Sliter med å ha/prate om sex :(

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt problem når det kommer til sex. I bunn og grunn tror jeg det kommer av dårlig selvtillit og at jeg hater kroppen min.

Nå har jeg funnet en mann jeg liker godt, og vi har hatt sex en gang. Problemet er at jeg føler ikke jeg får det til. Jeg kvier meg og er redd for å gjøre noe "galt".

Jeg klarer heller ikke prate om sex, alt som handler om det får meg drittflau. Jeg går i en liten "transe" og stenger meg selv inne i meg selv. Jeg vil prate, men jeg får det faktisk ikke til. Å si at "det er bare å si det" er umulig. Det kommer bare ikke frem.

 

Å ta dette opp med lege eller andre er uaktuelt, jeg klarer bare ikke å prate om det. Bare jeg får spm om jeg bruker prevansjon låser jeg meg. Alt går blokk i stå!😔

 

Er så redd for å ødelegge alt nå, føler på meg at det er like før😭

Hvordan skal en mann gidde å holde ut med noen som har "sex-skrekk"? Jeg koser ikke med meg selv en gang. For meg er det bare ekkelt, sex er noe jeg fint hadde klart meg uten!

 

Anonymous poster hash: d7dd8...2f5

[Anonym bruker]

Har du opplevd noe som har gitt deg de følelsene for sex?

Hvorfor synes du sex er ekkelt?

 

Eller har du ikke noe sexlyst?

Anonymous poster hash: c3672...9b6

[Anonym bruker]

 

Har du opplevd noe som har gitt deg de følelsene for sex?

Hvorfor synes du sex er ekkelt?

 

Eller har du ikke noe sexlyst?

 

Anonymous poster hash: c3672...9b6

Jeg klarer ikke huske noe, men har vært inne på tanken. På pappa sin side hadde jeg det ikke stabilt (alkoholiker), men tror ikke det kan ha skjedd noe seksuelt.

 

Har ellers ikke opplevd noe ekstra som skulle tilsi at ting skulle gå så dårlig.

 

Jeg synes alt med sex er ekkelt, kropp og kroppsvæsker...

 

Jeg tenker på sex i det stille og har innimellom lyst, men jeg skjemmes da over tankene og "stopper" dem.

Er så redd for å feile i senga, har dårlig sex erfaring.

 

Har hatt sex så få ganger, at jeg rett og slett får prestasjonsangst. Aner ikke hva jeg skal gjøre.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d7dd8...2f5

[Anonym bruker]

Høres ut som meg. Jeg har konkludert med at jeg er aseksuell, og livet ble 1000 ganger lettere når jeg aksepterte det, og bestemte meg for å slutte å prøve fordi det er det som er forventet, og heller bare leve livet uten den delen. 

Anonymous poster hash: 56c79...796

[Gjest Antarctica]

 

 

Har du opplevd noe som har gitt deg de følelsene for sex?

Hvorfor synes du sex er ekkelt?

 

Eller har du ikke noe sexlyst?

 

Anonymous poster hash: c3672...9b6

Jeg klarer ikke huske noe, men har vært inne på tanken. På pappa sin side hadde jeg det ikke stabilt (alkoholiker), men tror ikke det kan ha skjedd noe seksuelt.

 

Har ellers ikke opplevd noe ekstra som skulle tilsi at ting skulle gå så dårlig.

 

Jeg synes alt med sex er ekkelt, kropp og kroppsvæsker...

 

Jeg tenker på sex i det stille og har innimellom lyst, men jeg skjemmes da over tankene og "stopper" dem.

Er så redd for å feile i senga, har dårlig sex erfaring.

 

Har hatt sex så få ganger, at jeg rett og slett får prestasjonsangst. Aner ikke hva jeg skal gjøre.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d7dd8...2f5

Syns ikke du høres aseksuell ut, men heller traumatisert.

Spørsmålet er jo om du vil videre i livet. For hvis du får en kjæreste må du REGNE med at han ønsker sex med deg.

[Anonym bruker]

Det finnes profesjonelle som kan hjelpe deg her. Tving deg selv til å si det til legen. ViL du ha det slik resten av livet? Leger hører mye rart, og tro meg dette er ikke noe av det. Du må gjøre noe med detye. Vil du evt miste denne mannen? Ikke minst fortjener du å kunne nyte sex. Det er ikke noe å skammes over. Sex skal være godt. Øv for deg delv litt. Snakk høyt om sex. Når følelsene av skam kommer over deg, gå inn i følelsene dine og finn ut hvorfor? Kjenn etter. Hva gjør at du føler skam? Si fitte! Kuk! Orgasme!!! Høyt!! Haha jeg vet det høres sprøtt ut, men du må bryte en barriere her. Se også på porno og onaner.!

