Hvilke regler har dere hjemme?

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg har to barn på 1 1/2 og 3 1/2 år.

Og nå spør jeg dere om hvilke regler dere har hjemme.

 

Regler som vi setter er for eksempel:

- ikke lov å løpe/hoppe/turne i sofaen

- bruke innestemme

- spise med gaffel og holde munnen igjen når man tygger. Ikke snakke med mat i munnen (dette går vi mest for på treåringen).

- rydde opp leker, før man begynner med andre ting.

- si takk, hade og hei

- generell folkeskikk

 

Jeg vet jo at barna er små enda... Men hun som er over tre år

Men hva gjør dere når treåringen slår seg veang på besøk?

Hva gjør dere når barnet ikke sier HEI til andre som uttrykker stor glede over å se barnet?

Hva gjør dere ved tull ved middagsbordet, påkledning osv?

 

Jeg har hele tiden syntes vi håndterer "trass" og lignende greit. Men nå begynner jeg egentlig å tvile litt på hva jeg driver med. Er jeg for streng? Er jeg for "løs" i oppdragelsen?

Som alle andre foreldre vil vi bare det beste for våre barn, men jeg merker at tålmodigheten min er skral for tiden. Hvordan klarer dere å telle til 10, når den 7 krangelen er på randen, og vi alle egentlig er litt slitne?

 

Hilsen fortvilet tobarnsmor! 😅

 

 

Anonymous poster hash: e31a8...4f4

[Anonym bruker]

Finnes ikke noe fasit for min del, siden alle er forskjellige og er opptatt av ulike ting.
Men for å svare på de eksemplene du skriver:

Slår guttungen seg vrang på besøk, får han 3 valg. Enten sitte i gangen og være vrang for seg selv (noe han aldri gidder), ta seg sammen eller at vi reiser hjem. Stort sett holder det med en advarsel.
Om han ikke vil si "hei" til andre, så er det greit. De prøver å finne sin plass og det er ikke en "kamp" jeg hadde giddet å bruke energi på "vinne".
Tull ved matbordet medfører 2 valg. Enten sitte fint å spise eller gå ifra bordet. 
Påkledning prøver jeg så langt det lar seg gjøre å la han enten gjøre selv eller hjelpe meg med det. Men noen ganger må man bare trumfe igjennom. Er ikke så opptatt av å bestemme alt ved påkledning, en passer på at påkledningen ikke er heeeelt ute; f.eks: vil han ha støvler på på en varm sommerdag, så la gå. Men han får ikke ha sandaler på vinteren.

Mitt beste tips er å tenke godt igjennom hvilke kamper som er viktige og hva du kan fire litt på.

Anonymous poster hash: 25f81...836

[Anonym bruker]

Her er det lov å hoppe i sofaen og i sengene, men alle må gi beskjed hvis de drar noe sted.

Alle kan forsyne seg med vanlig mat når de vil, men ikke med snop eller kaker.

Barna får ikke fyre i ovnen hvis de voksne ikke er hjemme.

Spise det som blir servert uten surmuling.

Ikke krangle i fellersrom.

Si takk for maten osv.

Anonymous poster hash: 2f0b0...5db

[Anonym bruker]

Jeg forventer ikke at en 3 åring sier hei,hade eller takk. Barn kan være sjenerte,og det er ekkelt for de når noen sier "må du si hei da".

 

Å tygge med munnen igjen kan også være vanskelig for en 3 åring,og bærer måltidet preg av gjentatte beskjeder om det,kan barnet bli fiksert på det av forskjellige grunner. Overse det.

 

Ang løping og hopping i møblement er jeg enig med deg,også bruk av innestemme.

 

Du skriver at mye av dagen går til å bekjempe trass,da tror jeg dere må senke kravene betraktelig. En 3 åring er fortsatt veldig liten.

