Anonym bruker Skrevet 27. september 2015 #1 Skrevet 27. september 2015 Hvordan takler barna bruddet? Hvordan takler du tiden uten barna? Hvordan takler barna å bytte bosted hver uke? Anonymous poster hash: 1d069...9a5
Anonym bruker Skrevet 27. september 2015 #2 Skrevet 27. september 2015 De tok bruddet utrolig bra. Jeg gikk litt på veggene i starten,men nå går det bra. Er 1 år siden bruddet. Litt slitsomt synes barna å flytte hver uke. Nå ses vi gjerne litt selv om det ikke er riktig uke. Anonymous poster hash: 74f56...93f
Anonym bruker Skrevet 27. september 2015 #3 Skrevet 27. september 2015 Er det tungt/krevende å ha barna alene over tid? Anonymous poster hash: 1d069...9a5
Anarkali Skrevet 27. september 2015 #4 Skrevet 27. september 2015 Vi gikk fra hverandre for snart 8 år siden og hun er nå 11 år. Hun var hos han annenhver helg og annenhver onsdag frem til i vår. Da hadde hun og pappaen ytret ønske om at hun ønsket å være med han litt mer. Han er en super pappa og samarbeidet mellom oss fungerer veldig bra så eneste grunn for meg til å si nei hadde vært av egoistiske grunner. Det er tomt og kjedelig den uken hun ikke er hjemme men jeg er takknemlig for det nære forholdet hun har til oss begge.
Anonym bruker Skrevet 27. september 2015 #5 Skrevet 27. september 2015 Kjæresten min har barna annenhver uke.. Han sliter litt med tomhet med det samme han levere de, men det går bra. Uka går unna og han stiller opp på aktivitetene barna er med på så ser de jo litt mer. Virke som barna hans tar det fint også med annenhver uke. Anonymous poster hash: 5d59d...6d7
Anonym bruker Skrevet 27. september 2015 #6 Skrevet 27. september 2015 Samboeren min savner barna mye når de er hos mor, men vil helst ikke snakke om det. Minste barnet tok skilsmissen tilsynelatende veldig bra, men får av og til et slags vemod over seg. Tror hun har sørget på en "usynlig" måte, dvs utad alt greit, men mange tanker og følelser inni seg. Eldste tok det veldig tungt. Gråt veldig mye det første året. Gråter sjeldnere nå, men savner ofte moren når han er her. Tror ikke mor vet hvor tungt han egentlig har tatt det at hun flyttet ut. For hans del er jeg redd for at 50/50 ikke er en bra fordeling, han trenger mor mer enn halvparten av tiden og han er veldig sår rundt samværsbytte. Minste takler 50/50 veldig greit, synes det er superkjekt å være både her og der og savner ikke noen. Anonymous poster hash: d29ba...237
Anonym bruker Skrevet 27. september 2015 #7 Skrevet 27. september 2015 Det gikk kjempe bra, og ungene tok det ganske bra til å være henholdsvis 11 og 8 år. Det har sikkert med å gjøre at vi hadde en samtale hvor alle var tilstede, og forklarte dem situasjonen, og understreket at det ikke var deres skyld. Og selv om vi ikke skulle bo i lag lenger, kom vi til å være venner for det:) Eksen og jeg ble også enige med hverandre at vi skal unngå enhver tid å snakke stygt om hverandre når ungene er tilstede. Da får vi ta det etter år ungene har lagt seg. For å unngå mye flytting frem og tilbake på ungene, fant vi ut at vi skulle ha to uker hver. Og den ordningen fungerer utmerket for oss alle. De ukene ungene er hos meg, kjører far ungene på treninger, kamper o.l. De ukene de er hos far, er det jeg som skal ut og farte med dem Da kan den andre partner bruke tida til husarbeid, utføre innkjøping, ha litt egen tid osv. Så slipper vi å savne ungene sårt når vi ikke har dem. Anonymous poster hash: 63dec...ad3
Anonym bruker Skrevet 27. september 2015 #8 Skrevet 27. september 2015 Det gikk kjempe bra, og ungene tok det ganske bra til å være henholdsvis 11 og 8 år. Det har sikkert med å gjøre at vi hadde en samtale hvor alle var tilstede, og forklarte dem situasjonen, og understreket at det ikke var deres skyld. Og selv om vi ikke skulle bo i lag lenger, kom vi til å være venner for det:) Eksen og jeg ble også enige med hverandre at vi skal unngå enhver tid å snakke stygt om hverandre når ungene er tilstede. Da får vi ta det etter år ungene har lagt seg. For å unngå mye flytting frem og tilbake på ungene, fant vi ut at vi skulle ha to uker hver. Og den ordningen fungerer utmerket for oss alle. De ukene ungene er hos meg, kjører far ungene på treninger, kamper o.l. De ukene de er hos far, er det jeg som skal ut og farte med dem Da kan den andre partner bruke tida til husarbeid, utføre innkjøping, ha litt egen tid osv. Så slipper vi å savne ungene sårt når vi ikke har dem. Anonymous poster hash: 63dec...ad3 Fantastisk <3 Anonymous poster hash: 1d069...9a5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå