Forholdet gått i stå etter barn nummer to.

[Anonym bruker]

Minste ble syk når han var to måneder og ble operert. Vært mye ut og inn av sykehus og et kjempe stress å få dagene til å gå i hop. Vi har ikke hatt overskudd eller tid til å være kjærester.

Jeg har fått en meld fødselsdepresjon og har slitt. Minste er nå ti måneder og vi begynner å komme oss litt.

Forholdet har blitt skadelidende og vi har nesten aldri sex. Vi er flinke med kos og kyss og si vi er glad i hverandre men jeg sovner utslitt kl ni nesten hver kveld.

Er dette normalt? Jeg elsker mannen og vet han elsker meg men vi har liksom stagnert helt.

Noen råd til å få gnisten tilbake?

Er så redd vi skal drive enda lengre fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: 1d803...853

[Anonym bruker]

Veldig normalt. Snakk sammen om bekymringene. Det styrker forholdet. Bare å vite at man fortsatt er glade i hverandre og har et ønske om at ting skal bli bedre kan være en god bekreftelse å få. Så kam dere tenke over og snakke om hva dere trenger at den ene gjør for den andre og hva dere trenger å gjøre sammen.

 

Det er veldig mulig å finne gnisten igjen. Men ikke så lett når man er sliten. Da handler det ofte bare om å overleve. Men hvis man vet at det kommer bedre tider, er det mye lettere å komme gjennom tøffe perioder.

 

Anonymous poster hash: f9e43...23d

[Anonym bruker]

Ta tiden til hjelp. Minsten er nå stor nok til å overlate begge til besteforeldre eller betale barnepass. Det skjer i alle forhold. To barn er mye å sjonglere,selv når alle er friske,all ære til dere som går gjennom et lite helvete. Men nå er alt bak dere og begynn med å finne tid til seg selv,så til å pleie forhold. Mannen og jeg hadde fint tid på badelandet mens barna var i bhg feks. Be mannen ta en fridag,betal barnepass så dra en tur bare dere to. Dere må investere i forholdet og organisere livet slik at dere får alenetid. Mine barn er nesten 6 og 5 år og jeg forstår deg.

 

Anonymous poster hash: 48a9a...6ef

[skinnfilla]

Helt normalt, småbarnstiden er tøff og man må nesten sette det andre litt på vent.

Enda verre er det jo når de små blir syke.

Så lenge dere er flinke til å klemme og kose litt innimellom og tolerere at ungene faktisk nå kommer først går det nok bra.

Prøv å få en kveld eller helg alene av og til , det er gull! ( hos oss resulterte det i nok en lita tulle på vei )

[Anonym bruker]

Helt normalt! Vi hadde det sånn etter nr to også, han var også mye inn og ut av sykehus og hadde kraftig kolikk i tillegg. Ikke så lett når alle er slitne og trøtte, dårlig samvittighet ovenfor det eldre barnet og hverandre. Vi hadde begge krevende stillinger med lederansvar og ingen avlastning. Vær flinke til å finne små lommer i hverdagen til bare dere to, og snakk med hverandre. Prøv å komme igang med sex, gjerne en kveld i uken hvor dere prioriterer dette.

 

Yngste vår (nr 3!) er nå 3 år og vi har aldri hatt det bedre. Det løsnet helt etter ca to år.

 

Anonymous poster hash: 59344...c45