Bedre å sterilisere seg som tjuefemåring

[Anonym bruker]

..enn å risikere flere barn man ikke kan ta vare på? Er ressurssvak og har to barn. Merker at det er på grensen til hva jeg/vi/alt tåler. Samboeren er sterkt imot sterilisering i tilfelle jeg/vi angrer. F.eks som 30 - åringer. Ingen vet hva framtida bringer, men hvordan skal jeg klare å ta valget?

 

- er ung. 25 år.

- er ressurssvak

- kan ikke bruke annen prevensjon enn kondom og det ødelegger forholdet

- under alle svangerskap må jeg gå på smertefull og angstfremkallende medisin

- jeg kan ikke få smertelindring under fødsler

- jeg har ikke bil og hus

- føler to er nok

 

Men hva med angeren? Det kan ikke reverseres. Vet ikke hva som er best av å leve uten sex frem til overgangsalderen eller å sterilisere meg og risikere og angre og få traumer og tunge psykiske lidelser pga det.

 

Anonymous poster hash: 51895...d8e

[Anonym bruker]

Kan du ikke bruke kobberspiral heller?

Anonymous poster hash: 131a9...e87

[Anonym bruker]

 

Kan du ikke bruke kobberspiral heller?

 

Anonymous poster hash: 131a9...e87

 

Jeg kan ikke bruke noe annet enn kondom.

 

Anonymous poster hash: 51895...d8e

[Anonym bruker]

Du får ikke traumer og psykiske lidelser av å angre deg om du er sikker på at du ikke har kapasitet til flere barn. 

 

Jeg ville sterilisert meg i din situasjon.

Anonymous poster hash: 131a9...e87

[Anonym bruker]

 

Du får ikke traumer og psykiske lidelser av å angre deg om du er sikker på at du ikke har kapasitet til flere barn.

 

Jeg ville sterilisert meg i din situasjon.

 

Anonymous poster hash: 131a9...e87

Poenget er vel egentlig at man som ung ikke kan være sikker. Er noe annet med 40 - åringer som har "levd livet" sånn sett og vet at de ikke skal ha flere.

 

 

Anonymous poster hash: 51895...d8e

[Anonym bruker]

Kan ikke han sterilisere seg siden det er enklere å reversere? Jeg er i litt samme situasjon så følger med på svarene her:) men nå har jo du to barn, og det har jeg også så da tenker jeg at savnet etter flere barn ikke kommer til å bli så stort når du har to. Jeg tror jeg kommer til å gjennomføre det...

 

Anonymous poster hash: d64fd...da3

[Anonym bruker]

Hvorfor ødlegger det å bruke kondom forholdet deres? Her bruker vi det hele tiden.....

Anonymous poster hash: 6ed72...19e

[kristinehufine]

Mener du kan gjøre inngrep som fortsatt er mulig å reversere om du angrer deg! Brenne av egglederne eller noe? Eggene ligger fortsatt der og dere kan da få barn med prøverørsmetoden.

[Gjest Antarctica]

Syns ulempene var mange. Du har barn alt; og tåler både prevensjon og svangerskap dårlig. Go for it.

[Anonym bruker]

Jeg synes i tilfelle at mannen kan sterilisere seg. Det er et enklere inngrep og dessuten mulig å reversere dersom dere skulle ombestemme dere senere.

 

Anonymous poster hash: d37fd...9d8

[Anonym bruker]

Det med å kunne reversere etter å ha sterilisert mannen er ikke alltid like enkelt. Dette er noe man bør tenke på hvis man er redd for å angre.

 

Men, skulle damen angre så er fortsatt muligheten for IVF der. Da henter man ut hennes egg, befrukter de med hannes sperm og setter de inn i hennes livmor. Da trenger man ikke donor.

 

Anonymous poster hash: 8e328...450

[Anonym bruker]

Takk for alle meninger :) vil ikke bruke prøverør, noensinne. Men det er noe med det å ta en endelig avgjørelse for resten av livet som er litt skremmende for meg. Jeg vil, men tør ikke? Kjæresten regelrett nekter å sterilisere seg, så det er uaktuelt.

 

Tror nok egentlig fravær av sex er den enkleste løsningen, mtp at kondom er styr/turnoff/og absolutt ikke sikkert.

 

Anonymous poster hash: 51895...d8e

[Anonym bruker]

Jeg synes IKKE mannen skal sterilisere seg i tillegg. Det er han som først og fremst (tolker jeg utifra hi) mener de kanskje kan komme til å angre senere. Dvs; HAN vil kunne komme til å angre. Å reversere steriliseringen er ikke alltid mulig. 

Så, HI, hvis du er sikker på dette, så er det faktisk helt og holdent ditt valg å sterilisere deg. Du har ikke kapasitet til flere, sier du. Skulle dere angre siden, så finnes det andre muligheter: adopsjon, fosterfamilie... 
Skulle bare han angre, så kan han ta et valg om å bli hos deg eller gå (og få barn med ei annen). 

