Gå til innhold

Dumt av meg å bli lei meg for dette??


Anbefalte innlegg

Skrevet

En veldig nær venninne av meg fikk baby for tre mnd siden. Bor et godt stykke unna hverandre. Når jeg var i samme by var jenta 1mnd og jeg spurte om å få komme innom med presang og hilse på. Men det passet ikke, da de trengte tid for seg selv.

Greit nok d tenkte jeg. Nå er de her i helgen hvor vi vokste opp men siden de kun skulle være her i to dager ble d ikke tid til at jeg kunne komme innom med en presang. Da skulle hun gi beskjed om det ble tid. Ikke hørt noe så nå sender jeg bare oppmerksomheten i posten.

Kjenner jeg blir litt lei meg 😔

 

Anonymous poster hash: a117c...c43

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Skjønner deg godt jeg. Har liknende opplevelser selv jeg...

 

Anonymous poster hash: 3ba9a...9f2

Skrevet

Jeg tror ikke du trenger å omtale henne som "nær venninne" lenger.

 

Anonymous poster hash: 58c0c...bd2

Skrevet

Det er lov å bli lei seg, men det kan være en grunn for det. Har en venninne som fikk fødselsdepresjon som ikke orket å treffe noen andre enn barnets besteforeldre det første halvåret. Hun snakket heller ikke med andre og de få gangene hun gjorde det, nevnte hun ikke noe om depresjonen. I ettertid har hun vært veldig ærlig og sagt hvorfor det var sånn og hun et fortsatt en nær venninne.

 

Anonymous poster hash: 7a127...3e9

Skrevet

En veldig nær venninne av meg fikk baby for tre mnd siden. Bor et godt stykke unna hverandre. Når jeg var i samme by var jenta 1mnd og jeg spurte om å få komme innom med presang og hilse på. Men det passet ikke, da de trengte tid for seg selv.

Greit nok d tenkte jeg. Nå er de her i helgen hvor vi vokste opp men siden de kun skulle være her i to dager ble d ikke tid til at jeg kunne komme innom med en presang. Da skulle hun gi beskjed om det ble tid. Ikke hørt noe så nå sender jeg bare oppmerksomheten i posten.

Kjenner jeg blir litt lei meg

 

Anonymous poster hash: a117c...c43

 

 

Hadde ikke giddet å ha slike venninner. Og du over, hvis man har fått fødselsdepresjon så forteller man vel om det til en NÆR venninne og ikke bare sier at det aldri passer å sees?

Skrevet

 

 

En veldig nær venninne av meg fikk baby for tre mnd siden. Bor et godt stykke unna hverandre. Når jeg var i samme by var jenta 1mnd og jeg spurte om å få komme innom med presang og hilse på. Men det passet ikke, da de trengte tid for seg selv.

Greit nok d tenkte jeg. Nå er de her i helgen hvor vi vokste opp men siden de kun skulle være her i to dager ble d ikke tid til at jeg kunne komme innom med en presang. Da skulle hun gi beskjed om det ble tid. Ikke hørt noe så nå sender jeg bare oppmerksomheten i posten.

Kjenner jeg blir litt lei meg

 

Anonymous poster hash: a117c...c43

 

Hadde ikke giddet å ha slike venninner. Og du over, hvis man har fått fødselsdepresjon så forteller man vel om det til en NÆR venninne og ikke bare sier at det aldri passer å sees?

Ikke nødvendigvis når det er vanskelig å i det hele tatt prate med andre. Eneste måten vi fikk kontakt med henne var å sende mail, evt meldinger. Og vi skjønte selvfølgelig hva som var problemet lenge før hun fortalte det

 

 

Anonymous poster hash: 7a127...3e9

Skrevet

Har litt samme opplevelse selv, hadde kjøpt gave og ville besøke en venninne som hadde fått baby. Hun sa de ikke var hjemme den dagen, så jeg bestemte meg for å henge gaven på døra (bor ikke på samme sted, og skulle reise hjem igjen). Ble veldig pinlig da det viste seg at hun var hjemme likevel og hadde besøk av noen andre...

 

Anonymous poster hash: 68f0d...00d

Skrevet

Jeg tenker at dette kan være en tung tid for mor (og far), og at de faktisk er så ærlige at de sier at de ønsker og trenger tid for seg selv akkurat nå. Det er en ærlig sak! Det kan ligge mange grunner bak; lite søvn, samlivsvansker, depresjon, usikkerhet rundt foreldrerollen osv. 

Jeg skjønner at du blir lei deg, men mener at du ikke må tenke at vennskapet ikke lenger er så nært som det pleide. Gi henne tid, selv om du ikke synes det er ok. I denne situasjonen er det de nybakte foreldrene som bestemmer.



Anonymous poster hash: d2df1...2b1
Skrevet

Det er ikke alltid det passer, selv om man er nære venninner. Ingenting å ta på vei for.

 

Anonymous poster hash: ea1d9...6e6

Skrevet

 

Jeg tenker at dette kan være en tung tid for mor (og far), og at de faktisk er så ærlige at de sier at de ønsker og trenger tid for seg selv akkurat nå. Det er en ærlig sak! Det kan ligge mange grunner bak; lite søvn, samlivsvansker, depresjon, usikkerhet rundt foreldrerollen osv.

 

Jeg skjønner at du blir lei deg, men mener at du ikke må tenke at vennskapet ikke lenger er så nært som det pleide. Gi henne tid, selv om du ikke synes det er ok. I denne situasjonen er det de nybakte foreldrene som bestemmer.

 

Anonymous poster hash: d2df1...2b1

Helt enig.

 

Jeg ville ventet med å sende pakken i posten. Jeg fikk barselgaver i flere mpneder etter fødsel,fordi folk ville gi det personlig

Skrevet

Er du sikker på at det er gjensidig at dere er venninner? Kanskje var hun en bedre venn for deg enn motsatt?! Samtidig kan det være helt andre grunner også, en fødselsdepresjon f.eks...

 

Anonymous poster hash: d993e...1fa

Skrevet

Ingenting å ta på vei for, man er forskjellige etter en fødsel. Og ikke minst er den nyfødte forskjellig. Syns det er en ærlig sak å si at de trenger tid for deg selv. Når hun nå er hjemme på besøk har hun kanskje nok med nærmeste familie, eller har blitt nedrent av mange andre. Er du en nær venninne så respekterer du at hun trenger ro med barnet nå. Opplever du det samme om flere måneder kan du kanskje stille spørsmål ved vennskapets nærhet.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...