Mannen er ulykkelig mens jeg er lykkelig

[Anonym bruker]

Vi har for  noen måneder siden fått vårt tredje barn, noe jeg stortrives med.
Joda, det er til tider veldig stress, men det var jeg forbered på.

Å gå fra 1 barn til 2 barn merket jeg ikke så veldig, men å gå fra 2 til 3 var en enorm forskjell, nå er det logistikk på høyt  nivå, og det krever sine to foreldre.

Problemet er at jeg er mer eller mindre alene.

 

For selv om jeg stortrives i rollen som mo når, så er det ikke slik med faren, han mistrives helt enormt og det er tydelig ovenfor barna. Han klager og sukker høylytt konstant, og trekker seg vekk, noe som ikke er så lett fordi det alltid er behov for hans hjelp.

Jeg prøver å gjøre så mye som mulig for å avlaste ham og håper virkelig det bare en er periode han n er inne i.

 

Jeg gjør så mye som mulig, lar han sove lenge i helgene, rydder huset tar meg av alle ungene, mer enn før minsten ble født, jeg ordner det aller meste, tvinger far i huset til å gjøre noe inni mellom, men da er det så mye sukking at det er vondt å være tilstedet.

 

Jeg tviler på at mannen merker alt jeg gjør, hvor mye det er for meg å gjøre, for jeg prøver å ikke si så mye om det akurat nå, han er tydelig på en dårlig plass.

Og mange vil nok være uenlige, at eg må få ham til å handle, få ham til å være mer aktiv, men jeg er så redd det vil slå uheldig ut.

Og mest av alt gjør jeg det for barna, for jeg vet jeg klarer p ta eg av alle 3 (pluss min fjerde voksne sønn) helt fint, men jeg kan på ingen måte bo alene å klare meg  helt selv.

 

Men det begynner å ta på nå, at han så tydelig ikke vil være med ungene.
Ellers så har han alltid vært en god far, men han har alltid fått perioder hvor han må trekke seg litt vekk og dyrke seg selv litt, men ikke som nå, nå er det ille,.

 

Noen som har opplevd dette?

Anonymous poster hash: def20...4bb

[Anonym bruker]

Du klarer å bo alene om du må.

 

Anonymous poster hash: 946f4...be2

[Anonym bruker]

Jada, bor med en slik mann selv. Som bare spiller og gjør det han vil, vil ikke jobbe eller rydde hus, gidder ikke å være med på noe av familieaktiviteter. Jeg tror at du gjør mannen bjørnetjeneste ved å ta alt av husarbeid, unger og høre på denne evinnelige kranglinga. Jeg er i en situasjon der jeg egentlig ikke kan forlate mannen, men det kan du. For det første: SLUTT å vaske klærne hans, lage middag til han og gjøre andre ting for ham. Han er ikke verdt det. Hvis han da klager eller ikke bedrer seg så drar du. Du har det bedre (og vil ha det lettere) som alenemor. Da slipper du å ha forventninger og bli skuffet hele tiden, du kommer til å gjøre alt selv fordi du MÅ, ikke fordi en annen ansvarlig i huset ikke gidder.

Anonymous poster hash: 8b42e...0cc

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke spekulere i om jeg hadde klart meg eller ikke klart meg alene, måtte jeg så jo, det skulle nå godt.
Men det er ikke svaret på dette, føler det så lett er svaret her inne "Forlat ham, du klarer deg alene..".

Han er jo som regel ikke som dette, og  dette tredje barnet vårt var ønsket, men for meg så virker det som om han har fått en mild depresjon ( jeg er selv bipolar og føler meg trygg på symptomer på depresjon), men bare en mild depresjon, som kan være ille nok.

Jeg håper ihvertfall ikke det vedvarer, håper han tar seg i nakken og gjør noe med det.

 

Jeg hadde et alvorsord med han nå nettopp og han syns jo ikke det er greit selv, og han skjerpet seg, men for hvor lenge?

 

HI

Anonymous poster hash: def20...4bb

[Anonym bruker]

 

Jeg vil ikke spekulere i om jeg hadde klart meg eller ikke klart meg alene, måtte jeg så jo, det skulle nå godt.

Men det er ikke svaret på dette, føler det så lett er svaret her inne "Forlat ham, du klarer deg alene..".

 

Han er jo som regel ikke som dette, og  dette tredje barnet vårt var ønsket, men for meg så virker det som om han har fått en mild depresjon ( jeg er selv bipolar og føler meg trygg på symptomer på depresjon), men bare en mild depresjon, som kan være ille nok.

Jeg håper ihvertfall ikke det vedvarer, håper han tar seg i nakken og gjør noe med det.

 

Jeg hadde et alvorsord med han nå nettopp og han syns jo ikke det er greit selv, og han skjerpet seg, men for hvor lenge?