 

Anonymous poster hash: 68088...fdb

[Anonym bruker]

 

Høres ut som meg. Jeg har konkludert med at jeg er aseksuell, og livet ble 1000 ganger lettere når jeg aksepterte det, og bestemte meg for å slutte å prøve fordi det er det som er forventet, og heller bare leve livet uten den delen.

 

Anonymous poster hash: 56c79...796

Har ikke du mann da?

Jeg har ingen ønsker om å leve alene, så skjønner at dette er en barriere jeg må bryte. Er nok ingen som gidder å leve med meg, hvis dem ikke får sex... Desverre🙈

 

 

 

Anonymous poster hash: d7dd8...2f5

[Anonym bruker]

Jeg har alltid hatt problem når det kommer til sex. I bunn og grunn tror jeg det kommer av dårlig selvtillit og at jeg hater kroppen min.

Nå har jeg funnet en mann jeg liker godt, og vi har hatt sex en gang. Problemet er at jeg føler ikke jeg får det til. Jeg kvier meg og er redd for å gjøre noe "galt".

Jeg klarer heller ikke prate om sex, alt som handler om det får meg drittflau. Jeg går i en liten "transe" og stenger meg selv inne i meg selv. Jeg vil prate, men jeg får det faktisk ikke til. Å si at "det er bare å si det" er umulig. Det kommer bare ikke frem.

 

Å ta dette opp med lege eller andre er uaktuelt, jeg klarer bare ikke å prate om det. Bare jeg får spm om jeg bruker prevansjon låser jeg meg. Alt går blokk i stå!😔

 

Er så redd for å ødelegge alt nå, føler på meg at det er like før😭

Hvordan skal en mann gidde å holde ut med noen som har "sex-skrekk"? Jeg koser ikke med meg selv en gang. For meg er det bare ekkelt, sex er noe jeg fint hadde klart meg uten!

 

Anonymous poster hash: d7dd8...2f5

Jeg hadde det slik en periode i livet mitt, og kan fortsatt kjenne skam over egen seksualitet. Men jeg kom over det verste og har nå et fint sexliv med mannen.

 

Du får skrive ned dine tanker og spørre legen om henvisning til psykolog. At du kan kjenne lyst betyr at du ikke er aseksuell, du har bare en psykisk sperre. Ikke at det er bare bare, men det går an å overkomme

 

Få hjelp!

 

Skriv også et lite brev til denne mannen om at du trenger å avstå fra sex, for du må få ryddet opp i noe emosjonelt først. Ikke bra å presse seg selv til sex! Er han ekye, så godtar han dette og venter. Hvis ikke er han ikke verd det!

 

Anonymous poster hash: 25eef...62e

[Anonym bruker]

 

Har du opplevd noe som har gitt deg de følelsene for sex?

Hvorfor synes du sex er ekkelt?

 

Eller har du ikke noe sexlyst?

 

Anonymous poster hash: c3672...9b6

Jeg klarer ikke huske noe, men har vært inne på tanken. På pappa sin side hadde jeg det ikke stabilt (alkoholiker), men tror ikke det kan ha skjedd noe seksuelt.

 

Har ellers ikke opplevd noe ekstra som skulle tilsi at ting skulle gå så dårlig.

 

Jeg synes alt med sex er ekkelt, kropp og kroppsvæsker...

 

Jeg tenker på sex i det stille og har innimellom lyst, men jeg skjemmes da over tankene og "stopper" dem.

Er så redd for å feile i senga, har dårlig sex erfaring.

 

Har hatt sex så få ganger, at jeg rett og slett får prestasjonsangst. Aner ikke hva jeg skal gjøre.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d7dd8...2f5

 

 

Nå spør jeg mange spørsmål, men det er mest for å bevisstgjøre deg, du trenger ikke svare her, bare tenk over det...

Hvorfor skammer du deg over å tenke på sex og kjenne lyst?

