Anonym bruker Skrevet 28. september 2015 #1 Skrevet 28. september 2015 En 7åring som plutselig har begynt å svare frekt og krangler på det meste. Er i utgangspunktet høflig, omtenksom og pliktoppfyllende. Er også veldig følsom. Litt for følsom noen ganger. Er helt nytt for oss denne oppførselen. Hadde dere f.eks sendt på rommet e.l ved dårlig oppførsel. Eller latt han være sammen dere og sura ned humøret til resten av familien. Han har selvfølgelig fått klar beskjed om at vi ikke aksepterer frekke svar og roping. Tar imot alle gode råd med takk. Er redd for å skyve han unna og miste tilliten hans. Har alltid fortalt oss hvordan han har det og om han er lei seg osv. Han sier nå at vi ikke passer på han. Vet ikke om det bare er noe han sier eller om det har skjedd noe. Kjenner jeg gruer meg til tenåra. Anonymous poster hash: 7db20...d66
Anonym bruker Skrevet 28. september 2015 #2 Skrevet 28. september 2015 Ingen? Anonymous poster hash: 7db20...d66
Anonym bruker Skrevet 28. september 2015 #3 Skrevet 28. september 2015 Du må selvfølgelig finne ut hva som ligger bak oppførselen. All dårlig oppførsel har en årsak og du kommer ingen vei hvis du sender han på rommet. Det skaper bare større avstand, både mellom gutten og hans egne følelser og mellom gutten og dere. Et farlig spor! Anonymous poster hash: 067f6...5bd
Anonym bruker Skrevet 28. september 2015 #4 Skrevet 28. september 2015 Du må selvfølgelig finne ut hva som ligger bak oppførselen. All dårlig oppførsel har en årsak og du kommer ingen vei hvis du sender han på rommet. Det skaper bare større avstand, både mellom gutten og hans egne følelser og mellom gutten og dere. Et farlig spor! Anonymous poster hash: 067f6...5bd Vet ikke hvordan jeg skal få noe vettugt ut av han fortida. Hvordan få en 7 åring til å fortelle om det er noe som plager han? Hvor mye kan man tilskrive alderen? Om det ikke har skjedd noe spesielt er det jo ikke rart om han ikke sier noe. Er ikke noe fan av å sende på rommet. Men er grenser for hvor mye man skal "krangle" og hvor mye han kan få lov til å ødlegge for søsknene. Hi Anonymous poster hash: 7db20...d66
klg,2 boys now:) Skrevet 28. september 2015 #5 Skrevet 28. september 2015 Hormoner er trivelig. Ville sagt at han kan gå på rommet sitt og roe seg litt ned.ikke kjeft,men bare forklar rolig at med den oppførselen kan han heler gå på rommet.og at han bare si i fra om det er noe han vil prate om. Ville gått innpå rommet etter en stund og bare kose prat litt. Fungerer veldig greit hjem her ihvertfall.de lærer at adferden er uønsket og de lærer seg å roe seg ned selv
Anonym bruker Skrevet 29. september 2015 #6 Skrevet 29. september 2015 Hormoner er trivelig. Ville sagt at han kan gå på rommet sitt og roe seg litt ned.ikke kjeft,men bare forklar rolig at med den oppførselen kan han heler gå på rommet.og at han bare si i fra om det er noe han vil prate om. Ville gått innpå rommet etter en stund og bare kose prat litt. Fungerer veldig greit hjem her ihvertfall.de lærer at adferden er uønsket og de lærer seg å roe seg ned selv Når du går inn på rommet etter en stund, hva prater du om da. Alt annet, eller forklarer hvorfor ting ble som det ble? Hi Anonymous poster hash: 7db20...d66
Anonym bruker Skrevet 29. september 2015 #7 Skrevet 29. september 2015 En 7åring som plutselig har begynt å svare frekt og krangler på det meste. Er i utgangspunktet høflig, omtenksom og pliktoppfyllende. Er også veldig følsom. Litt for følsom noen ganger. Er helt nytt for oss denne oppførselen. Hadde dere f.eks sendt på rommet e.l ved dårlig oppførsel. Eller latt han være sammen dere og sura ned humøret til resten av familien. Han har selvfølgelig fått klar beskjed om at vi ikke aksepterer frekke svar og roping. Tar imot alle gode råd med takk. Er redd for å skyve han unna og miste tilliten hans. Har alltid fortalt oss hvordan han har det og om han er lei seg osv. Han sier nå at vi ikke passer på han. Vet ikke om det bare er noe han sier eller om det har skjedd noe. Kjenner jeg gruer meg til tenåra. Anonymous poster hash: 7db20...d66 Jeg ville vært litt forsiktig med å sende han på rommet. Min mann ble det når han var liten og Han sluttet helt å fortelle foreldrene hva som plaget han. Den dag i dag trekker han seg vekk fra folk om han er sint, lei seg eller irritert. Hva med at dere foreldre snakker høyt sammen: " lurer på hvorfor per er så sår og sint for tida" "kanskje det har skjedd noe på skolen?" "Jeg har spurt, men han sier nei" osv. Da kan det hende han tar et agn eller at han modnes litt for å prate senere. Anonymous poster hash: 58b29...0f3
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå