Mannen mener vi ikke har råd til noen ting

[Anonym bruker]

Vi har kjøpt nytt hus. Drømmehuset. Mannen sa at hvis vi skulle kjøpe dette huset ble det slutt på helgeturer og dyre ferier. Vi måtte også spare inn på dagligvarehandling og kafebesøk. Jada svarte jeg og tenkte at han ikke mente det så bokstavelig. Men det gjør han visst..

 

Vi kjøpte huset for 5.2 mill og har lån på 3.2 mill. Vi tjener tilsammen 1 150 000 kr i året og har utleieleilighet hvor vi får inn 7000 kr per mnd. Vi eier også en liten hytte som er nedbetalt, men som trengs litt oppgradering de neste årene.

 

Jeg kan ikke si at jeg merker at vi har så dårlig råd jeg. Greit at vi ikke trenger å dra på weekendturer til utlandet flere ganger i året, men vi trenger da heller ikke å være kjempeforsiktige? Jeg eller mannen som er på viddene?

Anonymous poster hash: 30636...7cd

[Anonym bruker]

Begge! Mannen har rett i at man kan fint spare inn på noe, og bygge seg opp en buffer for eksempel.. Samtidig må man jo kunne unne seg litt innimellom.. Kan ikke spare seg til fant, samtidig trenger man ikke sløse.. Dere har høyt lån, men dere har jo høye lønninger og...

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 34ebf...cac

[Browncoat]

Avtalen var jo at dere skulle begrense sløsing for at dere skulle kjøpe huset. Da må du faktisk holde din del av avtalen. Det er vel ikke mannen sin feil at du bare jattet med og ikke egentlig var villig til å stramme inn budsjettet. Er det noe konkret du ønsker nå som mannen din nekter?

[Anonym bruker]

Vi har like mye lån som dere og ca lik inntekt. Men ikke noe leieinntekter. Vi har god råd. Som i at vi faktisk kan bruke 40 000 på ferie. Spise god mat hver helg, kjøper det vi vil til barna og oss selv. Men vi er ikke sånn at vi kjøper ei bukse til flere tusen, vi kjøper og har god råd til det vi tre ger. Og vi sparer tillegg ☺

 

Anonymous poster hash: 27001...20a

[Anonym bruker]

Det er kvinner som ruinerer familiens økonomi i all hovedsak.Bruke bruke bruke.

Anonymous poster hash: e76a6...4e1

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg. Dere har ikke spesielt høyt lån, holder dere innenfor 3-gangen!

 

Anonymous poster hash: b5f8d...c51

[Browncoat]

Jeg er enig med deg. Dere har ikke spesielt høyt lån, holder dere innenfor 3-gangen!

 

Anonymous poster hash: b5f8d...c51

Men det er vel irrelevant når de allerede har avtalt å begrense forbruket.

[Anonym bruker]

Det aktuelle nå er at en del fra jobben skal på weekendtur til Praha. vanligvis ville jeg blitt med, men nå mener mannen at det er sånne ting vi nå må prioritere bort.

 

Hi

Anonymous poster hash: 30636...7cd

[Anonym bruker]

Når kjøpte dere huset?

 

Dere har godt med penger, men det har lite å si om forbruket er høyt.

Har dere bodd der ei stund burde dere hatt en god buffer.

 

Anonymous poster hash: 3f1f5...48c

[Gjest Muji81]

Avtalen var jo at dere skulle begrense sløsing for at dere skulle kjøpe huset. Da må du faktisk holde din del av avtalen. Det er vel ikke mannen sin feil at du bare jattet med og ikke egentlig var villig til å stramme inn budsjettet. Er det noe konkret du ønsker nå som mannen din nekter?

Enig. Jeg hadde blitt irritert hvis mannen min jattet med når vi inngår avtaler. Har du lovet dette får du heller ta det opp senere, ikke furte som en tre-åring som ikke får is

[Anonym bruker]

 

Det aktuelle nå er at en del fra jobben skal på weekendtur til Praha. vanligvis ville jeg blitt med, men nå mener mannen at det er sånne ting vi nå må prioritere bort.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 30636...7cd

 

Det er jeg enig med mannen din i. Helgeturer til utlandet er virklig sløsing.

 

Anonymous poster hash: 766df...202

[Browncoat]

Det virker egentlig som at dere har et større problem enn akkurat denne turen, og det bør dere ordne opp i før det bare starter flere konflikter.

 

For det første, har dere lik inntekt eller er det en av dere som tjener mye mer enn den andre? Hvis du tjener 500 000 i året og han 1,5 mill så kan du i hvert fall ikke kreve nå at dere skal gå bort fra avtalen for at du skal på tur. Hvis det er motsatt stiller du jo sterkere i å bestemme økonomien, men det er likevel dårlig gjort å inngå en avtale du ikke hadde tenkt å holde.

 

Uansett hva som gjelder for dere ville jeg anbefalt at dere endrer litt på det "økonomiske forholdet". Dere virker såpass forskjellige i måten å tenke på at helt felles økonomi kan føre til store konflikter, som denne. Jeg og min samboer er veldig forskjellige også, så vi har "separat, men felles" økonomi, dvs at vi styrer vår egen økonomi, men avtaler hva vi skal sette av til lån, mat, utgifter til barna, felles sparing og andre felleskostnader. Nå setter vi inn likt, men hvis en av oss begynner å tjene vesentlig mer kommer vi til å fordele basert på en prosent av inntekten. Hvis dere gjør noe lignende kan dere avtale hva dere trenger til forbruk/regninger/lån hver måned, samt felles sparing til oppussing av hytte, felles ferier eller andre fellesprosjekter. Resten styrer dere selv, og da står du fritt til å bruke det du vil på ferier, cafe osv så lenge det ikke går ut over de faste trekkene til felleskontoen/ene.

 

Andre ting som kan spille inn er: hvor lenge siden er det dere kjøpte? Fram til nå, har dere klart å kutte ned på forbruket? Hvem sto for mesteparten av egenkapitalen av huset? Hvis han hadde det, er det jo logisk at han vil at du skal bli flinkere til å spare. Er du/begge ofte impulsiv og / eller unner dere dyre ting ofte, går mye på cafe, sløser på matbutikken?

 

Det aktuelle nå er at en del fra jobben skal på weekendtur til Praha. vanligvis ville jeg blitt med, men nå mener mannen at det er sånne ting vi nå må prioritere bort. Hi Anonymous poster hash: 30636...7cd

[Anonym bruker]

 

Det aktuelle nå er at en del fra jobben skal på weekendtur til Praha. vanligvis ville jeg blitt med, men nå mener mannen at det er sånne ting vi nå må prioritere bort.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 30636...7cd

Mannen din høres gniten ut.

 

Anonymous poster hash: 81eaa...4c4

[Anonym bruker]

Det virker egentlig som at dere har et større problem enn akkurat denne turen, og det bør dere ordne opp i før det bare starter flere konflikter.

 

For det første, har dere lik inntekt eller er det en av dere som tjener mye mer enn den andre? Hvis du tjener 500 000 i året og han 1,5 mill så kan du i hvert fall ikke kreve nå at dere skal gå bort fra avtalen for at du skal på tur. Hvis det er motsatt stiller du jo sterkere i å bestemme økonomien, men det er likevel dårlig gjort å inngå en avtale du ikke hadde tenkt å holde.

 

Uansett hva som gjelder for dere ville jeg anbefalt at dere endrer litt på det "økonomiske forholdet". Dere virker såpass forskjellige i måten å tenke på at helt felles økonomi kan føre til store konflikter, som denne. Jeg og min samboer er veldig forskjellige også, så vi har "separat, men felles" økonomi, dvs at vi styrer vår egen økonomi, men avtaler hva vi skal sette av til lån, mat, utgifter til barna, felles sparing og andre felleskostnader. Nå setter vi inn likt, men hvis en av oss begynner å tjene vesentlig mer kommer vi til å fordele basert på en prosent av inntekten. Hvis dere gjør noe lignende kan dere avtale hva dere trenger til forbruk/regninger/lån hver måned, samt felles sparing til oppussing av hytte, felles ferier eller andre fellesprosjekter. Resten styrer dere selv, og da står du fritt til å bruke det du vil på ferier, cafe osv så lenge det ikke går ut over de faste trekkene til felleskontoen/ene.

 

Andre ting som kan spille inn er: hvor lenge siden er det dere kjøpte? Fram til nå, har dere klart å kutte ned på forbruket? Hvem sto for mesteparten av egenkapitalen av huset? Hvis han hadde det, er det jo logisk at han vil at du skal bli flinkere til å spare. Er du/begge ofte impulsiv og / eller unner dere dyre ting ofte, går mye på cafe, sløser på matbutikken?

