing eller barbere alt, men man kan f.eks. stusse og frisere litt slik at det ikke blir for mye buskas når mannen går ned... Men det er jo også de menn som foretrekker lang busk og som tenner ekstra på det, da er det dumt om dama tar en brasilian fordi hun tror det er det hun "bør" gjøre.

Noen synes fising er helt greit og naturlig og ser ikke noe turnoff i det - da er det greit å vite om partneren føler det på samme måte, og ta hensyn om partneren ikke gjør det

Min eks syntes f.eks. noe av det mest sexy en kvinne kunne gå i for ham var pent ullundertøy etter en tur i naturen. Han tente på naturlige kvinner, aktive kvinner, og kvinner som viste formene sine. Han satte pris på at jeg pyntet meg også, men mest pris satte han på det uhøytidelige, han sa det var et kompliment når en kvinne var så avslappet sammen med ham at hun følte seg kvinnelig og tiltrekkende også i ullundertøy - så det er mange preferanser ute og går

 

Det viktigste - og det som ofte blir glemt, det tror jeg er det du skrev her:

"...(være) for likestilling, men også for å ta hensyn og inngå kompromiss i et forhold. ....Hvorfor ikke bevare romantikken, kurtiseringen av hverandre og prøve å være attraktiv for sin partner?"

Det du skriver her tror jeg er viktig. Litt for mange som mener "jobben er gjort" når de er i et fast forhold, da kan de gi blaffen. Jeg mener at det er da jobben begynner. Det er enkelt å holde på tiltrekning og velvilje så lenge man er nyforelsket, har hyppig sex osv. Å beholde den tiltrekningen når hverdagen kommer, det tror jeg man må gjøre en innsats for. Jeg tror man må jobbe med forholdet for å bevare tiltrekningen gjennom forholdet. Både fysisk, utseendemessig og også når det gjelder personlige egenskaper.

Noe av det viktigste tror jeg er å se partneren og gi partneren følelsen av å være sett og skattet. Gi små tegn på hengivenhet, gjøre små tjenester for den andre uten at den har bedt om noe - vise at man ser partneren og setter pris på den man deler livet med.

 

Og så tror jeg at det er viktig å huske at den man var da man ble sammen også sa mye om livsstil og verdier man hadde - eller ga uttrykk for å ha. Hvis man da snur helt om, f.eks. var opptatt av helse og det å holde kroppen sunn, men gir blaffen i kosthold og trening litt uti forholdet og legger på seg, orker ikke være fysisk aktiv pga. overvekt, dårlig fysisk form og helseplager pga. at man ikke tar vare på kroppen... da er det ikke til å stusse over at det kan bli problemer. Eller at man fra å være avholds går over til å drikke daglig og fester hver helg og blir veldig full i helgene. Det var ikke det man viste partneren da man ble sammen. Da får man raskt problemer.

 

Likestilling tar jeg for gitt, at begge tar sin del av pliktene, at man likevel er fleksibel om den andre har mer å gjøre i perioder.

 

Jeg er enig med deg, Hi, at mange kanskje ikke jobber nok for forholdet etter at det er inngått. Ofte er det jo også slik at den ene gjør en innsats for forholdet, mens den andre ikke gjør det. Man er to i et forhold, så uansett hvor mye den ene vil og gjør så hjelper det ikke om den andre ikke vil eller gjør.

 

Viktig å huske at preferanser er ulike, og passe på å bli godt nok kjent med partneren, tørre å finne ut de mer ubehagelige tingene når man fremdeles er forelsket - og ikke minst, ta aldri partneren for gitt, alltid fortsette å jobbe for forholdet for å beholde magien i det.

Anonymous poster hash: 5e614...59f

[Luksusdyret]

 

Du setter jo ting på spissen, Hi, men er ikke helt uenig med deg.

 

Jeg tror det er viktig å huske at ulike personer kan ha ulike grenser for hva som er greit og ikke greit, hva de liker og ikke liker.

