Har det så dårlig med mannen...

[Anonym bruker]

Vi har det utrolig dårlig sammen for tiden, kjenner jeg gruer meg til å komme hjem hver dag fra jobb.

Har vært alene en periode med barna, og vi hadde det så hyggelig, god stemning, fant på hyggelige ting og koser oss sammen.

Et eksempel fra i morges:

Jeg står opp med barna (3 stk i barnehagealder). Lager frokost og tar morgenstellet. Mannen står opp 10 min før vi må dra i barnehagen, henter seg en kaffe og setter seg for seg selv på pcen, fordi "rundt bordet er det uansett ikke plass for han" (??).

Han går rundt og surmuler for alt mulig, og hele tiden er jeg redd for å gjøre noe feil.

Vi har ikke sex for tiden, jeg finner han rett og slett frastøtende slik han oppfører seg, klarer rett og slett ikke. Samtidig forverrer det situasjonen siden han blir skikkelig sur av å ikke ha sex.

Og ja, vi har snakket om det. Men virker som om vi er på to forskjellige planeter, han mener han har rett til å agere som han gjør, og ser ikke at det forsurer stemningen i huset.

Han er den som tjener mest av oss, og på grunn av lønnen hans har vi en veldig god økonomi og livsstil. Men det virker på et vis som om han forventer en oppvartning på grunn av det. Som at det er greit at jeg står opp hver dag, lager middag hver dag, for han tjener jo tross alt mest (vi jobber like mye).

Så lei og trist! Vil ikke ha det sånn!

 

Anonymous poster hash: 1dce3...d25

[Anonym bruker]

jeg hadde satt meg ned med han en kveld barna har lagt seg å tatt en prat. Spør om han har noe på hjertet. Han føler det helt sikkert på samme måte. bli enige om hva dere gjør og si at slik det er nå kan det ikke fortsette. si at enten må dere bli bedre begge to.og si f.eks at du hadde satt pris på om han ville lget middag sammen med deg istedetfor at du gjør det hver dag. si at hele situasjonen gjør deg nervøs. enten må dere ta en tur sammen bare dere to så dere får brukt litt tid på hverandre, ellers hadde jeg ikke giddi iallefall. 

Anonymous poster hash: 0ed1b...824

[Anonym bruker]

Skal ta en prat med han i kveld, håper dette er mulig å komme seg ut av.

Noen som har vært skikkelig langt nede, og som har klart å bygge forholdet opp igjen?

Hi

 

Anonymous poster hash: 1dce3...d25

[Anonym bruker]

Syns du er kjempeflink jeg

 

3 barn i barnehagealder er masse. Har selv et skolebarn og ett barn under 1 år, og jeg syns det er stress.

Så tommel opp for DU!

 

Småbarnstiden er et herk til tider og jeg håper du ikke tar forhastede beslutninger. Det kan være mulig far tar et skritt tilbake fordi han føler seg utilstrekkelig, da han ser at du håndterer alt.

Og ikke forstår at du er sliten og trenger omsorg.

 

Ikke ta på deg mer enn du trenger, du har jo ham prøv litt egenomsorg

 

Jeg er sikker på at han elsker deg men ser egne begrensninger, og skygger unna.

 

Stor kos!

 

Anonymous poster hash: d878e...727

[Anonym bruker]

Bli enige om å ta tak i forholdet deres og ha det som nr. 1 prioritering fremover. Det er ikke rart at forholdet skranter litt med tre barn i bhg-alder. Det betyr jo at det har vært mye press på dere i mange år. Men nå må dere ta noen grep og sørge for at barna deres ikke blir skilsmissebarn. Send dem til noen andre en periode hvis det er mulig og gå ordentlig i dybden for å fikse problemene deres.

 

Anonymous poster hash: dae1f...f9b