 

 

Det aktuelle nå er at en del fra jobben skal på weekendtur til Praha. vanligvis ville jeg blitt med, men nå mener mannen at det er sånne ting vi nå må prioritere bort. Hi Anonymous poster hash: 30636...7cd

Hvordan kan jeg tjene 500 000 og han 1,5 mill når vår samlede inntekt er oppgitt til 1 150 000. Han tjener 100 000 mer enn meg. Jeg gikk inn med 100 000 mer enn han da vi kjøpte vår første leilighet. Han har et lavere personlig forbruk enn meg. Jeg bidrar mest hjemme.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 30636...7cd

[Browncoat]

 

Det virker egentlig som at dere har et større problem enn akkurat denne turen, og det bør dere ordne opp i før det bare starter flere konflikter.

For det første, har dere lik inntekt eller er det en av dere som tjener mye mer enn den andre? Hvis du tjener 500 000 i året og han 1,5 mill så kan du i hvert fall ikke kreve nå at dere skal gå bort fra avtalen for at du skal på tur. Hvis det er motsatt stiller du jo sterkere i å bestemme økonomien, men det er likevel dårlig gjort å inngå en avtale du ikke hadde tenkt å holde.

Uansett hva som gjelder for dere ville jeg anbefalt at dere endrer litt på det "økonomiske forholdet". Dere virker såpass forskjellige i måten å tenke på at helt felles økonomi kan føre til store konflikter, som denne. Jeg og min samboer er veldig forskjellige også, så vi har "separat, men felles" økonomi, dvs at vi styrer vår egen økonomi, men avtaler hva vi skal sette av til lån, mat, utgifter til barna, felles sparing og andre felleskostnader. Nå setter vi inn likt, men hvis en av oss begynner å tjene vesentlig mer kommer vi til å fordele basert på en prosent av inntekten. Hvis dere gjør noe lignende kan dere avtale hva dere trenger til forbruk/regninger/lån hver måned, samt felles sparing til oppussing av hytte, felles ferier eller andre fellesprosjekter. Resten styrer dere selv, og da står du fritt til å bruke det du vil på ferier, cafe osv så lenge det ikke går ut over de faste trekkene til felleskontoen/ene.

Andre ting som kan spille inn er: hvor lenge siden er det dere kjøpte? Fram til nå, har dere klart å kutte ned på forbruket? Hvem sto for mesteparten av egenkapitalen av huset? Hvis han hadde det, er det jo logisk at han vil at du skal bli flinkere til å spare. Er du/begge ofte impulsiv og / eller unner dere dyre ting ofte, går mye på cafe, sløser på matbutikken?

Det aktuelle nå er at en del fra jobben skal på weekendtur til Praha. vanligvis ville jeg blitt med, men nå mener mannen at det er sånne ting vi nå må prioritere bort. Hi Anonymous poster hash: 30636...7cd

Hvordan kan jeg tjene 500 000 og han 1,5 mill når vår samlede inntekt er oppgitt til 1 150 000. Han tjener 100 000 mer enn meg. Jeg gikk inn med 100 000 mer enn han da vi kjøpte vår første leilighet. Han har et lavere personlig forbruk enn meg. Jeg bidrar mest hjemme.

HiAnonymous poster hash: 30636...7cd

Beklager, jeg klarte å huske feil om inntekten deres, men poenget er jo det samme. Hvis dere planlegger hva av inntekten som er felles og hva som er personlig kan du jo velge fritt hva du vil bruke dine penger på, da trenger du jo ikke tillatelse fra han om du vil på ferie. Hvis du bidrar mest hjemme er det jo også rimelig at han betaler mer av fellesutgifter.

[Anonym bruker]

 

 

Det virker egentlig som at dere har et større problem enn akkurat denne turen, og det bør dere ordne opp i før det bare starter flere konflikter.

For det første, har dere lik inntekt eller er det en av dere som tjener mye mer enn den andre? Hvis du tjener 500 000 i året og han 1,5 mill så kan du i hvert fall ikke kreve nå at dere skal gå bort fra avtalen for at du skal på tur. Hvis det er motsatt stiller du jo sterkere i å bestemme økonomien, men det er likevel dårlig gjort å inngå en avtale du ikke hadde tenkt å holde.

Uansett hva som gjelder for dere ville jeg anbefalt at dere endrer litt på det "økonomiske forholdet". Dere virker såpass forskjellige i måten å tenke på at helt felles økonomi kan føre til store konflikter, som denne. Jeg og min samboer er veldig forskjellige også, så vi har "separat, men felles" økonomi, dvs at vi styrer vår egen økonomi, men avtaler hva vi skal sette av til lån, mat, utgifter til barna, felles sparing og andre felleskostnader. Nå setter vi inn likt, men hvis en av oss begynner å tjene vesentlig mer kommer vi til å fordele basert på en prosent av inntekten. Hvis dere gjør noe lignende kan dere avtale hva dere trenger til forbruk/regninger/lån hver måned, samt felles sparing til oppussing av hytte, felles ferier eller andre fellesprosjekter. Resten styrer dere selv, og da står du fritt til å bruke det du vil på ferier, cafe osv så lenge det ikke går ut over de faste trekkene til felleskontoen/ene.

Andre ting som kan spille inn er: hvor lenge siden er det dere kjøpte? Fram til nå, har dere klart å kutte ned på forbruket? Hvem sto for mesteparten av egenkapitalen av huset? Hvis han hadde det, er det jo logisk at han vil at du skal bli flinkere til å spare. Er du/begge ofte impulsiv og / eller unner dere dyre ting ofte, går mye på cafe, sløser på matbutikken?

Det aktuelle nå er at en del fra jobben skal på weekendtur til Praha. vanligvis ville jeg blitt med, men nå mener mannen at det er sånne ting vi nå må prioritere bort. Hi Anonymous poster hash: 30636...7cd

Hvordan kan jeg tjene 500 000 og han 1,5 mill når vår samlede inntekt er oppgitt til 1 150 000. Han tjener 100 000 mer enn meg. Jeg gikk inn med 100 000 mer enn han da vi kjøpte vår første leilighet. Han har et lavere personlig forbruk enn meg. Jeg bidrar mest hjemme.

HiAnonymous poster hash: 30636...7cd

Beklager, jeg klarte å huske feil om inntekten deres, men poenget er jo det samme. Hvis dere planlegger hva av inntekten som er felles og hva som er personlig kan du jo velge fritt hva du vil bruke dine penger på, da trenger du jo ikke tillatelse fra han om du vil på ferie. Hvis du bidrar mest hjemme er det jo også rimelig at han betaler mer av fellesutgifter.

Han mener jeg må spare penger, ikke bruke det jeg har etter at faste utgifter er betalt.

 

Hi

 

 

 

Anonymous poster hash: 30636...7cd

[soleia]

Vanskeleg å svare på når ein ikkje veit kor mykje pengar du/de faktisk brukar.  Kan nok vere frustrerande for mannen dersom han er sparsommeleg for å handtere huslån og utgifter, og oppteken av å spare pengar for økonomisk tryggleik i framtida, dersom du ødslar med pengar på likt og ulikt. Kanskje de skal setje dykk ned og lage ein plan over kor mykje pengar de betalar til faste utgifter, kor mykje de skal spare til ferie, barn, alderdom, og kor mykje de kan ha til personleg forbruk.

Det måtte vi gjere her i huset, etter at mannen tok av med temmeleg dyre hobbyar, medan eg er oppteken av å ha økonomisk fridom i framtida.

[Browncoat]

Han mener jeg må spare penger, ikke bruke det jeg har etter at faste utgifter er betalt.

HiAnonymous poster hash: 30636...7cd

Så bli enige om et fast månedlig felles sparebeløp som begge kan være fornøyde med. Har dere forresten fullstendig delt økonomi eller har dere egne kontoer for det som er felles? Hvis dere ikke har det, foreslår jeg at dere lager et budsjett og oppretter tre kontoer:

Forbruk: mat, bil hvis dere deler, ting til eventuelle barn, husholdningsartikler, osv

Regninger: strøm, lån, Internett, alle ting dere begge bruker som dere har faste regninger på

Sparing: sparing til alle fellesprosjekter, som hytte/ferier

 

Bli enige om dere skal betale likt beløp, eller prosentvis basert på inntekt. Finn ut sammen hva ditt bidrag i hjemmet er verdt, slik at han kompenserer for dette ved å bidra mer til felles kostnader.

 

Når dere har gjort dette så sier du at det som er igjen på din konto, bestemmer du selv over. Hvis du velger å bruke pengene på en måte som han synes er sløsing, vil det ikke gå ut over han eller deres felles økonomi, så da skal han slutte å blande seg/kritisere.

Endret 29. september 2015 av Browncoat

[Elsker livet]

Du sa ja til at det skulle bli slutt på helgeturer og dyre ferier. Du sa ja til å spare inn på dagligvarer og kafebesøk. For meg er en helgetur til Praha med noen fra jobben en ting du har sagt deg enig i at ikke skal prioriteres. Det høres ut som mannen din er det du kaller kjempeforsiktig/gniten, men samtidig kan det nok være lurt om dere nettopp har kjøpt huset og ikke har helt oversikten over hvordan økonomien fremover blir.