Kunsten er vel å vite både hvor egne grenser går og hvor partnerens går, egne preferanser og partnerens preferanser.

 

Ang. lang dusk eller ikke... jeg tenker at hvis dama vil ha oralsex av mannen så bør mannen i hvert fall kunne ha et ord med i saken siden det er han som får nærkontakt. Det betyr ikke at man må ta en brasiliansk voksing eller barbere alt, men man kan f.eks. stusse og frisere litt slik at det ikke blir for mye buskas når mannen går ned... Men det er jo også de menn som foretrekker lang busk og som tenner ekstra på det, da er det dumt om dama tar en brasilian fordi hun tror det er det hun "bør" gjøre.

Noen synes fising er helt greit og naturlig og ser ikke noe turnoff i det - da er det greit å vite om partneren føler det på samme måte, og ta hensyn om partneren ikke gjør det

Min eks syntes f.eks. noe av det mest sexy en kvinne kunne gå i for ham var pent ullundertøy etter en tur i naturen. Han tente på naturlige kvinner, aktive kvinner, og kvinner som viste formene sine. Han satte pris på at jeg pyntet meg også, men mest pris satte han på det uhøytidelige, han sa det var et kompliment når en kvinne var så avslappet sammen med ham at hun følte seg kvinnelig og tiltrekkende også i ullundertøy - så det er mange preferanser ute og går

 

Det viktigste - og det som ofte blir glemt, det tror jeg er det du skrev her:

"...(være) for likestilling, men også for å ta hensyn og inngå kompromiss i et forhold. ....Hvorfor ikke bevare romantikken, kurtiseringen av hverandre og prøve å være attraktiv for sin partner?"

Det du skriver her tror jeg er viktig. Litt for mange som mener "jobben er gjort" når de er i et fast forhold, da kan de gi blaffen. Jeg mener at det er da jobben begynner. Det er enkelt å holde på tiltrekning og velvilje så lenge man er nyforelsket, har hyppig sex osv. Å beholde den tiltrekningen når hverdagen kommer, det tror jeg man må gjøre en innsats for. Jeg tror man må jobbe med forholdet for å bevare tiltrekningen gjennom forholdet. Både fysisk, utseendemessig og også når det gjelder personlige egenskaper.

Noe av det viktigste tror jeg er å se partneren og gi partneren følelsen av å være sett og skattet. Gi små tegn på hengivenhet, gjøre små tjenester for den andre uten at den har bedt om noe - vise at man ser partneren og setter pris på den man deler livet med.

 

Og så tror jeg at det er viktig å huske at den man var da man ble sammen også sa mye om livsstil og verdier man hadde - eller ga uttrykk for å ha. Hvis man da snur helt om, f.eks. var opptatt av helse og det å holde kroppen sunn, men gir blaffen i kosthold og trening litt uti forholdet og legger på seg, orker ikke være fysisk aktiv pga. overvekt, dårlig fysisk form og helseplager pga. at man ikke tar vare på kroppen... da er det ikke til å stusse over at det kan bli problemer. Eller at man fra å være avholds går over til å drikke daglig og fester hver helg og blir veldig full i helgene. Det var ikke det man viste partneren da man ble sammen. Da får man raskt problemer.

 

Likestilling tar jeg for gitt, at begge tar sin del av pliktene, at man likevel er fleksibel om den andre har mer å gjøre i perioder.

 

Jeg er enig med deg, Hi, at mange kanskje ikke jobber nok for forholdet etter at det er inngått. Ofte er det jo også slik at den ene gjør en innsats for forholdet, mens den andre ikke gjør det. Man er to i et forhold, så uansett hvor mye den ene vil og gjør så hjelper det ikke om den andre ikke vil eller gjør.

