Prøver å puste med magen, men...

[Anonym bruker]

Jeg skal gå fra mannen, etter en lang prosess for meg, det har vært utroskap og vold og jeg har allikevel klamret meg til håpet, ønsket om at alt skal bli bra.

Nå har jeg vært på visning, og kjenner en god følelse for leiligheta. Men panikken tar meg, hva med alt det praktiske? Flytting, kjøp av bil, oppussing, nye møbler, overføring av skjøte. Hva med den familien jeg ikke får? Som jeg ikke kan gi barnet mitt? Jeg skjønte akkurat at barnet mitt ikke får en "juletradisjon", hun må feire jul annenhvert år hos mamma og pappa. Jeg kommer ikke til å ønske å møte en ny mann, fordi jeg vil være der bare for barnet mitt, jeg ønsker ikke at hun skal måtte dele meg med noen. Jeg får nesten ikke puste. Kunne ønske jeg våknet og alt dette var et mareritt. Alle dere som lever i fungerende forhold, jeg er så misunnelig, skulle gitt alt for å være i deres sko.

Når føles det overkommelig? Når blir det bedre?

 

Anonymous poster hash: 1e014...010

[Anonym bruker]

Jeg skal gå fra mannen, etter en lang prosess for meg, det har vært utroskap og vold og jeg har allikevel klamret meg til håpet, ønsket om at alt skal bli bra.

Nå har jeg vært på visning, og kjenner en god følelse for leiligheta. Men panikken tar meg, hva med alt det praktiske? Flytting, kjøp av bil, oppussing, nye møbler, overføring av skjøte. Hva med den familien jeg ikke får? Som jeg ikke kan gi barnet mitt? Jeg skjønte akkurat at barnet mitt ikke får en "juletradisjon", hun må feire jul annenhvert år hos mamma og pappa. Jeg kommer ikke til å ønske å møte en ny mann, fordi jeg vil være der bare for barnet mitt, jeg ønsker ikke at hun skal måtte dele meg med noen. Jeg får nesten ikke puste. Kunne ønske jeg våknet og alt dette var et mareritt. Alle dere som lever i fungerende forhold, jeg er så misunnelig, skulle gitt alt for å være i deres sko.

Når føles det overkommelig? Når blir det bedre?

 

Anonymous poster hash: 1e014...010

Hva gjør dere andre alenemødre med ferie, forresten? Drar dere med barnet alene?

 

 

Anonymous poster hash: 1e014...010

[Anonym bruker]

 

Jeg skal gå fra mannen, etter en lang prosess for meg, det har vært utroskap og vold og jeg har allikevel klamret meg til håpet, ønsket om at alt skal bli bra.

Nå har jeg vært på visning, og kjenner en god følelse for leiligheta. Men panikken tar meg, hva med alt det praktiske? Flytting, kjøp av bil, oppussing, nye møbler, overføring av skjøte. Hva med den familien jeg ikke får? Som jeg ikke kan gi barnet mitt? Jeg skjønte akkurat at barnet mitt ikke får en "juletradisjon", hun må feire jul annenhvert år hos mamma og pappa. Jeg kommer ikke til å ønske å møte en ny mann, fordi jeg vil være der bare for barnet mitt, jeg ønsker ikke at hun skal måtte dele meg med noen. Jeg får nesten ikke puste. Kunne ønske jeg våknet og alt dette var et mareritt. Alle dere som lever i fungerende forhold, jeg er så misunnelig, skulle gitt alt for å være i deres sko.

Når føles det overkommelig? Når blir det bedre?

 

Anonymous poster hash: 1e014...010

Hva gjør dere andre alenemødre med ferie, forresten? Drar dere med barnet alene?

 

 

Anonymous poster hash: 1e014...010

Nå er ikke jeg alenemor og jeg har dessuten flere barn, men akuratt denne helgen er jeg alene med 7 åringen på fjelltur. Kjempe koselig!

 

Anonymous poster hash: 259c4...f1a

[Anonym bruker]

Tenk på alt du nå kan gi barnet. En hverdag uten vold i hjemmet, en hverdag med en mamma som har det godt, en hverdag uten redsel og frykt. Barn som opplever at mamma eller pappa utøver vold mot den andre får større psykiske skader enn barn som opplever vold mot seg selv.

Skal far ha samvær??

 

 

Anonymous poster hash: 401a5...7f7

[Anonym bruker]

 

Tenk på alt du nå kan gi barnet. En hverdag uten vold i hjemmet, en hverdag med en mamma som har det godt, en hverdag uten redsel og frykt. Barn som opplever at mamma eller pappa utøver vold mot den andre får større psykiske skader enn barn som opplever vold mot seg selv.

Skal far ha samvær??

 

 

 

Anonymous poster hash: 401a5...7f7

Ja, han skal ha samvær. Han får det så lenge han ikke har vært voldelig mot barnet. Det blir vanlig samvær, annenhver helg og en ettermiddag i uka. Tror jeg

 

Anonymous poster hash: 1e014...010