 

Anonymous poster hash: 0bfb0...794

[Anonym bruker]

4 og 2 år. Ikke hoppe/løpe i sofa, som kompromiss får de lov å krabbe. De glemmer seg hele tiden med dette. Di får lov å løpe/herje inne så lenge det ikke går helt over styr. Måltid har vi litt regler på; alltid vaske hendene etter måltid. Bare spise ved matbordet. Be om å få gå fra og takke for maten. Sette tallerken på benken/i maskina det er de kjempeflinke til å si hei til andre og svare når andre spør om noe er jeg opptatt av, de kan glemme seg eller bli litt sjenert da minner jeg dem diskret på det. Ellers være høflig takke osv er noe som kommer veldig naturlig hos oss. Snakker ellers en del om det å være en god venn, dele med andre, hjelpe andre osv særlig med største på 4 år. Kommer ikke på så mange andre regler..avtaler før vi går inn i matbutikk hvis det ikke skal handles godteri f.eks blir det drama drar vi hjem. Hos andre irettesetter jeg dem som jeg gjør hjemme. Aldri opplevd å måtte dra hjem..de oppfører seg stort sett bedre på besøk enn hjemme.

 

Anonymous poster hash: c5f23...a28

[Anonym bruker]

Du gjør som du selv vil, men jeg synes du virker ganske streng. Litt sånn typisk vil at alle skal se at man er flink mamma med veloppdragne barn, men så blir det egentlig bare for mye regler.

 

Vi har i stor grad samme retningslinjer som dere, men hos oss er det ikke nødvendigvis regler og noe jeg alltid irettesetter dem for (barna er 6-13 år, fire stykk). F.eks. har jeg ikke mast på barna om at de absolutt skal spise med gaffel da de var små, men oppmuntret dem til det og minnet dem om at de har dette redskapet tilgjengelig. Alle fire spiser med (kniv og) gaffel nå, selv uten mas og strenge regler om det. På samme måte har jeg aldri krevd at de skal si takk osv om de har et genert øyeblikk, men i hvert fall de tre eldste barna sier alltid takk, gir hei og hade-klemmer til familie som kommer på besøk osv. Vi har altså aldri tvunget dem, men vist selv ved å være gode eksempler, og så går det seg til.

 

Nå har vi litt andre regler vi har fokus på siden mine barn er eldre. Her går det mer i å huske å si fra hvor de går, huske mobilen, begrenset splletid, lekser før fornøyelse, ingen venner med hjem før en voksen er hjemme (litt dårlig erfaring her) osv.

Anonymous poster hash: 9dd27...f0f

[Anonym bruker]

Ang å telle til 10 og når det bare er tull med f.eks påkledning blir jeg litt streng rett og slett. Når verken avledning eller klare beskjeder fungerer så tar jeg de rett og slett på fanget å kler på eller sier at nok er nok med streng stemme. Ikke alltid jeg klarer å beholde roen nei og det synes jeg er ok å vise også vi er bare mennesker som også kan bli irriterte, lei eller sinte og så lenge ungene skjønner hvorfor og man ikke er helt uforutsigbar tåler de det godt også. Presiserer at jeg ikke klikker helt altså men kan heve stemmen.

 

Anonymous poster hash: c5f23...a28

[Anonym bruker]

Vi har ikke så mange regler til våre når jeg tenker meg om. Barna er 8-11 så de vet jo det meste.

Respekter og ta vare på : huset, eiendelene våre, familien vår og dyra våre.

 

Vær snill mot andre, hjelp hverandre og snakk pent til hverandre.

 

Dette er våre regler og de gjelder alle, føles litt Kardemomme by, men barna er veldig høflige og lydhøre så det fungerer for oss.

 

 

Anonymous poster hash: b1f36...f28

[Anonym bruker]

Vi har ingen faste regler, faktisk. Vi har fokus på å gå foran som gode eksempler , skape hyggelig stemning og lage gode relasjoner. Da går det meste andre av seg selv. 😊 Barna er 3, 3 og 6 år.

 

Anonymous poster hash: 7294b...516

[Anonym bruker]

Takk for mange svar!

 

Jeg tror ikke jeg kan legge fra meg det med å spise med gaffel og holde munnen tygget... Wææ. Potetmos med fingrene..

Men jeg sitter ikke å terper på det da, det blir mer sånn "oi, nå tror jeg du glemte å bruke gaffelen litt".

 

Dette med å si hei, hade og takk føler jeg heller ikke kan gå. Jeg vet ikke, men det blir nesten litt flaut. For det er ikke snakk om fremmede folk her, men barnehageansatte, besteforeldre og andre nære. Vi tvinger aldri til klemmer, det går jo på barnets ønsker. Vanlig HEI, går jo derimot på det å være høflig.

 

Det er mulig jeg setter for høye krav til barnet mitt på 3 1/2 år... Men hun er voksen for alderen, og det er kanskje der det ligger. Har tenkt mye på dette siden barnehagen startet på nytt.

 

Jeg vet jo godt HVA jeg vil lære mine barn. Men jeg innser at jeg ikke vet NÅR det skal læres.. Huff.

 

Anonymous poster hash: e31a8...4f4

[Anonym bruker]

Takk for mange svar!

 

Jeg tror ikke jeg kan legge fra meg det med å spise med gaffel og holde munnen tygget... Wææ. Potetmos med fingrene..

Men jeg sitter ikke å terper på det da, det blir mer sånn "oi, nå tror jeg du glemte å bruke gaffelen litt".

 

Dette med å si hei, hade og takk føler jeg heller ikke kan gå. Jeg vet ikke, men det blir nesten litt flaut. For det er ikke snakk om fremmede folk her, men barnehageansatte, besteforeldre og andre nære. Vi tvinger aldri til klemmer, det går jo på barnets ønsker. Vanlig HEI, går jo derimot på det å være høflig.

 

Det er mulig jeg setter for høye krav til barnet mitt på 3 1/2 år... Men hun er voksen for alderen, og det er kanskje der det ligger. Har tenkt mye på dette siden barnehagen startet på nytt.

 

Jeg vet jo godt HVA jeg vil lære mine barn. Men jeg innser at jeg ikke vet NÅR det skal læres.. Huff.

 

Anonymous poster hash: e31a8...4f4

Du trenger ikke å terpe på verken takk eller hei. Bare vær en god modell og si takk til henne også når hun gjør noe fint. Jeg synes det er viktigere å lære barna ekte takknemlighet over alt vi har og får, enn at de skal lære en automatisert frase. Kjenner en dame på 65 år som i barndommen ble terpet veldig på høflighet. I voksen alder er det svært vanskelig for henne å takke, fordi det bringer frem ubehagelige følelser. Takknemlighet er jo egentlig en god følelse. Jeg har ALDRI terpet på verken hei eller takk med barna, men de takker alltid likevel, hver eneste gang.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7294b...516

[Anonym bruker]

 

Takk for mange svar!

 

Jeg tror ikke jeg kan legge fra meg det med å spise med gaffel og holde munnen tygget... Wææ. Potetmos med fingrene..

Men jeg sitter ikke å terper på det da, det blir mer sånn "oi, nå tror jeg du glemte å bruke gaffelen litt".

 

Dette med å si hei, hade og takk føler jeg heller ikke kan gå. Jeg vet ikke, men det blir nesten litt flaut. For det er ikke snakk om fremmede folk her, men barnehageansatte, besteforeldre og andre nære. Vi tvinger aldri til klemmer, det går jo på barnets ønsker. Vanlig HEI, går jo derimot på det å være høflig.

 

Det er mulig jeg setter for høye krav til barnet mitt på 3 1/2 år... Men hun er voksen for alderen, og det er kanskje der det ligger. Har tenkt mye på dette siden barnehagen startet på nytt.

 

Jeg vet jo godt HVA jeg vil lære mine barn. Men jeg innser at jeg ikke vet NÅR det skal læres.. Huff.

 

Anonymous poster hash: e31a8...4f4

Du trenger ikke å terpe på verken takk eller hei. Bare vær en god modell og si takk til henne også når hun gjør noe fint. Jeg synes det er viktigere å lære barna ekte takknemlighet over alt vi har og får, enn at de skal lære en automatisert frase. Kjenner en dame på 65 år som i barndommen ble terpet veldig på høflighet. I voksen alder er det svært vanskelig for henne å takke, fordi det bringer frem ubehagelige følelser. Takknemlighet er jo egentlig en god følelse. Jeg har ALDRI terpet på verken hei eller takk med barna, men de takker alltid likevel, hver eneste gang.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7294b...516

Det med at du blir flau over henne er jo egentlig fordi du frykter at andre skal synes at du er en dårlig mamma, som ikke har lært datteren din å takke?

😊

 

 

Anonymous poster hash: 7294b...516

[Anonym bruker]

Jeg forventer ikke at en 3 åring sier hei,hade eller takk. Barn kan være sjenerte,og det er ekkelt for de når noen sier "må du si hei da".

 

Å tygge med munnen igjen kan også være vanskelig for en 3 åring,og bærer måltidet preg av gjentatte beskjeder om det,kan barnet bli fiksert på det av forskjellige grunner. Overse det.

 

Ang løping og hopping i møblement er jeg enig med deg,også bruk av innestemme.

 

Du skriver at mye av dagen går til å bekjempe trass,da tror jeg dere må senke kravene betraktelig. En 3 åring er fortsatt veldig liten.

 

Anonymous poster hash: 0bfb0...794

Du er på god vei til å bli curling mamma..

 

 

 

Anonymous poster hash: 5ec93...c87

[Anonym bruker]

 

 

Takk for mange svar!

 

Jeg tror ikke jeg kan legge fra meg det med å spise med gaffel og holde munnen tygget... Wææ. Potetmos med fingrene..

Men jeg sitter ikke å terper på det da, det blir mer sånn "oi, nå tror jeg du glemte å bruke gaffelen litt".

 

Dette med å si hei, hade og takk føler jeg heller ikke kan gå. Jeg vet ikke, men det blir nesten litt flaut. For det er ikke snakk om fremmede folk her, men barnehageansatte, besteforeldre og andre nære. Vi tvinger aldri til klemmer, det går jo på barnets ønsker. Vanlig HEI, går jo derimot på det å være høflig.

 

Det er mulig jeg setter for høye krav til barnet mitt på 3 1/2 år... Men hun er voksen for alderen, og det er kanskje der det ligger. Har tenkt mye på dette siden barnehagen startet på nytt.

 

Jeg vet jo godt HVA jeg vil lære mine barn. Men jeg innser at jeg ikke vet NÅR det skal læres.. Huff.

 

Anonymous poster hash: e31a8...4f4

Du trenger ikke å terpe på verken takk eller hei. Bare vær en god modell og si takk til henne også når hun gjør noe fint. Jeg synes det er viktigere å lære barna ekte takknemlighet over alt vi har og får, enn at de skal lære en automatisert frase. Kjenner en dame på 65 år som i barndommen ble terpet veldig på høflighet. I voksen alder er det svært vanskelig for henne å takke, fordi det bringer frem ubehagelige følelser. Takknemlighet er jo egentlig en god følelse. Jeg har ALDRI terpet på verken hei eller takk med barna, men de takker alltid likevel, hver eneste gang.

 

 

 

Anonymous poster hash: 7294b...516

Det med at du blir flau over henne er jo egentlig fordi du frykter at andre skal synes at du er en dårlig mamma, som ikke har lært datteren din å takke?

😊

 

 

Anonymous poster hash: 7294b...516

Nei, egentlig ikke. Det er ikke TAKK som sitter så langt inne. Men et helt vanlig HEI.

Jeg tenker ikke det, ikke på hvordan andre ser på meg som mor, jeg vil bare at mitt barn skal være et høflig menneske.

 

 

Anonymous poster hash: e31a8...4f4

[Anonym bruker]

Vi hadde en uskreven regel på at vi ikke begynte å forsyne oss før alle satt ved bordet, nå er det mannen som glipper mest der. Han er lei av å vente på unger, men når minsta sa fy til han her endag og at det var normal folkeskikk å vente tilalle hadde satt seg fikk han fart påtennåringene som ikke gadd å komme. Siden har han ventet og begynt å mase på de før maten er ferdig. Middag er eneste måltidet vi spiser fast sammen hverdag,ellr hverfall de som er hjemme når det er mat.

 

Ungene får spise til de er mette, og de kan gå fra bordet når de er mette. Takke for maten og ta med tingene sine ut på kjøkkenet. Grei vane å vennede til syns jeg, for jeg syns det er kjedelig å rydde av etter alle hele tiden. Mannen syns det er greit at middagen står på bordet til neste dag, det syns ikke jeg. Så kompromiet er at alle tar sitt og vi voksne tar resten.

