Anonym bruker Skrevet 27. september 2015 #1 Skrevet 27. september 2015 Vi sliter med nattesøvnen til minsten, han har ennå ikke sovet natta gjennom. Skal sies han ble bortskjemt lenge med samsoving og amming, men så har vi virkelig prøvd å venne han til egen seng og rom. Prøvd hardt med å trøste og gå inn, kutte puppen, men han holder det gående så ofte at vi begge blir fullstendig på felgen. Ender som regel med at han får amme i tre-firetiden (selv om vi har klart en natt uten og uten at det hjalp). Er det noen som har vært i samme situasjon som kan gi noen råd og trøst? Er så slitne og frustrerte! Anonymous poster hash: d1ab8...ac3
Aminaah Skrevet 27. september 2015 #2 Skrevet 27. september 2015 Jeg kan gi deg en god klem. Vår på 18 mnd holder også på sånn om nettene... Men send gjerne pm hvis du vil dele erfaringer
Mamma.til.en.2013 Skrevet 27. september 2015 #3 Skrevet 27. september 2015 Vår var 2 år og 2 mnd før han sov natten gjennom uten at vi måtte putte smokken i. Hold ut. Det går over! Til slutt!
Anonym bruker Skrevet 27. september 2015 #4 Skrevet 27. september 2015 Vi sliter med nattesøvnen til minsten, han har ennå ikke sovet natta gjennom. Skal sies han ble bortskjemt lenge med samsoving og amming, men så har vi virkelig prøvd å venne han til egen seng og rom. Prøvd hardt med å trøste og gå inn, kutte puppen, men han holder det gående så ofte at vi begge blir fullstendig på felgen. Ender som regel med at han får amme i tre-firetiden (selv om vi har klart en natt uten og uten at det hjalp). Er det noen som har vært i samme situasjon som kan gi noen råd og trøst? Er så slitne og frustrerte! Anonymous poster hash: d1ab8...ac3 Ja, på vår yngste. Eldste våknet også mye, men ikke hver 1,5 time.. Eldste sov etter han fikk alle tennene. Med yngste brukte jeg boka "sove uten gråt". Det fungerte på et vis, men det tok lang tid - fire uker kanskje, og fortsatt våknet han 3-5 ganger etter han var lagt for kvelden. Jeg ammet han på natt til han var året. Mannen min tok avvenningen og det var mye gråt.. Tok vel to uker. Og det hjalp lite på oppvåkningene. Da han var 18 måneder fikk han astmamedisin og gikk fra 3-5 oppvåkninger til å ha noen få netter hvor han sov rundt, en del netter hvor han bare våknet 2-3 ganger. Enkelte netter våknet han mye og kunne ha oppvåkninger som varte i to-tre timer. Da gråt han mye. Slike netter hadde han vel egentlig hele veien. Han har fått en del ventoline på natta og sovner da raskt og sover enten hele natta eller tre-fire timer. Når han nå var tre år fikk han dren og etter det har han mange netter han sover rundt, har aldri lange våkenperioder (med mindre han er syk) og har aldri skriketokter. Min erfaring er at med barn er livet en evig ørske av søvnmangel, hodepine og konstant søtsug. Anonymous poster hash: 344cc...eca
Anonym bruker Skrevet 27. september 2015 #5 Skrevet 27. september 2015 Hvordan kan du si at dere har gjort ham "bortskjemt" ved samsoving og amming? Det er da helt naturlige behov hos et barn?? Ring sovekarin. Gå på sovekarin.no Anonymous poster hash: d4285...553
Anonym bruker Skrevet 27. september 2015 #6 Skrevet 27. september 2015 Bruker han smokk? Prøv å ha en flaske med vann ved senga hans og prøv å lære han å drikke av den selv. Det gjorde bestemor med tanta mi, og de fikk til slutt sove om natta. Anonymous poster hash: ca52e...0cb
lowe+spire Skrevet 27. september 2015 #7 Skrevet 27. september 2015 Du kan trøste deg med at det går over til slutt:-) Vårt barn sov ikke natta gjennom før nå i sommer da han fylte tre.. Vi prøvde alt mulig for å få han til å sove (legetimer, timer og råd på helsestasjonen, div. Medisiner (ikke sovemedisin) osv), men endte til slutt opp med å gjøre det som fungerte sånn noen lunde greit for alle, og det var at han fikk komme inn i vår seng om han våknet på natta.. Det er klart at jeg og mannen hadde sove bedre om han ikke lå der, men litt dårlig søvn er bedre enn null søvn :-) nå kommer han inn innimellom og legger seg mellom oss, men noen ganger sover han hele natten i egen seng.. Jeg synes det ble lettere å takle at han er en slik som ikke trenger så mye søvn, når jeg sluttet å bruke masse tid og energi på å finne ut hvordan man skal få de til å sove bedre. Man blir bare så uendelig frustrert og føler seg så mislykket når ingenting funker! Drikk kaffi og hold ut, småbarnperiodem varer jo ikke evig :-) dessuten så blir man ikke bortskjemt på kos ;-)! Ps: dette med dårlig søvn har vært god prevensjon på meg og mannen, og nå som han endelig ser ut til å sove bedre er vi gravid med nummer to:-) jeg som alltid hadde lyst på tette barn, får nå barn med 3,5 år mellom (ikke akkurat tette søsken, men men) :-P får håpe neste mann sover bedre, hvis ikke blir det med kun to :-P
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå