Jeg hater å jobbe i barnevernet!

[Anonym bruker]

Hater alt ved det.

 

Alle de triste barneansiktene, foreldre som ikke holder det de lover gang på gang, utfordrende ungdommer som du vet aldri kommer til å klare å komme på rett kjøl igjen, far som er ute etter å straffe mor og lar det gå utover barna, mødre som lyver om at de aldri har ruset seg, små barnearmer med blåmerker, alvorlige uttrykk, papirmøller, hjelpesløshet, udugelige og umotiverte foreldre, frekke foreldre som tror vi finnes for å høre de svartmale hverandre... 

 

The list goes on, jeg er så lei...

Hele arbeidshverdagen min er preget av hjelpesløshet, det er så lite som nytter. Får av og til lyst til å reise meg opp i en samtale, filleriste mor eller far og deretter gå og sette meg rolig ned igjen.

 

Jeg søker etter andre jobber, men kommer meg ikke videre

Anonymous poster hash: 4a3c3...680

[Anonym bruker]

Hei du  

Jeg er selv sosionom, planen var å jobbe i barnevernet. Men NEI, ikke etter jeg ble ferdig med utdannelsen. Jeg kjenner meg selv, jeg hadde ikke klart være profesjonell!!! 

Ikke alle har sterk nok psyke til å jobbe med dette! Ta var på det selv, og si opp jobben din! Dette er nok det beste for deg - og for dine "brukere". 

En jobb som dette skal ikke handle om hvor vondt DU har det... men hvor vondt DE har det. 

Det finnes mange jobber man slipper "treffe" disse skjebnene det er så grusomt... Men masse andre givende jobber om man ikke tapper psyke og hjertet på! Ta vare på deg selv, og meld deg arbeidsledig før du ender opp som langtidssykemeldt! 

EVT! Spør om du kan bli omplassert innen barnevernet! De har jo andre avdelinger enn undersøkelsesprosess-gruppa! 


KLEM!

Anonymous poster hash: daac5...314

[Nyttårs barn]

Vet med meg selv at jeg aldri kunne ha jobbet i barnevernet.

Jeg trenger noe avstand til livets harde realiteter.

[Anonym bruker]

Jeg elsker jobben min i barneverntjenesten. Det er meningsfylt å få være med å bidra med positiv endring for barn som har det vanskelig. (Jeg jobber bare med små barn, ikke ungdommer). Jeg er omgitt av en stor organisasjon med dyktige fagfolk, og vi tilbyr solide og gode tiltak inn i familier. Heldigvis har vi også mulighet til å flytte barn når det viser seg at foreldre har lite endringspotensiale på tross av tilrettelegging, støtte og veiledning.

 

Selvfølgelig har jeg tunge og vanskelige dager på jobb, og familier hvor alt ser mørkt ut. Heldigvis hører det til unntakene.

 

Anonymous poster hash: 96e3d...43d

[Anonym bruker]

Høres fælt ut..

 

Ikke for å være slem, men i enkelte yrker, og da spesielt i ditt, bør man vel føle at jobben er meningsfull og at man har et klart mål? Om du tenker slik når du jobber med så sårbare mennesker, kan du da gjøre en god jobb? De senser nok veldig mye fra deg og du har jobbet stort ansvar..

 

Selv er jeg sykepleier og man må ha hodet og følelsene med og på rett plass for å kunne yte en god jobb når man jobber med sårbare mennesker..

 

Håper du snart finner en jobb som passer bedre for deg!

 

Anonymous poster hash: a48d2...c86