 

Spise med bestikk skal ungene gjøre hjemme, ikke noe super krise om de gjør noe annet innimellom. Hun ene på10år må jeg mase på omdagen. Hun spurte meg hvorfor jeg maste så om det.da sa jeg: når du er på besøk er det ikke fin folkeskikk å spise med fingrene, så da er det lurtdu øver deg hjemme. Det kan ikke være noe gøy når du er på besøk og ikke vet hvordan du bruker det.

Da begynte plutselig min manns ene barn å bruke bestikk også, hun har nektet plent å bruke mer enn gaffel siden stefaren hennes maser om dette hver middag. Tror det gikk opp ett lite lys for henne da,bedre å øve seg hjemme enn å se helt klumsete ut på besøk. Ikke like kult når en er fjorten og ikke kan bruke kniv og gaffel.

 

Si hei, hade, takk for maten er helt normalt her. Sier de ikke hei, så er det ofte en grunn for det og jeg gjør ingen nummer utav det. Har ei jente som er veldig sjenert, så hun sier ikke hei før hun er trygg på de hun møter. Av erfaring selv så går det dårlig å presse de til slikt. Hjemme alene kan vi teste grenser og presse litt, men ikke med andre rundt.

 

Ungene skal liksom rydde opp før de begnner med noe nytt, men kan ikke påstå at det har gått inn. Den kampen har jeg nesten gitt opp, men de må hjelpe til når det ryddes og vaskes.det gjør de uten å klage.

 

Her hjemme må de ikke spise all maten, er de på besøk vet jeg de spiser litt av alt selv om de ikke liker. Så når jeg vet dette syns jeg det er greit de ikke spiser alt her. De er ikke redde for å smake, de smaker ofte flere ganger for å være sikker på at de ikke liker også.

Gå fra bordet gjør de ikke hos andre før de får beskjed om at de får lov, supert syns jeg. Hjemme får de gå ifra, siden da blir det minimalt med konflikter. Har en som nyter maten,en som er skikkelig småspist, hadde en som var super sær som nå heldigvis spiser det meste og en som ikke spiste en lang stund. Så å gå fra bordet når de er mette passer oss som familie.

 

Anonymous poster hash: e946b...60a

[Anonym bruker]

 

Jeg forventer ikke at en 3 åring sier hei,hade eller takk. Barn kan være sjenerte,og det er ekkelt for de når noen sier "må du si hei da".

Å tygge med munnen igjen kan også være vanskelig for en 3 åring,og bærer måltidet preg av gjentatte beskjeder om det,kan barnet bli fiksert på det av forskjellige grunner. Overse det.

Ang løping og hopping i møblement er jeg enig med deg,også bruk av innestemme.

Du skriver at mye av dagen går til å bekjempe trass,da tror jeg dere må senke kravene betraktelig. En 3 åring er fortsatt veldig liten.Anonymous poster hash: 0bfb0...794

Du er på god vei til å bli curling mamma..Anonymous poster hash: 5ec93...c87

Haha... neppe. Har barn i alder 4 til 25 år,og alle utvikler seg og har utviklet seg til selvstendig individer. Dersom man ikke evner å skjønne litt enkel barnepsykologi, er det ikke rart at det er så mange barn som vokser opp med div problemer i dag. Alle skal ha perfekte barn,uten å skjønne at de skader barna.

 

Anonymous poster hash: 0bfb0...794

[Anonym bruker]

Takk for mange svar!

 

Jeg tror ikke jeg kan legge fra meg det med å spise med gaffel og holde munnen tygget... Wææ. Potetmos med fingrene..

Men jeg sitter ikke å terper på det da, det blir mer sånn "oi, nå tror jeg du glemte å bruke gaffelen litt".

 

Dette med å si hei, hade og takk føler jeg heller ikke kan gå. Jeg vet ikke, men det blir nesten litt flaut. For det er ikke snakk om fremmede folk her, men barnehageansatte, besteforeldre og andre nære. Vi tvinger aldri til klemmer, det går jo på barnets ønsker. Vanlig HEI, går jo derimot på det å være høflig.

 

Det er mulig jeg setter for høye krav til barnet mitt på 3 1/2 år... Men hun er voksen for alderen, og det er kanskje der det ligger. Har tenkt mye på dette siden barnehagen startet på nytt.

