Hva er dette? Angst? Depresjon?

[Anonym bruker]

Jeg venter liksom hele tiden på at noe fælt skal skje. At jeg, samboer, barna eller andre nære blir alvorlig syk eller lignende. Jeg vet liksom med meg selv at det kommer.. og håper på en måte det blir meg selv som rammes, at samboer er sterkere enn meg til å leve videre, ta seg av barna alene osv. Blir fryktelig trist av å tenke slik og sliten. I perioder der jeg er veldig nede blir jeg litt likegyldig og håper det bare skjer snart. Føler på meg at jeg ikke kommer til å bli gammel noen gang. Er livredd når jeg tenker på å miste tid sammen med de to små barna mine. Føler meg utslitt og gammel på en måte (er 33 år). Har dødsangst i det ene øyeblikket og vil bare alt skal være over i det neste. Tenker ikke på dette konstant men det ligger der i bakhodet..

 

Anonymous poster hash: 1e761...eab

[Anonym bruker]

Jeg venter liksom hele tiden på at noe fælt skal skje. At jeg, samboer, barna eller andre nære blir alvorlig syk eller lignende. Jeg vet liksom med meg selv at det kommer.. og håper på en måte det blir meg selv som rammes, at samboer er sterkere enn meg til å leve videre, ta seg av barna alene osv. Blir fryktelig trist av å tenke slik og sliten. I perioder der jeg er veldig nede blir jeg litt likegyldig og håper det bare skjer snart. Føler på meg at jeg ikke kommer til å bli gammel noen gang. Er livredd når jeg tenker på å miste tid sammen med de to små barna mine. Føler meg utslitt og gammel på en måte (er 33 år). Har dødsangst i det ene øyeblikket og vil bare alt skal være over i det neste. Tenker ikke på dette konstant men det ligger der i bakhodet..

 

Anonymous poster hash: 1e761...eab

Har det ganske likt og er blitt diagnostisert med generalisert angst og helseangst.

 

 

Anonymous poster hash: cb0fb...404

[nasse nøffen]

Når du kan sette ord på hva du er redd for så er det ikke angst, men frykt. Men siden det er oppslukende for din hverdag vil det også kunne bli en form for angst, den følelsen som sitter i magen og ikke slipper. Hadde jeg vært deg ville jeg oppsøkt min fastlege og fortalt om problemet. Du bør få en form for behandling. Kognitiv terapi. Du må endre ditt tankemønster. 

 

Jeg ble utsatt for et drapsforsøk for 3 år siden. etter den hendelsen krisemaksimerte jeg alt. Var redd bybrua skulle rase ned, ble redd for å kræsje og også dette å være hjemme alene. Jeg sov med 3 låste dører og kniv under madrassen. Jeg måtte få hjelp. når jeg var hjemme alene så måtte barna sove sammen med meg. Jeg måtte ha kontroll på situasjonen.

 

Det store problemet var grublingen min, som behandleren kaller det. Den forfølger oss, dersom vi henger oss opp i den. Slik som du nå har det. Jeg lærte med å slutte med denne evindelige grublingen. Jeg fikk lov å gruble til visse klokkeslett.. høres rart ut, men det fungerte=)  Hun spurte meg: Hva hjelper den grublingen deg? Får du noe løsning på det?Vil du være mer forbredt dersom han kommer på døra di? Kroppen min var i beredskap hele døgnet. Klar for å kjempe, og jeg ble utslitt. 

Nå 2 år etter er jeg ferdig med denne grublingen da. Det kan være noen ting jeg har blitt mer redd for, som feks å fly , eller ta karuseller. Dette er visstnok helt normalt. 

 

Etter ca 8 samtaler ble jeg lei av behandingen, noe som var ett godt tegn.. hehe... Jeg skulle tenke på hva det værste som kunne skje var.. for min del var jo det at gjerningsmannen skulle oppsøke meg eller mine ( tvunget psykisk helsevern) Jeg kunne jo møte han i byen, han fikk raskt permisjoner. Det å føle på det som var det værste, og snakke om det hjalp med til å ufarligjøre på en måte da. 

 

Så ta mitt råd, søk hjelp... Det er viktig og nødvendig. Ellers vil angsten komme og bli større. Og depresjon er ofte følgesvenn.

 

lykke til=)

[megmegmeg]

Når du kan sette ord på hva du er redd for så er det ikke angst, men frykt. Men siden det er oppslukende for din hverdag vil det også kunne bli en form for angst, den følelsen som sitter i magen og ikke slipper. Hadde jeg vært deg ville jeg oppsøkt min fastlege og fortalt om problemet. Du bør få en form for behandling. Kognitiv terapi. Du må endre ditt tankemønster.

 

Jeg ble utsatt for et drapsforsøk for 3 år siden. etter den hendelsen krisemaksimerte jeg alt. Var redd bybrua skulle rase ned, ble redd for å kræsje og også dette å være hjemme alene. Jeg sov med 3 låste dører og kniv under madrassen. Jeg måtte få hjelp. når jeg var hjemme alene så måtte barna sove sammen med meg. Jeg måtte ha kontroll på situasjonen.

 

Det store problemet var grublingen min, som behandleren kaller det. Den forfølger oss, dersom vi henger oss opp i den. Slik som du nå har det. Jeg lærte med å slutte med denne evindelige grublingen. Jeg fikk lov å gruble til visse klokkeslett.. høres rart ut, men det fungerte=) Hun spurte meg: Hva hjelper den grublingen deg? Får du noe løsning på det?Vil du være mer forbredt dersom han kommer på døra di? Kroppen min var i beredskap hele døgnet. Klar for å kjempe, og jeg ble utslitt.

Nå 2 år etter er jeg ferdig med denne grublingen da. Det kan være noen ting jeg har blitt mer redd for, som feks å fly , eller ta karuseller. Dette er visstnok helt normalt.

 

Etter ca 8 samtaler ble jeg lei av behandingen, noe som var ett godt tegn.. hehe... Jeg skulle tenke på hva det værste som kunne skje var.. for min del var jo det at gjerningsmannen skulle oppsøke meg eller mine ( tvunget psykisk helsevern) Jeg kunne jo møte han i byen, han fikk raskt permisjoner. Det å føle på det som var det værste, og snakke om det hjalp med til å ufarligjøre på en måte da.

 

Så ta mitt råd, søk hjelp... Det er viktig og nødvendig. Ellers vil angsten komme og bli større. Og depresjon er ofte følgesvenn.

 

lykke til=)

Signerer denne! Masse lykke til, viktig å søke hjelp før det blir verre.

[Anonym bruker]

Tuusen takk for godt svar. Du har rett den grublingen og tankene er konstant hos meg...nå har det skjedd noe i mitt liv som gjør at jeg har ekstra god tid til å gruble også. Er mye alene på dagtid. Så forferdelig å høre om det som skjedde deg, ikke rart man utvikler frykt da. Håper det går bra med deg nå? Jeg har vært plaget med perioder med depresjon gjennom flere år men det er først siste tiden at jeg føler jeg har blitt kynisk/likegyldig på en måte... Fikk noen nær revet brått fra meg for noen år siden og tenker mye på dette. Tenker at det kommer nok til å skje meg også..arv osv..akkurat som jeg prøver å bryte meg selv ned på forhånd så det ikke skal komme som et sjokk neste gang..forbereder meg og venter på det verste. Har gått flere ganger i terapi..har hjulpet sånn passelig..vet på en måte hva de vil si osv.. Har fått hørt fra flere behandlere at jeg er veldig klar over min egen situasjon og flink til å gi uttrykk for det.. men ja...tankene er der enda. Igjen takk for svar får bare prøve enda hardere å komme meg ut av dette denne gangen også.

 

Anonymous poster hash: 1e761...eab

[nasse nøffen]

Tuusen takk for godt svar. Du har rett den grublingen og tankene er konstant hos meg...nå har det skjedd noe i mitt liv som gjør at jeg har ekstra god tid til å gruble også. Er mye alene på dagtid. Så forferdelig å høre om det som skjedde deg, ikke rart man utvikler frykt da. Håper det går bra med deg nå? Jeg har vært plaget med perioder med depresjon gjennom flere år men det er først siste tiden at jeg føler jeg har blitt kynisk/likegyldig på en måte... Fikk noen nær revet brått fra meg for noen år siden og tenker mye på dette. Tenker at det kommer nok til å skje meg også..arv osv..akkurat som jeg prøver å bryte meg selv ned på forhånd så det ikke skal komme som et sjokk neste gang..forbereder meg og venter på det verste. Har gått flere ganger i terapi..har hjulpet sånn passelig..vet på en måte hva de vil si osv.. Har fått hørt fra flere behandlere at jeg er veldig klar over min egen situasjon og flink til å gi uttrykk for det.. men ja...tankene er der enda. Igjen takk for svar får bare prøve enda hardere å komme meg ut av dette denne gangen også.

 

Anonymous poster hash: 1e761...eab

Joda, det går bra med meg nå. Har noen ganger tilfeller av ubegrunnet frykt, men så bare biter jeg meg i det og gjennomfører. Det funker bra=) Grublingen min gikk jo utpå at han faktisk ikke fikk drept meg. Så for meg senarioet dersom jeg ikke hadde klart å komme meg unna osv. Min egen begravelse, at gjerningsmannen faktisk kunne gå fritt.

 

Du også går jo å kjenner på en ubegrunnet frykt, for noe som kan skje. Hva tenker du at denne grublingen vil hjelpe deg med? Ikke noe! Du blir ikke mindre syk, eller kræsjer færre biler for at du grubler. Du blir heller ukonsentrert.

 

Du sier du har forsøkt terapi men har det vært kognitiv terapi da? Sammen med medikamenter en periode vil det kunne fungere veldig bra. 

 

Finn noen strategier som du henter frem når du begynner å gruble. Det vil terapien kunne hjelpe deg med

[Anonym bruker]

Måtte google kognitiv terapi nå for å sjekke min forståelse av hva det er og tror kanskje jeg ikke har hatt dette hver gang. En gang for mange år siden gikk jeg til behandling der det var fokus på dette: handling - følelse- tanke. Dette var den eneste gangen jeg følte terapi hjalp, det var løsningsorientert og gikk direkte på situasjoner. Men dessverre bestemte nav at det skulle avsluttes.. skjønner fortsatt ikke hvorfor. Og di stedene jeg gikk i senere tid ble aldri like bra.. var mer kverning rundt mine tanker å min historie. Skal sjekke mer opp rundt kognitiv terapi takk for tipset. Føler bare at jeg ikke vet om jeg "orker" å være den som går i behandling igjen.. trodde jeg hadde kommet lenger på en måte.. medisin har jeg aldri villet tatt, har vært skeptisk og klart meg uten. Trening hjelper meg mye i de perioder jeg klarer å trene. Uansett tusen takk for at du orket å svare, du skal slippe å bruke mer tid på å svare meg setter pris på de innspill du har gitt meg og skal tenke mer på dette.

 

Anonymous poster hash: 1e761...eab

[nasse nøffen]

Synes det er fint å dele mine erfaringer=)

 

Det er egne terapauter som driver med dette. Du bør absolutt prøve dette, og se på det som en jobb da. Noe du må gjennomføre.

 

Jeg fikk dette gjennom NAV. Det var vel for å forebygge sykemelding. De hadde egen som var ansatt hos de. Dette er i fredrikstad. Og lå under NAV ARBEID eller hva det hette. Jeg fikk tilbudet i alle fall. og fikk da 20 samtaler tror jeg. Også var tilbudet der for meg i 1 år etterpå.

 

Sjekk opp=) DU kan bli helt frisk, hvis du får rett hjelp.

 

klem fra meg=)

[Anonym bruker]

Har mistet litt troen på å bli helt frisk ettersom jeg har hatt det slik i så mange år, prøver å bare leve med det..usikker om det egentlig er mulig. Men klarer meg jo greit i hverdagen og fungerer i perioder veldig bra. Skal i kontakt med nav nå uansett ettersom jeg mistet jobben min nylig..så skal høre hvilken hjelp jeg kan få takk igjen setter pris på det.

 

Anonymous poster hash: 1e761...eab