Angående å dele rom.

[Anonym bruker]

Lurer på om jeg har gått glipp av noe. Er det virkelig en menneskerett å ha eget rom som barn og ungdom. Da driver vi med barnemishandling for her deler 3 barn på to soverom, det endrer seg litt om hvem som sover sammen. Noen ganger alle sammen i to senger og de er 7, 12 og 15 år helt frivillig. Ikke rart at vi oppdrar en generasjon med bortskjemt mennesker som bare tenker på seg selv. Har selv delt rom med stesøsken og foreldre fordi det ikke var noen andre muligheter. "Der det er hjerterom er det husrom" Er tydeligvis glemt i dag...

 

Anonymous poster hash: dd6f3...94d

[Anonym bruker]

Ingen menneskerett å ha eget rom nei. Likevel kan en ikke sammenligne søsken og stesøsken.

 

Anonymous poster hash: a55b9...1bf

[Anonym bruker]

Ja men du skriver jo det er frivillig. Ikke tenåringer som plutselig får en liten stebror påtvunget seg i sin private sfære.

 

Anonymous poster hash: 5e584...253

[Modesty Blaise.]

Enig med resten her. Det å dele rom er i utgangspunktet ikke et problem. Problemet er jo mer at man får en helt ny familie å forholde seg til, og i tillegg må man bo opp på hverandre.

Det er vanskelig nok å skulle dele mamma eller pappa med andre, få nye "søsken" få snudd verden opp ned. Da er det viktig med et eget rom som er privat, og som man kan styre selv...

[Anonym bruker]

Ser du virkelig ikke forskjellen selv?

 

Dessuten nekter jeg å tro at en 15 åring og en 7 åring stortrives med å dele på rommet. Greit å sove på samme rom, men når begge har venner på besøk eller minste vil leke og eldste gjør lekser osv.

 

Anonymous poster hash: a21a1...61b

[Anonym bruker]

Her deles det også på rommene.

Ble begått mange feil før i tiden, hvor de både delte rom og senger...

 

 

 

Anonymous poster hash: a6814...956

[Anonym bruker]

Her deler stesøsken rom. To gutter på 4 og 10 år,det har de gjort i 3 år. 10 åringen har fått tilbud om eget rom,men han vil ikke ennå. Rommet står hvertfall klart.

 

Selv om det er 6 år mellom de,har 10 åringen stor omsorg for lillebroren sin, og elsker å leke med han. Han leser for han hver kveld,forteller historier og vi hører at de trives med hverandre.

 

Anonymous poster hash: 5ea96...612

[Anonym bruker]

Mine tre på ti, åtte og fem deler rom. Vi har ingen andre muligheter, men jeg delte også rom i oppveksten og det var fint. Det var også noe med at jeg ønsker ikke å bygge opp om denne sosiale forventningen om at alle skal ha store, flotte rom i tillegg til tilgang til leilighet over garasjen.

 

Anonymous poster hash: d1e70...4db

[Anonym bruker]

Jeg har også vokst opp med å dele rom, og frem til jeg ble rundt 16 år var det ikke noe stort problem.

 

Men når jeg ser tilbake var jeg jo mye oftere på besøk hos venner enn jeg hadde med venninner hjem, og jeg overnattet mye oftere hos venninner enn jeg hadde venninner på overnatting selv. 

 

Da jeg ble 16 år og fikk min første skikkelige kjæreste var jeg nesten aldri hjemme lenger, skulle jeg og kjæresten sitte sammen med lillesøsteren min og hennes venninner da..... Nei, det skjedde ikke, så fra jeg var 16 til jeg flyttet hjemmefra var jeg stort sett hos venninner og hos kjærester, veldig lite hjemme.

 

Jeg har derfor lyst til å legge bedre tilrette for ungdomstiden til mine barn, fordi jeg ønsker at de skal kunne være hjemme uten å måtte dele sofaen i stuen med meg eller rommet med yngre søsken. Mine gutter på 11 og 14 år har derfor hvert sitt soverom (som ikke er så stort) også har de felles kjellerstue med TV, sofa, overnattingsmuligheter osv. Som regel går det veldig greit at de er flere i kjellerstuen og i helger/ferier velger ofte mine to gutter å sove i kjellerstuen begge to. Men de har mulighet til å trekke seg tilbake og være alene når de ønsker, og de har også innimellom venner på besøk i kjellerstua og jager broren ut så de får være i fred med sine venner. Det fungerer utmerket her og jeg er veldig glad for at vi har mulighet til å gjøre det sånn.

Jeg kjenner vennene til min 14 åring veldig godt, de er her ofte, de overnatter her i helgene, spiser middag her osv. En av de beste kompisene til min sønn overnatter her sikkert en gang i måneden, men min sønn har aldri overnattet hos vennen for vennen deler rom med sin storebror på 17 år. Resultatet er jo at jeg kjenner denne vennen veldig godt, men foreldrene til vennen kjenner ikke min sønn særlig godt....

Anonymous poster hash: d0768...00b