Anonymous poster hash: 7bfa2...a41

[Anonym bruker]

 

Jeg synes IKKE mannen skal sterilisere seg i tillegg. Det er han som først og fremst (tolker jeg utifra hi) mener de kanskje kan komme til å angre senere. Dvs; HAN vil kunne komme til å angre. Å reversere steriliseringen er ikke alltid mulig. 

 

Så, HI, hvis du er sikker på dette, så er det faktisk helt og holdent ditt valg å sterilisere deg. Du har ikke kapasitet til flere, sier du. Skulle dere angre siden, så finnes det andre muligheter: adopsjon, fosterfamilie... 

Skulle bare han angre, så kan han ta et valg om å bli hos deg eller gå (og få barn med ei annen). 

 

Anonymous poster hash: 7bfa2...a41

 

Ikke i tillegg, men i stedet for...

 

Anonymous poster hash: 7bfa2...a41

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hva du legger i resurssvak,men...

 

Pga mye plunder med underlivet samt at jeg er alene med 4 barn, så snakket gynekologen og jeg om sterilisering. Han forklarte at man er steril mtp å lage barn på den "vanlige" måten, men eggene er jo fortsatt der. Så om man ønsker så har man mulighet til å få flere barn, prøverør, men det koster mer tid, penger og planlegging.

 

Jeg var ikke i tvil, så jeg steriliserte meg..

 

Anonymous poster hash: ecf58...5a0

[Anonym bruker]

Det med å kunne reversere etter å ha sterilisert mannen er ikke alltid like enkelt. Dette er noe man bør tenke på hvis man er redd for å angre.

 

Men, skulle damen angre så er fortsatt muligheten for IVF der. Da henter man ut hennes egg, befrukter de med hannes sperm og setter de inn i hennes livmor. Da trenger man ikke donor.

 

Anonymous poster hash: 8e328...450

En kan også hente ut sæd fra sterilisert mann. da slipper man IVF, men kan klare seg med inseminasjon. Uansett er jo sterilisering av mannen et mindre inngrep og det er mye rimeligere. Hvis ressurssvakheten også gjelder økonomisk, er det vel lurere at mannen tar ansvar. Spesielt hvis det er han som mener at kondom ødelegger forholdet. 

 

Anonymous poster hash: 76b2c...b38

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal gå for sterilisering i ditt tilfelle. Ellers må jeg si at jeg faktisk er litt imponert over at du kaller deg selv ressurssvak dersom du er det. Det er ganske mange her inne som pr. definisjon er ressurssake, men omtrent ingen som faktisk vil innse det.

Anonymous poster hash: cb29c...39e

[Anonym bruker]

Jeg er i en lignende situasjon. Jeg har slått meg til ro med at det er bedre å bevare ekteskapet med mannen og ha to friske barn, enn å ta sjansen og bli helt utbrent og kanskje få et sykt barn senere når jeg allerede er sliten..

 

Anonymous poster hash: cc021...4c1

[Anonym bruker]

Når jeg leser hvordan du ordlegger deg i hovedinnlegget virker du ikke ressurssvak på meg. Å være ressurssvak er ikke å ikke ha hus eller bil, det er, for å være litt stygg, å være litt "enkel" og derfor ikke ha mye potensiale eller muligheter.

 

Jeg vet ikke hva slags utdanning du har, men du skriver godt, uten stavefeil, har et godt ordforråd, og det virker som om du er ganske intelligent også, og evner å reflektere over ting.

 

Du slår meg absolutt ikke som ressurssvak.

 

Når det er sagt vil jeg personlig mene at to barn holder, men jeg forstår at det er et vanskelig valg å ta, særlig siden du er så ung. Finnes det absolutt ingen andre prevensjonsmuligheter for deg? Spiral for eksempel? Du har ikke sagt noe om grunnen for dette. Er det noe som helt sikkert vil være til stedet resten av livet?

 

Jeg synes det virker litt som om dere har andre problemet i forholdet, siden du sier dette ødelegger for forholdet deres. Det virker ikke som om mannen din er spesielt forståelsesfull ovenfor problemstillingen, eller tar det alvorlig nok.

 

Håper du finner en løsning!

 

Anonymous poster hash: 72ea8...9a7

[Anonym bruker]

Takk for alle meninger :) vil ikke bruke prøverør, noensinne. Men det er noe med det å ta en endelig avgjørelse for resten av livet som er litt skremmende for meg. Jeg vil, men tør ikke? Kjæresten regelrett nekter å sterilisere seg, så det er uaktuelt.

 

Tror nok egentlig fravær av sex er den enkleste løsningen, mtp at kondom er styr/turnoff/og absolutt ikke sikkert.

 

Anonymous poster hash: 51895...d8e

Har vært gift i 15 år og har alltid brukt kondom som prevensjon ( tåler ikke annet )

Det går helt greitz

 

 

Anonymous poster hash: ae936...8dd

[Anonym bruker]

 

 

Det med å kunne reversere etter å ha sterilisert mannen er ikke alltid like enkelt. Dette er noe man bør tenke på hvis man er redd for å angre.

