Min samboer ønsker å adoptere min datter..

[Anonym bruker]

Du har jo fått mange svar her. Spørsmålet er jo om dere er gift?

Med tanke på arv så trenger han ikke adoptere henne for å arve. Har selv samboer som ikke er min datters far. Han har skrevet henne inn i testamentet da han ikke har egne barn. Hun kommer også til å arve sin biologiske far.

 

 

 

Anonymous poster hash: 35e88...cb7

[Mamma_til_2]

Datteren din ser på samboeren din som sin pappa, og han ser på henne som sin datter det er fantastisk ☺

Er du helt sikker og stoler på mannen så go for it! Om bf sier nei så må han komme med gode grunner ( syns jeg) siden han ikke bryr seg alikavell!

 

Samboeren din vill med adopsjon få rett til syktbarndager blant annet og det er supert at far og kan være hjemme og ta seg av det syke barnet!

[Anonym bruker]

Datteren din ser på samboeren din som sin pappa, og han ser på henne som sin datter det er fantastisk ☺

Er du helt sikker og stoler på mannen så go for it! Om bf sier nei så må han komme med gode grunner ( syns jeg) siden han ikke bryr seg alikavell!

 

Samboeren din vill med adopsjon få rett til syktbarndager blant annet og det er supert at far og kan være hjemme og ta seg av det syke barnet!

Stefar vil ha rett på sykt barn dager hvis han er gift med mor eller de har felles barn. Må ikke adoptere barnet 😊

 

Anonymous poster hash: 35e88...cb7

[Anonym bruker]

Du har jo fått mange svar her. Spørsmålet er jo om dere er gift?

Med tanke på arv så trenger han ikke adoptere henne for å arve. Har selv samboer som ikke er min datters far. Han har skrevet henne inn i testamentet da han ikke har egne barn. Hun kommer også til å arve sin biologiske far.

 

 

 

Anonymous poster hash: 35e88...cb7

Det med arv er jo en enkel sak dersom stefar ikke har egne barn (som i ditt tilfelle). Når stefar også har egne barn, blir det med ett mye vanskeligere. De biologiske barna skal ha en million hver, før det er snakk om at stebarn kan få noe. Dette er jo etter at ektefellen har fått halvparten, og ikke noe en kan testamentere seg vekk fra.

Da skal det være en god del verdier før det blir "nok" til stebarnet.

 

Anonymous poster hash: 999fe...133

[Anonym bruker]

Dere må ikke være gift. Snakk med buftat.

Her på DiB var det mye tull og gærne kjærringer!

 

Lykke til  

Anonymous poster hash: d75f2...f0b

[Anonym bruker]

Tror dere i det minste må være gift faktisk. Her vurderte jeg det også en stund. Det endte ikke slik og forholdet er nå slutt. Men sønnen min kaller stefar for pappa fortsatt og stefar har samvær med min sønn på lik linje som vår felles datter. Ok,så har han juridisk ikke noen rettigheter, men vi opptrer begge to som om han var pappaen til gutten. Vi drøfter oppdragelse, på godt og vondt, planlegger bursdager sammen etc. Han gjør ingen forskjell på barna. Man trenger ikke at stefar har rettigheter for å velge og leve som en vanlig familie og for at han skal ha noe å si. Det holder med fornuftige voksne og godt samarbeid.

 

 

Anonymous poster hash: 4eab3...7a5

Lh?

 

 

Anonymous poster hash: 3c92b...ffa

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI, men har spørsmål fordetom.

 

Hvis BF har skrevet under papiret, men ikke har samvær eller foreldreansvar - hva er sjansen for at stefar får adoptere?

 

BF blir garantert å nekte fordi han virkelig har et hat mot meg. Har tidligere vunnet i retten der BF ikke får ha foreldreansvar og ikke får ha noe samvær med henne. Han har heller ikke sett henne siden hun ble født.

 

Nå er jenta 6,5 år gammel og jeg og stefar er gift. Tror dere dette kan gå igjennom? Stefar ser på henne som sin egen og har vært der siden hun ble født.

 

Anonymous poster hash: 4162b...f34

[Anonym bruker]

Den ultimate kjærlighetserklæring...mannen er blitt så glad i dere og vil adoptere ditt barn - og dere får det til å bli noe negativt? Om HI ikke elsker denne mannen forstår jeg, men om hun gjør...hvorfor hindre datteren i å føle seg 100% elsket at stefaren?

Anonymous poster hash: b05b8...300

[Anonym bruker]

 

Tror dere i det minste må være gift faktisk. Her vurderte jeg det også en stund. Det endte ikke slik og forholdet er nå slutt. Men sønnen min kaller stefar for pappa fortsatt og stefar har samvær med min sønn på lik linje som vår felles datter. Ok,så har han juridisk ikke noen rettigheter, men vi opptrer begge to som om han var pappaen til gutten. Vi drøfter oppdragelse, på godt og vondt, planlegger bursdager sammen etc. Han gjør ingen forskjell på barna. Man trenger ikke at stefar har rettigheter for å velge og leve som en vanlig familie og for at han skal ha noe å si. Det holder med fornuftige voksne og godt samarbeid.

 

 

Anonymous poster hash: 4eab3...7a5

Lh?

 

 

Anonymous poster hash: 3c92b...ffa

Som i navnet mitt? Nei,verken L eller H.

 

Anonymous poster hash: 4eab3...7a5

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI, men har spørsmål fordetom.

 

Hvis BF har skrevet under papiret, men ikke har samvær eller foreldreansvar - hva er sjansen for at stefar får adoptere?

 

BF blir garantert å nekte fordi han virkelig har et hat mot meg. Har tidligere vunnet i retten der BF ikke får ha foreldreansvar og ikke får ha noe samvær med henne. Han har heller ikke sett henne siden hun ble født.

 

Nå er jenta 6,5 år gammel og jeg og stefar er gift. Tror dere dette kan gå igjennom? Stefar ser på henne som sin egen og har vært der siden hun ble født.

 

Anonymous poster hash: 4162b...f34

Fra bufdir.no: Samtykke fra den som har foreldreansvar for barnet er et absolutt vilkår for å kunne gjennomføre en adopsjon.

 

Men hvis far ikke har foreldreansvar så burde det gå fint.

 

Anonymous poster hash: 23f07...620