 

Jeg hadde det litt som deg. Debuterte sent, og hadde hatt sex bare en-to ganger før jeg var 26-27 år. Mye som var årsak til det. For det første så ville jeg ikke ha sex med en mann jeg ikke hadde rette følelser for. Så etter som tiden gikk begynte jeg å føle at det var pinlig å være så uerfaren.

Jeg har ikke vært utsatt for fysiske overgrep som barn eller ung, men slik jeg vokste opp ble sex et ikke-tema. Min mor unngikk sex pga. traumer hun hadde vært utsatt for. Min far ville aldri innse at jeg begynte å bli voksen (da jeg var tenåring) og hadde måter å ordlegge seg på som gjorde det tydelig at han mente jeg ikke burde ha sex eller få meg kjærest. Jeg tror ikke det var vondt ment, han fremla alt han sa som fleip og gjerne med en latter for å vise at han tullet.

Det gjorde ikke ting bedre at jeg som 13-åring lå på samme rom som min far ved en anledning, og han tok med seg en dame dit og hadde sex der. Dama ville først ikke, men han sa at jeg sov tungt - noe jeg aldri i mitt liv hadde gjort. Min far var på den tiden i et forhold med en annen, riktignok et dødt forhold, men likevel.

Den episoden gjorde at jeg følte sex var noe skammelig, jeg følte det var avskyelig, jeg ble kvalm av lydene av kropp. Og den episoden preget meg mer enn jeg forstod i mange år etterpå.

 

For meg som var sårbar av å vokse opp med skilte foreldre som ikke taklet skillsmissen og samarbeid med meg særlig bra + at kroppen min endret seg mye i tenårene, så ble slik fleiping nok til at jeg følte en form for skam ved å tenke på sex, kjenne på lyst. Etter skillsmissen ble mine behov og følelser alltid satt langt ned på mine foreldres prioriteringsliste. Jeg var på en måte ikke viktig, heller ikke mine følelser eller behov. Jeg burde helst være usynlig, og ikke gi uttrykk for hverken behov eller følelser. Når jeg skriver behov og følelser i denne sammenhengen så mener jeg generelt, ikke seksuelt. Men jeg overførte nok dette til å gjelde mine egne seksuelle behov og lyster. Mine behov og lyster var ikke viktige, de var heller skammelige. Jeg måtte jo ikke gi uttrykk for lyster, og i hvert fall ikke åpenlyst, for jeg var jo innprentet at jeg var brysom, at jeg "ikke var snill" om jeg uttrykte mine behov eller ønsker som barn. Og så overførte jeg dette til det seksuelle etter hvert som jeg vokste opp.

 

Jeg ble i slutten av tenårene også overvektig, noe som gjorde at mitt forhold til egen kropp ikke var godt. Jeg skammet meg over kroppen min, over vekten min. Ubevisst koblet jeg bort kontakten mellom hjerne og følelser og kroppen, gjorde min egen kropp som en fremmed. Jeg ønsket å være ganske usynlig. Og om noen viste interesse for meg så tok jeg det aldri på alvor. Jeg trodde de kun var ute etter sex, for de kunne jo umulig like meg, synes at kroppen min var fin, tenne på meg, ønske et forhold til meg...

 

Til slutt fikk jeg på en måte nok. Jeg følte meg så elendig. Og så begynte jeg å sette meg mål. Jeg skulle gå ned i vekt, men gjøre det på en fornuftig måte, slik at jeg kunne få normalvekt og trives bedre med kroppen min. Jeg skulle begynne å trene for å få mer kontakt med kroppen min igjen, for jeg husket hvor mye glede kroppen min ga meg som barn da jeg var slank og veldig aktiv. Jeg ønsket å finne tilbake til den gleden.

Det med kroppsvæsker slet jeg også med, syntes det var ekkelt, virkelig ekkelt. Der bestemte jeg også for å prøve å snu tankene mine. Begynte å eksperimentere litt med å beføle meg selv når jeg var nydusjet, fant ut at det ikke var noe skittent med det å bli våt, at det ikke er noe særlig lukt av det heller. Jeg sa til meg selv at jeg var glad i kroppen min og ønsket å oppleve all glede med den. Og at sex var noe godt og kunne være fint med riktig mann. Jeg greide å begynne å onanere. Og da kom også mer fantasier, og jeg fant ut at det var godt, ikke skammelig. Men hadde noen spurt meg om jeg gjorde det, da ville jeg blånektet

Bare noen måneder etter jeg hadde bestemt meg for å endre mitt eget forhold til egen kropp og egen seksualitet så hadde jeg mitt første samleie, og selv om jeg ikke fikk orgasme så var det en fin opplevelse, selv om jeg hadde masse (de fleste) hemninger fremdeles.