 

Men, skulle damen angre så er fortsatt muligheten for IVF der. Da henter man ut hennes egg, befrukter de med hannes sperm og setter de inn i hennes livmor. Da trenger man ikke donor.

 

Anonymous poster hash: 8e328...450

En kan også hente ut sæd fra sterilisert mann. da slipper man IVF, men kan klare seg med inseminasjon. Uansett er jo sterilisering av mannen et mindre inngrep og det er mye rimeligere. Hvis ressurssvakheten også gjelder økonomisk, er det vel lurere at mannen tar ansvar. Spesielt hvis det er han som mener at kondom ødelegger forholdet.

 

Anonymous poster hash: 76b2c...b38

Det kan man ikke forlange så lenge det er han som ikke har lukket døra for flere barn. Den som ikke vil ha barn må passe på å ikke skaffe seg barn. Den som vil det (om noen år) kan da ikke bes om å sterilisere seg.

 

 

Anonymous poster hash: 58506...ab9

[Anonym bruker]

Det er mange ting som taler for sterilisering, men jeg synes du og mannen bør bli enige. Du bør ikke gjøre det hvis han er sterkt imot det. 

Anonymous poster hash: 69095...e98

[Gjest Antarctica]

 

Det er mange ting som taler for sterilisering, men jeg synes du og mannen bør bli enige. Du bør ikke gjøre det hvis han er sterkt imot det.

 

Anonymous poster hash: 69095...e98

Helt uenig. Din kropp, ditt valg. Mannen er ikke den som må ta konsekvensene og farene ved et sv.skap.

[Anonym bruker]

Det jeg egentlig reagerer mest på, er at du selv sier du er ressurssvak. Hva legger du i det? Man er ikke automatisk ressurssvak om man ikke har hus og bil, ei heller om man har en sykdom. Jeg kjenner at jeg tviler på at du ville havnet i kategorien ressurssvak hos meg, siden det må sies å være en svært sjelden egenskap å innrømme ressurssvakhet blant dem som virkelig er det.

 

Er du fornøyd med å ha to barn? Føler du at det er det antallet du ønsker deg? Du må i alle fall ikke sterilisere deg uten å ha tenkt svært godt i gjennom det, og belyst alle de sider ved saken du kan komme på, og helst noen flere. Ikke skal du forhaste deg, heller. Bruk god tid på avgjørelsen, minst et år.

 

Uansett hva du velger: Lykke til med tenkinga!

 

Anonymous poster hash: aca1f...855

[Anonym bruker]

Det jeg egentlig reagerer mest på, er at du selv sier du er ressurssvak. Hva legger du i det? Man er ikke automatisk ressurssvak om man ikke har hus og bil, ei heller om man har en sykdom. Jeg kjenner at jeg tviler på at du ville havnet i kategorien ressurssvak hos meg, siden det må sies å være en svært sjelden egenskap å innrømme ressurssvakhet blant dem som virkelig er det.

 

Er du fornøyd med å ha to barn? Føler du at det er det antallet du ønsker deg? Du må i alle fall ikke sterilisere deg uten å ha tenkt svært godt i gjennom det, og belyst alle de sider ved saken du kan komme på, og helst noen flere. Ikke skal du forhaste deg, heller. Bruk god tid på avgjørelsen, minst et år.

 

Uansett hva du velger: Lykke til med tenkinga!

 

Anonymous poster hash: aca1f...855

Jeg tolker henne slik:

Helsa er dårlig generelt (tåler ikke hormonpreparater=kan bety indremedisinske tilstander som svekker helsa, stoffskiftesykdommer, diabetes el lign.) Dette er krevende i seg selv.

 

Hun må bruke angstdempende medisin i sv.skapet - kan bety at hun har en historie med angst, psykiske lidelser eller misbruk/trauma, som aktiveres under sv.skap og barseltid. Tidligere barseldepresjon? Dette er en tilleggsbelastning.

 

Overskuddet i hverdagen går med til å ta vare på de barna hun har allerede, og med helseproblemene ser hun ikke helt når hun skal få hodet over vannet.

 

Hun har ikke utdannelse og ser ikke for seg at hun kan få det innen overskuelig framtid pga alt det ovennevnte.

 

Situasjonen med de barna som fins der og det hun har klart til nå er overkommelig, men ikke mer, og hun opplever at hun har begrensa ressurser (f eks: går hun ned for telling hver gang hun har født? Der vet vi ikke. Er hun i en langvarig konflikt, som ikke står foran en løsning? Det vet vi ikke. Mangler hun nettverk/har et negativt nettverk (familie som krever mer enn de gir, foreldre som ikke kan være gode besteforeldre el lign)- det vet vi heller ikke.

 

Summen av dette er jo at samme hvor verbalt begavet HI er, så er jo hennes samlede ressurser begrensa. Og det må være en ærlig sak å ikke ønske å dele det lille hun makter å gi på flere mottakere.

 

 

 

Anonymous poster hash: 58506...ab9