 

Viktig å huske at preferanser er ulike, og passe på å bli godt nok kjent med partneren, tørre å finne ut de mer ubehagelige tingene når man fremdeles er forelsket - og ikke minst, ta aldri partneren for gitt, alltid fortsette å jobbe for forholdet for å beholde magien i det.

 

Anonymous poster hash: 5e614...59f

 

 

 

Du myket opp det poenget jeg prøvde å få til i hovedinnlegget Selvfølgelig må man bli enige om grenser, men likevel synes jeg man bør gjøre innsats OGSÅ for partneren sin. Man pynter seg på jobb, for en kveld på byen med venninner, mange flørter uskyldig med andre menn ved å stryke på dem, gi dem komplimenter og gode ord, mens man er formell hjemme med mannen. Hvorfor ikke innføre daglig småflørting i forholdet for å gi det gnist? Hvorfor ikke kjøpe seg et par pene bukser man kan bruke hjemme istedet for den slitte utvaskede joggisen? Klippe en enkel frisyre det tar 2 minutter å style på morgenen? Det er utrolig hva små ting i hverdagen kan gjøre for et forhold. Jeg har mange mannlige kompiser som klager litt på at damene plutselig legger på seg 10 kilo, slutter å kle seg pent i det hele tatt, dusjer sjeldnere, og all romantikken forsvinner.

[Fandens Oldemor]

Helt fullstendig enig, HI!

Og til deg over her: jeg er helt avslappet sammen med min mann, som er "den rette" for meg. Er jo ikke det det handler om.

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 5e614...59f

 

 

 

Du myket opp det poenget jeg prøvde å få til i hovedinnlegget Selvfølgelig må man bli enige om grenser, men likevel synes jeg man bør gjøre innsats OGSÅ for partneren sin. Man pynter seg på jobb, for en kveld på byen med venninner, mange flørter uskyldig med andre menn ved å stryke på dem, gi dem komplimenter og gode ord, mens man er formell hjemme med mannen. Hvorfor ikke innføre daglig småflørting i forholdet for å gi det gnist? Hvorfor ikke kjøpe seg et par pene bukser man kan bruke hjemme istedet for den slitte utvaskede joggisen? Klippe en enkel frisyre det tar 2 minutter å style på morgenen? Det er utrolig hva små ting i hverdagen kan gjøre for et forhold. Jeg har mange mannlige kompiser som klager litt på at damene plutselig legger på seg 10 kilo, slutter å kle seg pent i det hele tatt, dusjer sjeldnere, og all romantikken forsvinner.

 

 

Jeg er helt enig med deg i det du skriver her. Det kom sikkert ikke godt nok frem i det jeg skrev over, men jeg tenker at det du beskriver en en del av det å vedlikeholde forholdet - gjøre seg attraktiv for partneren er en del av det. Det er jo ikke bare det at man skal gjøre det for partneren, det er jo like mye for sin egen del, at man skal fortsette å holde på interessen til partneren.

 

Enig at det er lite som skal til for å gjøre en forskjell.

 

Anonymous poster hash: 5e614...59f

[Anonym bruker]

Hvem i all verden synes det er artig å ha sex med ei som akkurat har forpestet rommet fullt av skitlukt?

 

Akkurat dette skulle jeg ønske mannen min tenkte litt over. Han går rundt og fjerter i tide og utide samtidig som han klager over for lite sex. Har prøvd å snakke med ham, men han sier at han får vondt av å holde det inne, og det må jo ut. Men når vi er med andre folk klarer han da fint å gå på badet eller ut når han skal gjøre sånt. Skjønner ikke hvorfor han ikke kan vise meg den samme respekten.

 

Når det gjelder busk, joggebukse og usminket ansikt så var alt dette på plass fra vi traff hverandre, så jeg har aldri "lurt" noen inn i et forhold for så å slappe av, han visste hva han gikk til. Om han ville ha ei som likte å pynte seg så skulle han valgt en annen.

 

Anonymous poster hash: 10b05...9b1