 

Rett etter dette begynte jeg også hos psykolog for å bearbeide en del av oppveksten (mye jeg ikke har skrevet her). Det gjorde også veldig mye positivt for meg. Jeg ble sikrere på meg selv. Jeg fikk bekreftelse på at mine følelser og mine behov var viktige. Jeg fikk bekreftelse på at mye av det jeg var blitt fortalt om meg selv i oppveksten ikke var slikt som er normalt at foreldre sier eller gjør. Jeg fikk bekreftelse på at jeg hadde grunn til å reagere på det jeg hadde reagert på, men ikke fått lov til å uttrykke som barn og ung. Jeg fikk bekreftelse på at jeg hadde rett til å uttale meg. Og jeg begynte å tro på meg selv, stod stødigere i meg selv.

 

Lang historie kort... i dag har jeg et godt forhold til min egen seksualitet. Jeg kan ha småkomplekser over kroppen min eller det å vise meg i enkelte stillinger - men så har jeg også lært å rett og slett gi f... i disse kompleksene og heller fokusere på nytelsen. En viktig oppdagelse for meg var da jeg tenkte "hva vil en mann som tenner på meg og har sex med meg legge mest merke til - at jeg nyter sexen vi har, eller at jeg er kjempehemmet og viser at jeg er ukomfortabel? Kan han vite at det ikke er han jeg har motstand mot?" Jeg fant ut at det blir mindre "synlig" å gi f... og tillate meg selv å nyte, enn om jeg holdt tilbake. Etter hvert fant jeg også ut at jeg både kunne og måtte ta ansvar for min egen nytelse, og det å stimulere klitoris under sexen er noe helt naturlig. Jeg fikk orgasmer og mennene jeg hadde forhold til var mer fornøyd fordi de så at jeg også fikk det bedre. Før ville jeg trodd at mannen ville se på det som ekkelt, som om de ikke strakk til. Men det er jo motsatt.

 

Kunne skrevet mye om dette, jeg har gått gjennom mange barrierer. Det å stimulere meg selv, det å tørre å ha sex med lyset på, det å ha sex over dyna, det å sitte oppå, ha sex bakfra, beføle mannens kjønnsorganer.... listen er lang.

Men tro meg - det er verdt all jobbingen å komme dit at du kan nyte sex. God sex, og sex med riktig mann er fantastisk!

 

Kan jeg gå fra så hemmet som jeg var til å være så fri som jeg er nå, da kan du også. Kroppen din er skapt for å kunne ha sex, Hi. De kroppsvæskene som kommer under sex er helt naturlige, de produseres der og da så de er rene og de har en hensikt. Ikke verre enn å vakse seg eller ta en rask dusj etterpå om du/dere også er blitt veldig svette.

 

Mitt råd til deg er litt som andre over her har skrevet. Skaff deg hjelp, si til legen din at du trenger en henvisning til psykolog. Har du råd kan du gå til privat psykolog, men det koster jo veldig mye mer.

I tillegg anbefaler jeg deg å be legen din om få en henvisning til psykomotorisk fysioterapeut. Det er en fantastisk måte å bli kjent med kroppen sin, og du får en helt annen kontakt med kroppen din, du blir venn med kroppen din igjen. Kombinasjonen psykomotorisk fysioterapeut og psykolog er også veldig bra.

Så begynner du å trene, ta vare på kroppen din, gjøre aktiviteter som gir deg glede, kjenn at kroppen din kan gi deg glede. Trenger ikke være store ting, hva som helst som du liker å gjøre og som gir deg glede.

 

Og skriv et lite brev til mannen du nå har møtt. Fortell ham at du liker ham utrolig godt, at du ber ham ha litt tålmodighet med deg når det kommer til det seksuelle. At du ønsker å begynne å bearbeide hva det enn er som gjør at du sliter med å snakke om sex og ha sex. Fortell ham at du tenner på ham, men at du trenger tålmodighet fra hans side. Som nr. 8 skriver, om han ikke har tålmodighet med det, da er han bare ikke den rette.

 

Jeg anbefaler også at du og han du har møtt har mye nærhet uten nødvendigvis å ha sex. Masser hverandre, stryk på hverandre, hold rundt hverandre. Det kan jo gjøres med klær også. Begynn å kjenne etter at det kan være godt å ta på ham, at det kan være godt å bli tatt på. Og aksepter at kroppen din kan gi glede til andre og kan føle glede.

 

Ta tak i dette! Og gjør det nå, HI! Livet er for langt til å ikke ta imot den gleden man kan. Så bestem deg for at nå skal du begynne å få godt forhold til din egen kropp og din egen seksualitet. Du skal få det godt med deg selv på alle måter

Det er en del jobbing med det, og alt skjer ikke over natten, det tok meg noen år å bli så fri som jeg er i dag. Men tro meg, det er verdt all jobbinga!

 

Lykke til

 

 

Ps... en over nevnte det å bruke seksuelle ord, si dem høyt for deg selv, f.eks. kuk og fitte osv. Og å se porno. For meg hadde det vært helt feil, men for andre kan det være helt riktig. Fremdeles er det fullstendig turn-off for meg om en mann bruker uttrykkene kuk og fitte Men om du føler at du kan komme over noen barrierer med å si slike ord høyt, eller se porno, da er det bare supert. Det er ikke noe skammelig i det i det hele tatt!

 

 

Anonymous poster hash: c3672...9b6

[Anonym bruker]

 

 

 

Har du opplevd noe som har gitt deg de følelsene for sex?

Hvorfor synes du sex er ekkelt?

 

Eller har du ikke noe sexlyst?

 

Anonymous poster hash: c3672...9b6

Jeg klarer ikke huske noe, men har vært inne på tanken. På pappa sin side hadde jeg det ikke stabilt (alkoholiker), men tror ikke det kan ha skjedd noe seksuelt.

 

Har ellers ikke opplevd noe ekstra som skulle tilsi at ting skulle gå så dårlig.

 

Jeg synes alt med sex er ekkelt, kropp og kroppsvæsker...

 

Jeg tenker på sex i det stille og har innimellom lyst, men jeg skjemmes da over tankene og "stopper" dem.

Er så redd for å feile i senga, har dårlig sex erfaring.

 

Har hatt sex så få ganger, at jeg rett og slett får prestasjonsangst. Aner ikke hva jeg skal gjøre.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: d7dd8...2f5

Nå spør jeg mange spørsmål, men det er mest for å bevisstgjøre deg, du trenger ikke svare her, bare tenk over det...

Hvorfor skammer du deg over å tenke på sex og kjenne lyst?

 

Jeg hadde det litt som deg. Debuterte sent, og hadde hatt sex bare en-to ganger før jeg var 26-27 år. Mye som var årsak til det. For det første så ville jeg ikke ha sex med en mann jeg ikke hadde rette følelser for. Så etter som tiden gikk begynte jeg å føle at det var pinlig å være så uerfaren.

Jeg har ikke vært utsatt for fysiske overgrep som barn eller ung, men slik jeg vokste opp ble sex et ikke-tema. Min mor unngikk sex pga. traumer hun hadde vært utsatt for. Min far ville aldri innse at jeg begynte å bli voksen (da jeg var tenåring) og hadde måter å ordlegge seg på som gjorde det tydelig at han mente jeg ikke burde ha sex eller få meg kjærest. Jeg tror ikke det var vondt ment, han fremla alt han sa som fleip og gjerne med en latter for å vise at han tullet.

Det gjorde ikke ting bedre at jeg som 13-åring lå på samme rom som min far ved en anledning, og han tok med seg en dame dit og hadde sex der. Dama ville først ikke, men han sa at jeg sov tungt - noe jeg aldri i mitt liv hadde gjort. Min far var på den tiden i et forhold med en annen, riktignok et dødt forhold, men likevel.

Den episoden gjorde at jeg følte sex var noe skammelig, jeg følte det var avskyelig, jeg ble kvalm av lydene av kropp. Og den episoden preget meg mer enn jeg forstod i mange år etterpå.