 

Jeg vet jo godt HVA jeg vil lære mine barn. Men jeg innser at jeg ikke vet NÅR det skal læres.. Huff.

 

Anonymous poster hash: e31a8...4f4

 

Jeg tror nok du går litt i fellen at du tenker på eldstebarnet ditt som eldre enn hun egentlig er. 3,5 år er faktisk veldig liten, men siden hun kanskje er litt foran på ting og du har et barn som er yngre er det lett for å glemme det. De færreste vil tro at en 3,5 åring som ikke alltid sier hei eller takk er uhøflig, bare at hun er et helt normalt barn.

 

Som jeg nevnte lenger oppe har jeg fire barn hvor yngste nå er 6 år, og jeg har erfart at ting går seg til etter hvert så lenge man bare er gode rollemodeller og oppmuntrer litt til/forklarer hva man forventer. Jeg er enig med en del av de over her at dere kanskje kan slippe litt trass på å ikke være så strenge. Gjør det egentlig noe om hun makker seg på stolen når dere spiser? Det er faktisk svært normalt for en 3,5-åring å sitte urolig. Min 13-åring satt ikke i ro et sekund på den alderen, og spiste mye med hendene også, men nå er han svært veloppdragen likevel. Sitter pent, roser maten, venter på tur, spiser pent med bestikk osv, og det har han gjort i mange år nå.

 

Mye av det du forventer vil komme gradvis av seg selv i løpet av de nesten 1-3 årene uten at du trenger å si så mye. Bare husk at barna dine, også 3,5-åring, er barn, og barn skal få lov til å oppføre seg litt annerledes enn voksne i noen år

 

Anonymous poster hash: 9dd27...f0f

[Sommerfuggel i magen]

Har én som er 3,5.

Her er reglene ved matbordet, at det ikke skal lekes med leker eller selve maten mens man spiser. Oppfordrer til gaffel/skje bruk men terper ikke på det. Man skal takke for maten og rydde av tallerken. Har man gått fra bordet er det ikke mer mat å få. Vi voksne skal få sitte og spise ferdig uten masing. Da er det leketid på egenhånd.

 

Ikke lov med bena på bordet, og alle leker ryddes før kveldsstell og boklesing.

 

Ellers liberal med tanke på leking, løping og hopping inne. Blir kanskje strengere når nr 2 er født.

[Anonym bruker]

Takk for mange svar!

Jeg tror ikke jeg kan legge fra meg det med å spise med gaffel og holde munnen tygget... Wææ. Potetmos med fingrene..

Men jeg sitter ikke å terper på det da, det blir mer sånn "oi, nå tror jeg du glemte å bruke gaffelen litt".

Dette med å si hei, hade og takk føler jeg heller ikke kan gå. Jeg vet ikke, men det blir nesten litt flaut. For det er ikke snakk om fremmede folk her, men barnehageansatte, besteforeldre og andre nære. Vi tvinger aldri til klemmer, det går jo på barnets ønsker. Vanlig HEI, går jo derimot på det å være høflig.

Det er mulig jeg setter for høye krav til barnet mitt på 3 1/2 år... Men hun er voksen for alderen, og det er kanskje der det ligger. Har tenkt mye på dette siden barnehagen startet på nytt.

Jeg vet jo godt HVA jeg vil lære mine barn. Men jeg innser at jeg ikke vet NÅR det skal læres.. Huff.Anonymous poster hash: e31a8...4f4

Hva med å ikke stresse? Tøys heller litt.

Noen ganger kan det være lettere for ungene å få en skje å spise med. Potetmos osv er vanskelig på gaffel!

 

Å si hei og ha det er viktig, men ikke enda. Hvis andre sier hei, og barnet ikke svarer, hva med å sette deg på huk ved siden av barnet (bli like høy som henne), ta øyenkontakt med den det gjelder og si klart og tydelig "Hei, Karine (eller hva de nå heter)". Da kan det godt hende barnet våkner litt opp og gjentar det du sa.

 

Anonymous poster hash: 89b61...ed0

[Anonym bruker]

To gutter på 2 og 4,5 her.

 

Måltider er viktig for meg, så her har vi fokus på en del ting, men i en vennlig tone.

Spise med bestikk. Hvis de glemmer seg, sier jeg bare "bruk skjeen din, vennen", så gjør de det.

Øver på at barna skal vente på hverandre før de går fra bordet, det går sånn passe foreløpig. ;-)

Ikke grise med vann, blåse bobler osv.

Si takk for maten og bære tallerken og glass til benken.

Når de går fra, er de ferdige, kan ikke gå til og fra flere ganger.

Oss voksne skal få sitte i rimelig fred og spise ferdig, da er det lek på egenhånd og ikke tv (for å forhindre at de ikke gidder å spise for å se på tv).

Smatting nevner jeg ikke i det hele tatt enda.

 

Oppfordrer til innestemme, deling, det å si unnskyld til hverandre. Det går opp og ned, de er små og rimelig selvsentrerte enda, så blir en del krangling om leker osv.

 

Oppfordrer til å takke, si hadet og hei, men ikke noe jeg stresser med. De sier det for det meste.

 

Ikke hoppe i sofaen (egentlig mest fordi 2-åringen har en tendens til å ende opp med å kjøre pannen hardt inn i armlenet).

 

Jeg er en kontrollfreak av natur og kjenner på den innebygde tilbøyeligheten til å kommentere og ha regler, men det er viktig at jeg kjemper litt i mot, for jeg har ikke lyst å være en gledesdreper som plukker på barna mine hele tiden. :-)

Anonymous poster hash: f2df5...273

[BøllefrøOgBolla]

Tror du kommer langt med å være ett godt forbilde når det kommer til hei, hade og takk. Mine sier alltid takk når de får noe, og jeg som voksen hilser alltid på dem vi møter, noe som gjør at også barna gjør dette. Takk må de noen ganger minnes på, sa kan jeg si "hva sier vi når vi får noe" og da takker begge to, selv om det kan være litt flaut noen ganger. Stort sett sier de takk når vi voksne takker (jeg takker ofte når barna får noe, så gjør jo barna det også : type "så fin gave ***** fikk, tusen takk" eller "takk for maten" eller liknende når vi er ute.) men, samtidig forventer jeg slett ikke at ungene bestandig skal takke. Og i allefall ikke si hei og hade bestandig. Noen ganger er de sjenerte, har en dårlig dag eller liknende, og det skal de da få lov til.

 

Her sitter vi ved bordet og spiser, og oppfordrer til å spise med bestikk. Treåringen spiser noe med fingrene enda, men det er jammen meg ikke mye. Tenker det er heeeeelt innafor å jobbe med å spise med bedtikk når de er så store.

 

For dere som sier at ett barn på tre og et halvt fortsatt er lite - der må jeg nesten si meg litt uenig... De forstår mye, og jeg syntes absolut man kan ha visse forventninger til dem. Kanskje ikke at de husker alt selv bestandig, men at de kan settes visse regler syntes jeg absolut er på sin plass. De følger jo regler i barnehagen også, må vente på tur, vaske hender før de spiser, sitte pent ved bordet og i samling, spise "pent", sende til hverandre, kle på seg selv, høre etter når de blir snakket til osv - hvorfor skal man ikke sette grenser og ha forventinger hjemme? Så lenge de følger barnets forståelse og ikke blir alt for mange er krav og forventninger helt ok syntes jeg 👌🏻

[Anonym bruker]

ganske urimlig og har så mange regler for så små, min er 2,5 år og eneste regelen han må følge er at han skal spiste pent når vi spiser

Anonymous poster hash: f4aaf...5e5

[TPK]

Her har vi ikke så mange faste regler. De skal sitte fint (rumpa på stolen) når vi spiser. De skal smake på alt. Prøve å bruke bestikk, men det viktigste er at de spiser og sitter fint. Ingen leker ved bordet.

 

Ellers er det ikke lov å hoppe i sofaen, for enten slår de seg eller så hopper de på hverandre. De får ikke herje villt, rope og skrike inne.

 

De er tre og fem.

[Puppen og lillemor]

Så få regler som mulig..

- hopper ikke i sofaen

- spør om lov til å se tv

- sier hei, hadet, takk

- hører på beskjeder