 

HI

 

Anonymous poster hash: def20...4bb

 

 

 

Men du som bipolar vet jo hvordan det er og at man ikke kan drite i unger og husarbeid i månedsvis fordi man er litt deprimert - tipper at du tok like mye ansvar under dine depressive episoder som nå. Og du får sikkert hjelp for sykdommen din? Man kan ikke bare si at jeg er deprimert, men jeg orker ikke å ta imot hjelp, istedet for overlater jeg alt ansvaret hjemme på partner og koser meg med det.

 

Anonymous poster hash: 8b42e...0cc

[Anonym bruker]

Min eks var sånn. Akk, uff, sukk, stønn. Kun glimtvis forståelse for at han selv faktisk hadde det MYYYYE lettere enn jeg, fordi jeg overtok alle oppgaver han ikke maktet (75% av alt som skulle gjøres.)

Jeg skjønte at det var en fase, mens han opplevde det som et lodd og en straff han var dømt til. Vi er ikke sammen i dag, mest fordi hans navlebeskuende dyrking av selvmedlidenheten gjorde ham til en slem pappa.

Søk hjelp. Få noen utenforstående til å gi ham en kald og rasjonell analyse av hva han driver med og hvor mye han svikter sin familie. Det er håp hvis du tar det nå. Menn kan også få barseldepresjon!

 

Anonymous poster hash: 4ef11...b85

[Anonym bruker]

Ikke slutt med å vaske klær osv det fører bare til mer konflikter.

 

Vi prater best på kvelden, i mørket etter at vi har lagt oss. Da er det enklere å tenke før man svarer, man trenger ikke møte blikket og msn er nær nok til en klem eller stryk over hånda!

 

Prat med han på en hyggelig måte. Litt sånn "jeg ser du ikke har det så greit for tiden, hva plager deg" osv. Ikke ta det når du er sur og vil han skal få ting gjort. Ikke vær anklagende, men åpen for å lytte, samtidig som du er bestemt på at det må en endring til.

 

En tur til legen for å sjekke jern og diverse? Hvilke oppgaver i hus og heim vil han ha?

Hvorfor vil han ikke være mer med barna?

 

Prat sammen!

 

Kan det hende han har behov for en guttetur med kompiser, trener han? Begge vi to er slik at vi trenger et avbrekk av og til, både fra barn og hverandre. En hyttetur med venninner/kompiser er fantastisk.

 

Anonymous poster hash: df180...3c8

[Anonym bruker]

Ikke slutt med å vaske klær osv det fører bare til mer konflikter.

 

Vi prater best på kvelden, i mørket etter at vi har lagt oss. Da er det enklere å tenke før man svarer, man trenger ikke møte blikket og msn er nær nok til en klem eller stryk over hånda!

 

Prat med han på en hyggelig måte. Litt sånn "jeg ser du ikke har det så greit for tiden, hva plager deg" osv. Ikke ta det når du er sur og vil han skal få ting gjort. Ikke vær anklagende, men åpen for å lytte, samtidig som du er bestemt på at det må en endring til.

 

En tur til legen for å sjekke jern og diverse? Hvilke oppgaver i hus og heim vil han ha?

Hvorfor vil han ikke være mer med barna?

 

Prat sammen!

 

Kan det hende han har behov for en guttetur med kompiser, trener han? Begge vi to er slik at vi trenger et avbrekk av og til, både fra barn og hverandre. En hyttetur med venninner/kompiser er fantastisk.

 

Anonymous poster hash: df180...3c8

 

 

Jada, bare fortsett å vaske klærne hans, frita ham fra alle oppgaver og endatil send ham på tur med kompiser! Som belønning for at han er lat og ekkel! Forstår ikke dere at menn som oppfører seg som dette, uansett grunn, ikke kommer til å slutte hvis kona godtar at de ikke gjør noen ting? De fleste menn er skapninger som liker komfort. Slipper man unna ved å ikke gjøre en dritt så får man heller ikke motivasjon til å begynne å ta i et tak. Og mister respekten for dama si som er dørmatte og ikke tør å si fra. Hadde det vært en dame som skrev at hun ikke gadd å finne på noe med barna, ikke vaska hus og bare klagde og sytet, ville hun få 99% av svar om at hun bør la mannen gå og finne seg en snill dame, og at hun er en ordentlig lat bitch. Men mannfolk, nei, de skal forståes ihjel, avlastes og fritas for alt ansvar.

 

Anonymous poster hash: 8b42e...0cc

[Anonym bruker]

Det snakkes ikke så mye om at menn kan bli deprimert ifm. svangerskap og nytt barn - på samme måte som mødre kan får svangerskapsdepresjon og depresjon etter fødsel. Men det skjer. Virker som om mannen din kanskje har fått en slik depresjon?!

 

Snakk med ham, selv om han er deprimert så kan han ikke trekke seg unna plikter, ungene, deg - familien sin - slik han gjør nå. Han er nå trebarnspappa, han er voksen, og da må han sørge for å skaffe seg hjelp når han ikke lenger greier å fungere i hverdagen.

 

Krev at han oppsøker hjelp! Men snakk med ham på en ordentlig måte om det. Du er bipolar, du har mye erfaring, og det kan også være med på å ufarliggjøre det mannen går gjennom nå for ham selv. Regner med at du har tatt ansvar og gått i behandling når det har vært nødvendig, da kan mannen din gjøre det samme. Still krav til ham på dette området.

 

 

 

Anonymous poster hash: 82cb7...e85

[Anonym bruker]

...du høres kjempelykkelig ut! 🙈

 

Anonymous poster hash: 72b72...a26

[Anonym bruker]

Hva med å leie inn litt hjelp utenfra? Hvis dere har råd?

Jeg jobber som 'husmorvikar' hos noen som har økonomi til det. Gjør småting i huset, baker og lager mat når jeg er der. Ikke vasking da. Både de og jeg stortrives med ordningen 😊

 

Anonymous poster hash: 86012...d8d

[Anonym bruker]

 

 

Ikke slutt med å vaske klær osv det fører bare til mer konflikter.

 

Vi prater best på kvelden, i mørket etter at vi har lagt oss. Da er det enklere å tenke før man svarer, man trenger ikke møte blikket og msn er nær nok til en klem eller stryk over hånda!

 

Prat med han på en hyggelig måte. Litt sånn "jeg ser du ikke har det så greit for tiden, hva plager deg" osv. Ikke ta det når du er sur og vil han skal få ting gjort. Ikke vær anklagende, men åpen for å lytte, samtidig som du er bestemt på at det må en endring til.

 

En tur til legen for å sjekke jern og diverse? Hvilke oppgaver i hus og heim vil han ha?

Hvorfor vil han ikke være mer med barna?

 

Prat sammen!

 

Kan det hende han har behov for en guttetur med kompiser, trener han? Begge vi to er slik at vi trenger et avbrekk av og til, både fra barn og hverandre. En hyttetur med venninner/kompiser er fantastisk.

 

Anonymous poster hash: df180...3c8

 

Jada, bare fortsett å vaske klærne hans, frita ham fra alle oppgaver og endatil send ham på tur med kompiser! Som belønning for at han er lat og ekkel! Forstår ikke dere at menn som oppfører seg som dette, uansett grunn, ikke kommer til å slutte hvis kona godtar at de ikke gjør noen ting? De fleste menn er skapninger som liker komfort. Slipper man unna ved å ikke gjøre en dritt så får man heller ikke motivasjon til å begynne å ta i et tak. Og mister respekten for dama si som er dørmatte og ikke tør å si fra. Hadde det vært en dame som skrev at hun ikke gadd å finne på noe med barna, ikke vaska hus og bare klagde og sytet, ville hun få 99% av svar om at hun bør la mannen gå og finne seg en snill dame, og at hun er en ordentlig lat bitch. Men mannfolk, nei, de skal forståes ihjel, avlastes og fritas for alt ansvar.

 

Anonymous poster hash: 8b42e...0cc

Man må jo selvsagt finne en løsning der begge deler på oppgavene hjemme. Jeg mener at å streike, slutte plutselig å vaske klær og så gå og irritere seg løser ikke problemet. Det høres ut som om mannen egentlig er en oppegående mann som har endret seg den siste tiden.

 

Da prater man sammen. Man går ikke til streik uten å prøve å løse problemet.

 

Min mann er en oppegående mann dom alltid har tatt dem i husarbeid, matlaging og er flink med barna. Er jeg en helg på venninnetur kommer jeg alltid hjem til nyvasket hus, der ungene har både fått sunn mat og vært ute på tur.

 

Hadde mannen min plutselig endret seg ville det jo vært noe galt. Men om mannen i utgangspunktet er en barnslig fyr som prioriterer spilling foran familie, ja da hadde jeg jo flyttet ut/eller streiket.

 

Så om hi sin mann er lik min ville jeg tatt en lang prat med han, sendt han på tur med kompiser en helg for å få energi og få savnet oss litt og sammen lagt en plan! Min mann hadde gjort akkurat det samme for meg!

 

Det betyr selvsagt ikke at han kan la være å ta del i forpliktelsene man har i familielivet.

 

Anonymous poster hash: df180...3c8

[Anonym bruker]

Overskriften passer ikke helt til innlegget. Du høres ikke nevneverdig lykkelig ut.

 

Anonymous poster hash: d252c...5a0

[Anonym bruker]

Hvordan kan du være sååå lykkelig når han er så ulykkelig og dere står i denne "dritten" sammen?

 

Anonymous poster hash: 35d32...2f6