 

For meg som var sårbar av å vokse opp med skilte foreldre som ikke taklet skillsmissen og samarbeid med meg særlig bra + at kroppen min endret seg mye i tenårene, så ble slik fleiping nok til at jeg følte en form for skam ved å tenke på sex, kjenne på lyst. Etter skillsmissen ble mine behov og følelser alltid satt langt ned på mine foreldres prioriteringsliste. Jeg var på en måte ikke viktig, heller ikke mine følelser eller behov. Jeg burde helst være usynlig, og ikke gi uttrykk for hverken behov eller følelser. Når jeg skriver behov og følelser i denne sammenhengen så mener jeg generelt, ikke seksuelt. Men jeg overførte nok dette til å gjelde mine egne seksuelle behov og lyster. Mine behov og lyster var ikke viktige, de var heller skammelige. Jeg måtte jo ikke gi uttrykk for lyster, og i hvert fall ikke åpenlyst, for jeg var jo innprentet at jeg var brysom, at jeg "ikke var snill" om jeg uttrykte mine behov eller ønsker som barn. Og så overførte jeg dette til det seksuelle etter hvert som jeg vokste opp.

 

Jeg ble i slutten av tenårene også overvektig, noe som gjorde at mitt forhold til egen kropp ikke var godt. Jeg skammet meg over kroppen min, over vekten min. Ubevisst koblet jeg bort kontakten mellom hjerne og følelser og kroppen, gjorde min egen kropp som en fremmed. Jeg ønsket å være ganske usynlig. Og om noen viste interesse for meg så tok jeg det aldri på alvor. Jeg trodde de kun var ute etter sex, for de kunne jo umulig like meg, synes at kroppen min var fin, tenne på meg, ønske et forhold til meg...

 

Til slutt fikk jeg på en måte nok. Jeg følte meg så elendig. Og så begynte jeg å sette meg mål. Jeg skulle gå ned i vekt, men gjøre det på en fornuftig måte, slik at jeg kunne få normalvekt og trives bedre med kroppen min. Jeg skulle begynne å trene for å få mer kontakt med kroppen min igjen, for jeg husket hvor mye glede kroppen min ga meg som barn da jeg var slank og veldig aktiv. Jeg ønsket å finne tilbake til den gleden.

Det med kroppsvæsker slet jeg også med, syntes det var ekkelt, virkelig ekkelt. Der bestemte jeg også for å prøve å snu tankene mine. Begynte å eksperimentere litt med å beføle meg selv når jeg var nydusjet, fant ut at det ikke var noe skittent med det å bli våt, at det ikke er noe særlig lukt av det heller. Jeg sa til meg selv at jeg var glad i kroppen min og ønsket å oppleve all glede med den. Og at sex var noe godt og kunne være fint med riktig mann. Jeg greide å begynne å onanere. Og da kom også mer fantasier, og jeg fant ut at det var godt, ikke skammelig. Men hadde noen spurt meg om jeg gjorde det, da ville jeg blånektet

Bare noen måneder etter jeg hadde bestemt meg for å endre mitt eget forhold til egen kropp og egen seksualitet så hadde jeg mitt første samleie, og selv om jeg ikke fikk orgasme så var det en fin opplevelse, selv om jeg hadde masse (de fleste) hemninger fremdeles.

 

Rett etter dette begynte jeg også hos psykolog for å bearbeide en del av oppveksten (mye jeg ikke har skrevet her). Det gjorde også veldig mye positivt for meg. Jeg ble sikrere på meg selv. Jeg fikk bekreftelse på at mine følelser og mine behov var viktige. Jeg fikk bekreftelse på at mye av det jeg var blitt fortalt om meg selv i oppveksten ikke var slikt som er normalt at foreldre sier eller gjør. Jeg fikk bekreftelse på at jeg hadde grunn til å reagere på det jeg hadde reagert på, men ikke fått lov til å uttrykke som barn og ung. Jeg fikk bekreftelse på at jeg hadde rett til å uttale meg. Og jeg begynte å tro på meg selv, stod stødigere i meg selv.

 

Lang historie kort... i dag har jeg et godt forhold til min egen seksualitet. Jeg kan ha småkomplekser over kroppen min eller det å vise meg i enkelte stillinger - men så har jeg også lært å rett og slett gi f... i disse kompleksene og heller fokusere på nytelsen. En viktig oppdagelse for meg var da jeg tenkte "hva vil en mann som tenner på meg og har sex med meg legge mest merke til - at jeg nyter sexen vi har, eller at jeg er kjempehemmet og viser at jeg er ukomfortabel? Kan han vite at det ikke er han jeg har motstand mot?" Jeg fant ut at det blir mindre "synlig" å gi f... og tillate meg selv å nyte, enn om jeg holdt tilbake. Etter hvert fant jeg også ut at jeg både kunne og måtte ta ansvar for min egen nytelse, og det å stimulere klitoris under sexen er noe helt naturlig. Jeg fikk orgasmer og mennene jeg hadde forhold til var mer fornøyd fordi de så at jeg også fikk det bedre. Før ville jeg trodd at mannen ville se på det som ekkelt, som om de ikke strakk til. Men det er jo motsatt.

 

Kunne skrevet mye om dette, jeg har gått gjennom mange barrierer. Det å stimulere meg selv, det å tørre å ha sex med lyset på, det å ha sex over dyna, det å sitte oppå, ha sex bakfra, beføle mannens kjønnsorganer.... listen er lang.

Men tro meg - det er verdt all jobbingen å komme dit at du kan nyte sex. God sex, og sex med riktig mann er fantastisk!

 

Kan jeg gå fra så hemmet som jeg var til å være så fri som jeg er nå, da kan du også. Kroppen din er skapt for å kunne ha sex, Hi. De kroppsvæskene som kommer under sex er helt naturlige, de produseres der og da så de er rene og de har en hensikt. Ikke verre enn å vakse seg eller ta en rask dusj etterpå om du/dere også er blitt veldig svette.

 

Mitt råd til deg er litt som andre over her har skrevet. Skaff deg hjelp, si til legen din at du trenger en henvisning til psykolog. Har du råd kan du gå til privat psykolog, men det koster jo veldig mye mer.

I tillegg anbefaler jeg deg å be legen din om få en henvisning til psykomotorisk fysioterapeut. Det er en fantastisk måte å bli kjent med kroppen sin, og du får en helt annen kontakt med kroppen din, du blir venn med kroppen din igjen. Kombinasjonen psykomotorisk fysioterapeut og psykolog er også veldig bra.

Så begynner du å trene, ta vare på kroppen din, gjøre aktiviteter som gir deg glede, kjenn at kroppen din kan gi deg glede. Trenger ikke være store ting, hva som helst som du liker å gjøre og som gir deg glede.

 

Og skriv et lite brev til mannen du nå har møtt. Fortell ham at du liker ham utrolig godt, at du ber ham ha litt tålmodighet med deg når det kommer til det seksuelle. At du ønsker å begynne å bearbeide hva det enn er som gjør at du sliter med å snakke om sex og ha sex. Fortell ham at du tenner på ham, men at du trenger tålmodighet fra hans side. Som nr. 8 skriver, om han ikke har tålmodighet med det, da er han bare ikke den rette.

 

Jeg anbefaler også at du og han du har møtt har mye nærhet uten nødvendigvis å ha sex. Masser hverandre, stryk på hverandre, hold rundt hverandre. Det kan jo gjøres med klær også. Begynn å kjenne etter at det kan være godt å ta på ham, at det kan være godt å bli tatt på. Og aksepter at kroppen din kan gi glede til andre og kan føle glede.

 

Ta tak i dette! Og gjør det nå, HI! Livet er for langt til å ikke ta imot den gleden man kan. Så bestem deg for at nå skal du begynne å få godt forhold til din egen kropp og din egen seksualitet. Du skal få det godt med deg selv på alle måter

Det er en del jobbing med det, og alt skjer ikke over natten, det tok meg noen år å bli så fri som jeg er i dag. Men tro meg, det er verdt all jobbinga!

 

Lykke til

 

 

Ps... en over nevnte det å bruke seksuelle ord, si dem høyt for deg selv, f.eks. kuk og fitte osv. Og å se porno. For meg hadde det vært helt feil, men for andre kan det være helt riktig. Fremdeles er det fullstendig turn-off for meg om en mann bruker uttrykkene kuk og fitte Men om du føler at du kan komme over noen barrierer med å si slike ord høyt, eller se porno, da er det bare supert. Det er ikke noe skammelig i det i det hele tatt!

 

 

Anonymous poster hash: c3672...9b6

Tusen, tusen hjertelig takk for dette svaret! Tror virkelig jeg hadde godt av å lese dette, det gir meg et lite håp. Akkurat nå føles det helt uoverkommelig, men når andre får det til- da VIL jeg også få det til!

 

Så godt å høre at ting har gått riktig vei for deg med tiden Håper jeg klarer det samme etterhvert!

 

God helg og varm klem!

Hi

 

Anonymous poster hash: d7dd8...2f5